Foto: isafmedia/flickr.com

Ingen obligatorisk psykologitilbud til norske soldater

Overlates til seg selv

Veteranforbundet får nå daglig inn meldinger om soldater med psykiske problemer. Forsvaret har ikke gitt allment psykologisk helsetilbud til 7300 soldater som har vært i Afghanistan-krigen. – Skummelt å tro at det som skjer med amerikanske soldater, ikke skal kunne skje med norske, sier Sp-politiker.

15.03.2012 15:24 – Av Carima Tirillsdottir Heinesen carima@nytid.no

Krav. Norske krigsveteraner etterlyser nå bedre psykisk helsevern for de som har vært krigssoner.

 

Den 11. mars gikk minst én amerikansk soldat i Panjwai, i Kandahar-delen av Afghanistan, ut fra basen om natten og skjøt og drepte 16 sivile afghanere. Blant dem ni barn og tre kvinner. Sersjanten skal ha pådratt seg hodeskade, men ble likevel godkjent til videre tjeneste. Hendelsen har satt økt søkelys på hvor mye vekt Forsvaret gir til posttraumatisk stress og psykiske senskader.

 

Nå kommer debatten også til Norge: 7300 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan de siste ti årene. Men ingen av dem har fått obligatorisk eller rutinemessig oppfølging av den psykologiske siden ved det å delta aktivt i krig. Dette til tross for at en lang rekke enten har sett noen bli myrdet, kolleger eller afghanere. Eller at krigsveteranene selv kan ha drept mennesker. Forsvarsdepartementet har til nå lagt opp til at det er soldatenes eget ansvar å be om psykisk hjelp.

 

Talsmann for Veteranforbundet Skadede i internasjonale operasjoner (SIOPS), Anders Grindaker, forteller at foreningen nå daglig mottar henvendelser fra eks-soldater som sliter med psykiske traumer etter tjeneste i utlandet.

 

– Bare de siste tre ukene har vi mottatt henvendelser fra minst en person daglig som søker råd og støtte fordi de har falt ut, eller er på vei ut av arbeidslivet, på grunn av psykiske skader etter tjenestegjøring i utlandet. Den gjennomgående historien er at de ikke har søkt hjelp for sine psykiske plager, opplyser Anders Grindaker til Ny Tid.

 

Krigsveteran Grindaker tjenestegjorde i FN-avdelingen UNFIL i Libanon. Han tilbrakte til sammen 25 år i tjeneste for Det norske forsvaret. Flere år etter hjemkomst fikk han selv kjenne konsekvensene av opphold i en krigsherjet sone. Han er langt fra alene. Men først denne våren igangsetter Forsvaret en undersøkelse av de hjemvendtes opplevelser. SIOPS ønsker nå at norske myndigheter tar ansvaret for å gi soldatene obligatorisk oppfølging.

 

– Dersom man sliter med noe i dag, må man selv ta kontakt med sivilt helsevesen. Dette forutsetter jo at man selv er klar over at man trenger hjelp. Det fører til at det kun er de som selv mener de har behov for oppfølging som får det, forklarer Grindaker.

 

Ønsker hjelp

 

Han etterlyser en tettere og mer oppsøkende helsetjeneste for krigsveteraner. Selvmordstallene kan være høye. I februar sendte Forsvaret ut en spørreundersøkelse til krigsveteranene. Undersøkelsen er den første som er gjort etter Unifil-Trygve Slagsvold Vedum (Sp)undersøkelsen i 1992, der erfaringer fra veteraner i Libanon ble kartlagt.

 

Nå tar stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til orde for at norske soldater følges bedre opp:

 

INITIATIV: Stortingspolitiker Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ønsker bedre tilbud til norske soldater. Foto: SP

 

– Menneskesinnet er det umulig å råde over. Man har jo erfaring med at soldater som har oppholdt seg i en krigssone over tid, og hvordan de kan bli brutalisert. Derfor er det viktig å følge opp soldater som har vært i krigssoner. Hvorvidt noen kan bli så psykisk skadet at de begår slike handlinger, er ikke avhengig av statsborgerskap. Mitt inntrykk er vel å merke at de norske offiserene og personalet som jobber i Afghanistan gjør en svært god jobb, og er påpasselige med å slå ned på holdninger og adferd som vitner om problemer, sier Vedum til Ny Tid.

 

I februar tok stortingsrepresentanten fra Hedmark opp problemet med soldater som sliter med psykiske traumer, men som vegrer seg for å at kontakt med forsvarets helsetjeneste. Årsaken til manglende kontakt, er frykten for å ikke bli sendt ut i tjeneste igjen og ønske om en fortsatt militær karriere. Vedum etterlyser økt kompetanse om krigsskadde hos primærhelsetjenesten.

 

– Ser man på erfaringer fra andre land, blir det mange senskader etter slik kriger. Norge har etterhvert opparbeidet seg en rekke krigsveteraner, men vi har ikke gjort dette lenge nok til å se konsekvensene det kan få, slik som for eksempel USA kan. Det er skummelt å tro at det som skjer med amerikanske soldater, ikke skal kunne skje med de norske, forklarer Vedum.

 

Grindaker forteller at erfaringen er at kapasiteten fra Forsvarets side så langt ikke har vært god nok. Han ønsker en tettere og mer oppsøkende helsetilbud fra Forsvarets side.

 

– Forsvaret har ansvar for å følge opp soldatene i ett år etter hjemkomst, men det har de ikke kapasitet til. Veteranene stiller dermed i den samme helsekøen som folk uten den samme, og potensielt sett skadelige, erfaringen som krigsveteranene har. Norge fører en utenrikspolitikk som krever at de sender ut soldater til områder der det er krig. Derfor skulle det bare mangle at den norske regjeringen sørger for et tilbud som kan følge opp de som kommer hjem igjen, mener Grindaker.

 

Psykiske skader

 

Veteranforbundet er bekymret for framtiden til de omlag 37.000 krigsveteranene Norge i dag har etter militære operasjoner i utlandet. Høyere skilsmissestatistikk, alvorlige psykiske skader og arbeidsuførhet er noen av konsekvensene han bekymrer seg for.

 

– Det finnes ingen måte å forberede seg til det man opplever i krig. Og det er ingen tvil om at det å drive krig ikke er bra for helsa! Det avgjørende ved hjemkomst er derfor å skaffe seg en behandler på et tidlig nok tidspunkt, før det er for sent, forklarer Grindaker.

 

Etter opphold i krigssoner gjennomgår de norske veteranene en umiddelbar debriefingsperiode på to til tre dager. Her gjennomgår de en helsesjekk og må fylle ut et skjema om sin opplevelse av oppholdet. Om lag ett år etterpå møtes de som tjenestegjorde sammen for å utveksle erfaringer. Legesjekk hvert annet år kreves kun av de som skal tjenestegjøre igjen.

 

Veteraninspektør i Forsvaret, generalmajor Robert Mood, er enig i at en tettere oppfølging kan være fruktbart.

 

– Det er vanskelig å få folk til å åpne seg under samtalen dersom de ikke vil, sier Robert Mood.

 

– Heller ikke ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har de tall på hvor mange norske Afghanistan-veteraner som har psykiske problemer, da det ikke er blitt ført obligatorisk sjekk av dette.

 

– Å tjenestegjøre i en krigssone gjør noe med en. Posttraumatiske stresslidelser, og såkalte triggerpunkter i kortere tid etter hjemkomst, blir da ikke uvanlig, forklarer forsker, Lars Weiset. ■

 

 

Sivile tildeles ansvar

 

«Det sivile helsevesenet og Forsvaret har et overlappende ansvar for oppfølgingen av det personellet som faller inn under bestemmelsene i forsvarspersonelloven og dennes regel om ett års oppfølging fra Forsvaret... Det sivile helsevesenet har ansvar for å yte tjenester til denne gruppen på lik linje med befolkningen ellers.» ■

Fra Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» (2011).

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid - klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

14.-21.november 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Postadresse: Ny Tid & Orientering AS, H