FLYKTET: I flere år har Wojoud Mejalli ledet ungdomsopposisjonen i Jemen. Nå har hun flyktet til Norge etter å ha møtt kjæresten i Trondheim.

Foto: ØYSTEIN WINDSTAD

Nobel venninne

01.12.2011 17:31 – Av CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

– Wojoud Mejalli, du har i en årrekke jobbet for menneskerettigheter i Jemen side om side med fredsprisvinner Karman. Hva skal til for å bygge opp et demokratisk samfunn der?

– En av de største utfordringen er hvordan den jeminittiske kulturen forholder seg til kvinner. Å rope ut om kvinners og barns rettigheter, er ikke populært. I 2008, da jeg skrev en artikkel om barneekteskap, møtte jeg mye motstand fra omgivelsene mine. Man ønsket ikke at Jemens som framstå som «dårlig» overfor vestlige land.

– Hvorfor flyttet du til Norge?

– Da jeg deltok på årets internasjonale studentfestival i Trondheim (ISFIT), møtte jeg min nåværende kjæreste, som er norsk. Jemen er et av de mest konservative samfunnene i verden. Nyheten om at jeg hadde et forhold til en norsk mann ble ikke godt motatt av familien min. Det finnes ikke noe lovverk som beskytter kvinner i den situasjonen, så da familien min vendte seg mot meg, anså jeg det som tryggest å flytte ut av landet.

– Så hva trengs for å gjøre den faktiske situasjonen i landet synlig?

– Fokus på temaer som dette er nødvendig for å endre situasjonen. Særlig viktig er det for unge kvinner. For å sikre kvinner de rettigheter og den sikkerheten de har krav på, må en skikkelig lovendring til. Et eksempel er manglende straff for såkalte æresdrap.

– 23. november undertegnet Saleh en maktoverføringsavtale med Golfstatenes samarbeidsråd. Hva har det å si for utviklingen i landet?

– Gjennom signeringen av maktoverføringsavtalen har Saleh fått muligheten til å framstå som en president som stiller opp for landet sitt. Brått er det opprørerne som er landets «fiender», mens han, etter å ha signert avtalen, framstår som en frelser. Men signeringen utgjør ingen forskjell for ungdommene og opprørerne i landet. Elektrisiteten er fremdeles avslått, og den humanitære situasjoner forverres hver dag.

– Hvordan planlegger du å fortsette arbeidet ditt for endring i Jemen nå som du bor i Norge?

–Det er viktig for meg å sørge for at informasjon kommer ut av landet. Revolusjonen hadde gått raskere dersom flere kvinner var involvert, og vil jobbe for at flere kvinner skal bli politisk aktive. Jeg ønsker også å starte en jemenittisk eksilradio i Norge, for å sikre Jemen en uavhengig stemme.

– Men samarbeidet ditt med Karman, da?

– Karman er en god venn og kollega av meg. Jeg har jobbet med Karman siden oppstarten av organisasjonen Women Journalists Without Chains i 2006, og det tenker jeg å fortsette med. Jeg ser fram til å møte henne når hun kommer til Oslo for å motta Nobelprisen 10. desember. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 02.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid - klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)