TRUSSEL: Den 20. juli overleverte en mann en sekk med en påstått bombe til en ansatt ved Trondheim Kunstmuseum. De ansatte mottar krisehjelp etter terrortrusselen.

Ansatte får krisehjelp etter terrortrussel

Politiferie forsinker

PST ble varslet da en mann ga «bombe» til ansatte ved Trondheim Kunstmuseum. Gjerningsmannen ble fengslet i to dager, til etter 22. juli. Men så la politiet saken i feriebunken.

16.08.2012 16:16 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no



Alvor. Den 20. juli skulle den mye omtalte 22. juli-utstillingen «Sammen» åpne ved Trondheim Kunstmuseum. Utstillingen tar utgangspunkt er å utforske hva fellesskap kan inneholde når man ikke tenker på nasjon, religion eller etnisitet.

 

Men en etnisk norsk mann i 50-årene ville det annerledes. På åpningsdagen spaserte han rett inn i lokalene og overleverte en ryggsekk til personalet. Han fortalte at det var en bombe i sekken. Opptil 150 ansatte og publikummere ble evakuert. Åpningen måtte utsettes én dag, til 21. juli.

 

«Personalet og institusjonen er sterkt preget av hendelsen. Det er dypt ubehagelig for oss og for personen som mottok sekken,» uttalte museumsdirektør Pontus Kyander til Ny Tid sist uke. Nå viser det seg at saken ikke blir prioritert i Trondheim politidistrikt.

 

– Vi avventer utredning fra politiet, sier Kyander til Ny Tid denne uka.

 

Politiets saksbehandling er avventende. Trusselen ble i juli vurdert som så alvorlig at mannen ble holdt i varetekt til over 22. juli, og PST ble varslet. Men på grunn av ferie vil ikke prosessen rundt en eventuell siktelse fortsette før skoleferien er ferdig, mandag 20. august. Mannen i 50-årene ble pågrepet og har tilstått de faktiske forhold.  

 

FLAGG: PST ble varslet om terrortrusselen mot Trondheim Kunstmuseum rett før 22. juli. Norske medier valgte isteden å problematisere at dette rød-rosa flagget, i museets farger, hang ved inngangen. FOTO: TKM

 

– Saken er ferdig etterforsket og levert politijurist Overby. Den ligger i en rekke hos Overby til han er tilbake fra ferie, forteller etterforskningsleder Geir Ove Momyr i Sør-Trøndelag politidistrikt til Ny Tid.

 

Ny Tid får opplyst at denne juristen ikke er tilbake fra sommerferie før mandag 20. august.

 

Undrende til politiet

 

De ansatte ved Trondheim Kunstmuseum reagerer på tidsbruken og prioriteringene til politiet:

 

– For oss er saken høyst alvorlig, og vi stiller oss undrende til politiets saksbehandling, sier Kyander.

 

Ny Tid får fra pressekontakt Marius Meli opplyst at de ansatte ved kunstmuseet har fått tilbud om, og mottatt, krisehjelp fra helsevesenet etter hendelsen. Fra politiet har museet hørt mindre.

 

Mannen som leverte sekken 20. juli forsvant først i kaoset som oppstod, men ble senere pågrepet av politiet. Han ble holdt i arresten i to dager.

 

– På grunn av den skjerpede sikkerheten rundt 22. juli-markeringen to dager etter, ble mannen holdt i varetekt til morgenen den 23. juli, opplyser etterforskningsleder Momyr ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

 

– Utøya-forbindelse

 

Museumsdirektør Kyander har forståelse for at gjerningsmannen ble hold i varetekt så lenge.

 

– Vi har også tenkt på sammenhengen mellom bombetrusselen og årsmarkeringen for attentatet i Oslo og massakren på Utøya. Det er vanskelig å se sakene isolert fra hverandre, sier Kyander.

 

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), som i likhet med politiet har fått kraftig kritikk i 22. juli-kommisjonens rapport mandag, ble også rutinemessig koblet inn i  bombetrusselsaken mot Trondheim Kunstmuseum.

 

– PST var involvert. Vi ble varslet umiddelbart etter terrortrusselen, forteller Terje Lunde ved PSTs Trondheim-avdeling. Og han tilføyer: – For vår del er vi ferdige med denne saken, sier Lunde i PST.

 

Lite oppmerksomhet

 

Det at en norsk kunstinstitusjon har måtte utsette en åpning på grunn en terrortrussel og en overlevert bombe, sies å være nytt i Norge. Likevel har det vært lite oppmerksomhet om mannen som påsto han hadde en bombe i sekken. Ingen norske aviser, bortsett fra en kortere omtale i Adresseavisen, har siden hendelsen omtalt saken med terrortrusselen mot kunstmuseet.

 

Den 22. juli ble vaktleder Are Løw-Owesen, ved Krimvakta i Sør-Trøndelag politidistrikt, sitert av NTB på at gjerningsmann hadde påstått at det hele – ryggsekken, bombetrusselen og flukten – var en «spøk».

 

– Vi synes det er merkelig at ikke engasjementet var større ut over oppmerksomheten nyhetssaken fikk. Offentlige institusjoner er sårbare i og med at de er åpne for sitt publikum, og dette er et tema det er verdt å debattere, sier Kyander. ■

 

 

 

– Bombetrussel tas ikke på alvor

 

Trondheim Kunstmuseum måtte utsette åpningen av 22. juli-utstillingen «Sammen» da en mann gikk inn og overleverte en «bombe». Men det eneste som vakte reaksjoner i Norge, var at museumsdirektøren ikke vaiet med et norsk flagg. – Utrolig, mener Pontus Kyander.

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

 

– Fram til 23. september kjører dere utstillingen «SAMMEN». Hva er dette, Kyander?


– «SAMMEN» er en internasjonal samtidskunstutstilling som tar utgangspunkt i det som skjedde 22. juli. Ikke i selve hendelsen, men hva et fellesskap kan innebære når man møter trusselen fra en ytre fiende eller ekstrem nasjonalisme.PONTUS-KYANDER Valget av kunstverker og kunstnere er grunnet i tanken om å finne andre symboler og speile andre fellesskap enn de basert på religion, etnisitet og nasjon.
 


– Egentlig skulle utstillingen åpnet 20. juli, to dager før ettårsmarkeringen, men åpningen måtte utsettes i én dag, til 21. juli. Hva skjedde?


– En mann spaserte 20. juli inn i lokalene og overleverte en ryggsekk til en av våre ansatte. Mannen fortalte at det var en bombe i sekken. Vår ansatt gjorde alt riktig, selv om vi aldri har kunne forestilt oss en bombetrussel mot vårt museum. Over 100 ble evakuert fra bygningen og politiet tilkalt. Mannen som leverte sekken forsvant i publikumsmylderet, men ble senere pågrepet av politiet.
 

 

PROVOSERER: – Sannsynligvis er nasjonalstaten, slik vi kjenner den i dag, kun en historisk parentes, uttaler Pontus Kyander. FOTO: TKM


– Hvordan har bombeepisoden preget dere ved kunstmuseet?


– Personalet og institusjonen er sterk preget av hendelsen. Det er dypt ubehagelig for oss og for personen som mottok sekken. Hendelsen gjør også at vi må tenke helt nytt rundt sikkerhet.

 


 – Hva tror du er årsaken til bombetrusselen, fra det som skal være en norsk mann i 50-årene?


– Noen må ha blitt provosert. For meg er det mest naturlig å se handlingen som en kritikk mot utstillingens idé om fellesskap uavhengige av nasjonsgrenser.
 


– I etterkant av hendelsen har det ikke blitt en bombetrusseldebatt, men en flaggdebatt. Hva er historien med flagget?


 – Vi har aldri hatt et flagg på Trondheim Kunstmuseums fasade. Bygningen har manglet flaggstang siden 1989. Da vi fant en stang på loftet fra den tiden bygningen var kunstforening, ble spørsmålet hva som er aktuelt å henge i stangen nå, i 2012. Vi tok fatt i en farge i museets nyoppussede foajeer, en farge kunstneren Gerd Tinglum har laget til oss. Det ble derfor et banner i en lys purpurrød farge, som kan oppfattes som rosa.
 


– Og så ble det debatt, du er nærmest blitt utnevnt til nasjonens folkefiende i Klassekampen?


– Ja, det tok helt av da jeg understreket på Facebook at jeg ikke ville benytte nasjonale symboler på museet – altså ikke noen nasjonalstaters symboler. Utstillingen vår kretser i sin idégrunn omkring det å overskride den nasjonale tenkemåten. Et kunstmuseum i dag er en åpen plass for en offentlig samtale. Vi ønsker å vise våre besøkende den beste kunsten fra hele verden. Jeg mener kunsten er en del av et mye større fellesskap enn det nasjonale. Det som kalles «norsk kunst», er en del av større strømninger og idétradisjoner.
 


– Men kun manglende norsk flagg blir debattert, som på Dagsnytt 18, ikke det at en norsk kunstinstitusjon for vel første gang får overlevert en falsk bombe. Hva tenker du om det?


– Det er trist at dette ikke blir tatt på alvor. Tanken om at en norsk kunstinstitusjon kan rammes av et angrep, er helt ny. Likevel får det lite oppmerksomhet. Det er smått fantastisk at det er flagget som har fått mest oppmerksomhet. Rart at ikke museumspersoner landet rundt fokuserer på det som på lang sikt er det mest urovekkende. Det er åpenbart at det egentlig ikke er flaggdebatten som er viktigst.
 


– Hva forteller dette om Norge?


– Jeg vet ikke om det forteller så mye om Norge. Men det forteller noe om hvor viktig nasjonalsymboler er blitt siden slutten av 1980-tallet. I 1982 flagget Kjartan Slettemark i gult på 17. mai her i Trondheim. Siden den gang har Norge vendt seg mot det nasjonale på bekostning av det internasjonale. Du har samme trend i et land som New Zealand, hvor jeg arbeidet før jeg kom til Norge. På 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var man mye mer internasjonalt orienterte enn man ble i årtiene etterpå. Trenden har snudd.  

 


– Men symboler er jo viktige, og nasjonale fellesskap kan vel også være samlende?


– Da må jeg nesten få snu på spørsmålet ditt, og spørre deg om nasjonale fellesskap er det eneste som finnes? Det finnes veldig mange andre fellesskap der ute som ikke alltid er sammenfallende med det nasjonale. Jeg er en gammeldags humanist, for meg er menneskeverdet et mye mer interessant fellesskap enn det nasjonale.
 


– Ja, hva er egentlig din identitet?


– Jeg er født i Finland, men oppvokst i Sverige. Jeg har bodd mange andre steder i verden siden den gang. Jeg snakker svensk, men føler meg ikke svensk. Jeg identifiserer meg mer ut ifra fellesmenneskelige verdier. Som en motvekt til nasjonalisme, ekstremisme og vold. Jeg er også en nordist – har troen på et styrket samarbeide i Norden og Baltikum. Men jeg er også internasjonalist, jeg tror på nødvendigheten at bryte ned grenser mellom mennesker på alle mulige måter – økonomi, kultur, bevegelighet, etnisitet, selv religion. Kulturell synkretisme står for meg som et ideal, det speiler åpenhet og kapasitet til forandring.
 


– Du mener folk er for lite bevisst hvor konstruert deres nasjonale identitet er?


– Det skader i alle fall ikke å tenke på hvor relativt unge nasjonalsymboler og ikke minst oppslutningen rundt disse er. Arbeiderbevegelsen i Norge sto ikke bak disse før etter krigen. Den sosialistiske bevegelsen med dagens SV og Ap sto lenge for en pragmatisk internasjonalisme. Jeg mener fortsatt at nasjonalstaten både idéhistorisk og i sin realisering er en 1800-tallstanke. Man sier hele tiden at Norge er en ung nasjon, men den er ikke særlig mye yngre enn Italia og Tyskland. Island og Finland er yngre, og alle har gått gjennom enten krig eller okkupasjon i de siste 100 år. Jeg tør påstå at verden kommer å være organisert på andre måter om 100 år enn i dag. Sannsynligvis er nasjonalstaten, slik vi kjenner den i dag, kun en historisk parentes. ■

 

 (Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 17.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
»
»
»
»
LEDER: Folkeønsket (04.04.2014)
»
»
Europas nye land (28.03.2014)
»
Roser omleggingen (28.03.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg