OLJEFONDET: Her er hovedkontoret til Israels sentralbank, «Bank of Israel», som ble grunnlagt i 1954. Bygningen ligger sentralt i Jerusalem, i Givat Ram – eller Sheikh Badr på arabisk. Fra 1. juli har Oljefondets meglere begynt å investere i israelske statspapirer der denne banken er sentral.

Foto: wikicommons

Regjeringen med ny Oljefond-politikk

Inn i Israel

Fra 1. juli ga Finansdepartementet grønt lys for at Oljefondet for første gang kan investere i statspapirene til 10 nye land. Ny Tid presenterer her listen, som inkluderer Israel og Thailand. Samtidig trekker Norge seg ut av Italia og Spania.

10.08.2012 11:38 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no



Obligasjoner. Fredag 10. august blir tallene for 2. kvartal i Statens Pensjonsfond Utland, kjent som Oljefondet, lagt fram. For første gang skal Norges Bank da også opplyse hvilke 10 nye land de nå har gått inn fra 1. juli, samt hvordan de ser på Oljefondets investeringer i disse landenes statsobligasjoner.

 

Norges Bank ønsker inntil fredag ikke si noe mer enn følgende:

 

– Fra 1. juli i år har obligasjoner utstedt i flere nye valutaer blitt inkludert i fondets referanseindeks. I flere av valutaene har vi også tidligere hatt investeringer. For øvrig vil jeg vise til vår pressekonferanse førstkommende fredag, sier kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank.

 

SLYNGSTAD: Oljefondets sjef Yngve Slyngstad varsler at investeringene går ned i null i Italia og Spania. Foto: norges-bank

 

Men fra Finansdepartementet og ekspedisjonssjef Pål Haugerud, i avdeling for formuesforvaltning, får Ny Tid ut listen over de nye landene Norges oljeformue nå skal investeres i. De siste 15 årene har Norge stort sett kun investert i statspapirene til USA, Japan, Australia og vest-europeiske land. Men den nye listen lyder nå slik:

 

Israel, Chile, Mexico, Polen, Sør-Afrika, Tsjekkia, Hongkong, Malaysia, Sør-Korea og Thailand.

 

Ikke alle oppfatter alle disse landene som ukontroversielle, men beslutningen om å inkludere blant annet Israel lå indirekte inne i følgende setning i Regjeringens stortingsmelding 30. mars:

 

«Departementet legger opp til å ta inn alle valutaer som inngår i den BNP-vektede statsobligasjonsindeksen fra indeksleverandøren Barclays Capital.»

 

Finansministeren opplyste da at ti nye land ville bli inkludert, uten å fortelle hvilke land dette var. For første gang anbefaler Regjeringen statsinvesteringer land i framvoksende økonomier.

 

– Stor betydning

 

– Hvor viktig er disse endringene for Norges Bank forvaltning av fondet, Haugerud?

 

– Slike endringer i referanseindeksen har, over en viss tid, stor betydning for fondets investeringer. Finansdepartementet la derfor fram de foreslåtte endringene for Stortinget i slutten av mars og Stortinget behandlet saken i juni. Den 29. juni ble de nye retningslinjer oversendt til Norges Bank. Tilpasningen til den nye referanseindeksen vil skje over tid, forteller Haugerud.

 

Nå i august starter meglerne i Statens Pensjonsfond Utland for fullt å handle i israelske, mexicanske og malaysiske statsobligasjoner på sin jakt etter fortjeneste. Det å gå inn i land utenfor de såkalt vestlige land ble også foreslått i 2008, da ble det imidlertid besluttet å komme tilbake til saken ved et senere tidspunkt. Nå er tidspunktet kommet. Haugerud forklarer:

 

– I årets melding til Stortinget ble det presentert flere endringer i referanseindeksene for aksjer og obligasjoner. Et viktig formål med endringene var å spre risikoen ved fondets investeringer ytterligere, sier Haugerud.

 

Global kursendring

 

Den nye endringen kommer opprinnelig etter en tilrådning fra Norges Bank. Bakgrunnen for beslutningen er, som det heter i stortingsmelding nummer 15 (2010-2011), at «verdens produksjonskapasitet i økende grad befinner seg utenfor Europa.»

 

I mai ble det kjent at Norges Oljefond selger seg ut av europeiske kriseøkonomier som Spania, Portugal og Irland. Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, sa da at dette «bidrar til å forverre eurokrisen». Kvartalsrapporten fra Oljefondet 4. mai viste at fondet solgte alle sine statsobligasjoner i Irland og Portugal i løpet av første kvartal. Samtidig reduserte de statsobligasjonene i Spania og Italia.

 

«Ser man på grafen for fondets beholdning av statsobligasjoner i Italia og Spania fra et og et halvt år siden, kan man anta at den vil fortsette i rett linje ned mot null,» sa Oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Aftenposten.

 

Fra Irland til Israel

 

Dermed er nordmenns pensjonsmidler på vei ut av ferieland som Italia og Spania, dit mange pensjonister drar, og på vei over i israelske og chilenske statsobligasjoner.

 

Det er britiske Barclays Investment Banks statsobligasjonsliste som er blitt gjort retningsgivende for Norges Banks investeringer. Indeksleverandøren Barclays tok i 2008 over Lehmann Brothers og styres nå av en sjef ved navn Rich Ricci.

 

«Dersom indeksleverandøren endrer utvalget av valutaer fra framvoksende markeder, vil Statens Pensjonsfond Utlands obligasjonsindeks endres tilsvarende,» heter det i stortingsmelding nummer 15.

 

– Retningslinjene fra departementet er slik at Norges Bank har anledning til også å investere i obligasjoner som ikke inngår i referanseindeksen, sier Haugerud. ■

 

 

 

Kritisk til Israel-investering

 

Palestinakomiteen er overrasket over at Regjeringen nå har godkjent investeringer i Israels statspapirer. 

 

 

Overrasket. – Det blir jo en helt klar dobbeltrolle når Norge, som en av de største bidragsyterne til Giverlandsgruppa for Det palestinske området, gjennom Statens Pensjonsfond Utland investerer i selskaper som opererer på okkupert jord eller i israelske statsobligasjoner. På denne måten er den norske stat med på å opprettholde den israelske okkupasjonen av palestinsk jord, sier en overrasket Annicken Lundgård, leder i Palestinakomiteen i Norge.

 

Tidligere har Oljefondets trukket seg ut av israelske selskaper som har deltatt i okkupasjon på Vestbredden. Men nå går Oljefondet for første gang tungt inn i selve Israel statspapirer som sådan.

 

– Regjeringen må endre praksis og bestemme seg for hva de egentlig mener, sier Lundgård.

 

LEDER: Annicken Lundgård

 

Statssekretær Hilde Singsaas uttaler om investeringene generelt:

 

– Målet med Pensjonsfondet er å sikre god avkastning på vår felles formue, slik at oljeinntektene også kommer framtidige generasjoner til gode. Investeringene i fondet gjøres derfor ut fra vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er langsiktige og spres på mange enkeltinvesteringer over hele verden. Investeringene bidrar til finansiering av virksomhet i mange land til markedsmessige vilkår, sier Singsaas. ■

 

 (Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

4. juli - 7. august 2014, nr 25. Neste utgave 8. august.

I løssalg nå!

Bli abo