SAMMENHENG: I august 2008 vedtok Stortinget å gjøre slutt på statskirken, noe som ble innført fra 21. mai. Men kritikere, også Kirkerådet, mener det ennå er et langt stykke igjen før det er likebehandling i Norge.

Foto: wikicommons

Gamle ordninger består etter 21. mai

Statskirken ikke helt død

Kirkerådet har bedt om å få slutt på at Den norske kirke har forrang i Norge. Uten hell. Dermed blir nyfødte barn automatisk kirkemedlemmer hvis minst én av foreldrene er det.

07.06.2012 16:28 – Av CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

Endring. Etter over 100 år med diskusjoner om forholdet mellom stat og kirke, og 12 år etter nabolandet Sverige, har Norge fra den 21. mai 2012 ikke lenger en offisiell statsreligion. I det minste ikke på papiret.

 

Mediene har de siste par ukene har skapt brukt titler som: «I dag forsvinner statskirken» og «Historisk». Men på en rekke punkter har den evangelisk-lutherske kirke et klart fortrinn i Norge. Ikke bare ved at Kongen har pålagt seg å tilhøre Trude Evenshaugdenne trosretningen. Men også ved at kirken har både forrang, og gis automatisk tilhørighet, når nyfødte har en forelder som er registrert i Den norske kirke. Det er Den norske kirke selv som har ønsket å få slutt på det, uten hell:

 

KIRKERÅDET: Trude Evenshaug er kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, som ikke har fått gjennomslag for sin protest mot å ha forrang. FOTO: KIRKEN.NO

 

– Den norske kirke har tatt til orde mot forrangsordningen. Men både tilhørighetsordningen og forrangsordningen er lovfestet, og dermed noe kirken dermed må forholde seg til, sier kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug.

 

Ifølge de nye lovene er Den norske kirke nå en «statskirke», men enn «folkekirke». Det er det ikke alle kristne frikirker som kjenner seg helt igjen i. Jan Eilert Aakra er administrasjonsleder i Den norske pinsebevegelsen, en del av Norges frikirkesamfunn.

 

– Hvis man skal snakke om mangler ved den nye endringen fra 21. mai, er jo det at Den norske kirke fremdeles har visse fortrinn. Forrangsordningen er ett eksempel. Og videreføring av tilhørighetsordningen en annen: Dersom den ene av foreldrene er medlem i Den norske kirke, vil barnet automatisk føres opp som «tilhørende» i Den norske kirkes registre, uavhengig om barnets andre forelder er med i et annet trossamfunn, sier Aakra i Pinsebevegelsen.

 

Automatisk barnetro

 

I dag finnes det en statlig bestemmelse om at alle barn skal registreres i et trossamfunn når de blir født. Dersom en av foreldrene er medlem i Den norske kirke, vil barnet være tilhørende dette trossamfunnet fram til foreldrene aktivt endrer trossamfunn for barnet. Fra Den norske kirke får Ny Tid opplyst at dette er en debatt som pågår innad i kirken, men at det er staten som eventuelt må foreta en endring. Slik fortsetter praksisen.

 

Forsker ved  Norsk senter for menneskerettigheter og tidligere medlem i Kirkerådet, Ingvill Thorson Plesner, er av dem ser endringene 21. mai som en videreføring av statskirkeordningen. I kronikken «Ingen fri folkekirke» trekker hun fram problematiske sider ved endringen, både for stat og for kirke:

 

«Både FNs menneskerettighetskomité og Den europeiske menneskerettighetsdomstol har slått fast at staten ikke skal blande seg inn i utnevning og ledelse av dem som jobber med lærespørsmål i trossamfunn, og dette omfatter selvsagt prester. Vi må regne med at internasjonale organer og menneskerettighetseksperter vil undre seg over at prestene i dette trossamfunnet fortsatt er statsansatte og underlagt statlig styre. Og vi må regne med at de vil stille spørsmål om hvorfor staten ikke anerkjenner dette trossamfunnet som eget rettssubjekt, når dette er et klart uttrykt ønske fra dets øverste valgte organ, Kirkerådet»

 

Oppløsningen av båndene i det snart 200 år lange forholdet mellom den norske stat og Den norske kirke startet 10. august 2008, da alle stortingspartiene gikk sammen om Kirkeforliket. Da ble det forutsatt at det skulle gjennomføres en tilfredsstillende demokratireform i Den norske kirke. Men av den samme avtalen kommer det også fram at «Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jmf, ny paragraf 16».

 

Humanetisk kritikk

 

Den luthersk-protestantiske kirke vil slik ha en særstilling i forhold til andre norske trossamfunn, både økonomisk, organisatorisk og definisjonsmessig. Etter at endringene ble vedtatt, stilles det nå spørsmål ved om lovendringene vil føre til noen reell likestilling mellom de ulike trossamfunnene.

 

– Vi er glade for at bånd mellom stat og kirke løsnes, men å påstå at dette er en reell likestilling mellom Norges ulike tros- og livssynssamfunn, er feil. På tross av at den offisielle statskirken nå er oppløst, er det fra staten side tilrettelagt for en særbehandling av Den norske kirke. Båndene mellom Den norske kirke og staten opprettholdes  på vesentlige punkter, sier pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, til Ny Tid.

 

Endringene i Grunnloven og i Kirkeloven innebærer en omdefinisjon av Den norske kirkens forhold til staten (se egen sak). Human-Etisk Forbund frykter at den nye grunnlovsbefestede religionsdefinisjonen vil legitimere en videre forskjellsbehandling av Norges tros- og livssynssamfunn.

 

– Det er forskjell på bestemmelser i en nesten 200 år gammel lovgivning som nesten ingen kjenner til, og på en ny og moderne definisjon av religionens posisjon i samfunnet. Mange nordmenn har fått det inntrykket gjennom mediene at Norge nå har fått en sekulær stat og en fri, evangelisk-luthersk kirke. Mange har også interesse av det gis inntrykk av at religionspolitikk i Norge nå vil basere seg på likeverd og likestilling. Men dette er en sannhet med modifikasjoner, sier Brun-Pedersen. ■

 

 

Endringene

Den norske kirke før og etter 21. mai 2012:

 

Definisjonen


Før 21. mai: Grunnlovens paragraf to: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.»


Nå: «Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.» Og: Paragraf 16 under Grunnlovens punkt 6.4: «Alle indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»


Innvending: Den nydefinerte folkekirken vil stå i en særlig posisjon i forhold til andre trossamfunn. Den siste formuleringen er lik formuleringen i den danske grunnloven, det eneste vestlige land med tettere bånd mellom stat og kirke enn Norge, skriver forsker Ingvild Thorson Plesner.


Finansiering


Nå: «Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.» «Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.»


Innvending: Staten står fremdeles som de kirkeansattes arbeidsgiver. Lovendringene skaper ingen forandringer for dagens finansiering av Den norske kirke, som får egne bevilgninger på statsbudsjettet.


Lovgivning


Nå: Mens andre trossamfunn reguleres av den felles lovgivningen Lovverket omkring tros- og livssynssamfunn, vil Den norske kirke fremdeles, i tillegg til å defineres som trossamfunn i denne lovgivningen, reguleres av en egen lov: Kirkeloven.

 

* Punkt fem i kirkeforliket fastslår at: «Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer». «Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.»


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Revolusjonens hevn (16.12.2014)
»
»
»
»
»
Nobelsamtalen (08.12.2014)
»
»
»

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

12. - 18. desember 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: