Sterke reaksjoner på UNE-direktørens verdensbilde

Egenæs ut mot Sjeggestad-utspill

* «Utlendingsnemnda er en menneskerettighetsorganisasjon», uttaler Utlendingsnemndas direktør Terje Sjeggestad til Ny Tid. Samtidig betviler han UNE-kritikernes generelle kompetanse, etter kritikk mot tvangsutsendelsen av Rahim Rostami (19) til Iran.

* – Sjeggestads påstander faller på egen urimelighet. UNE er et klageorgan, ikke en menneskerettighetsorganisasjon, svarer John Peder Egenæs i Amnesty Norge. Forskerleder ved UiO reagerer med vantro på uttalelsene fra lederen av det statlige organet.

11.04.2011 02:39 – Av CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN OG TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

(NB! Justert versjon kl. 14.00 den 11.04.11)

Kritikk. – Når Sjeggestad trekker kompetansenivået til flere av landets menneskerettighetsorganisasjoner i tvil, faller det på sin egen urimelighet.

 

Det sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Ny Tid.

 

I likhet med flere andre reagerer Amnesty med nærmest vantro på de skriftlige, sitatgodkjente uttalelsene som ukemagasinet Ny Tid 8. april trykket fra intervjuet med Terje Sjeggestad, direktøren for Utlendingsnemnda (UNE) (rull nedover for utdrag og uttalelser i helhet).

 

Sjeggestad og kommunikasjonsenheten i statlige UNE har de siste dagene brukt betydelig tid og ressurser både på godkjennelsen av Ny Tid-intervjuet, på publiseringsprosessen og på internkommunikasjon i UNE om uttalelsene nedenfor - noe som ifølge UNE er Ny Tids ansvar.

 

Bakgrunnen for intervjuet er skjebnen til den tvangsutsendte, kurdiske 19-åringen Rahim Rostami, som 9. februar ble fløyet med politieskorte ut av Norge og til Iran, etter at UNEs nemndleder nektet å tro på påstanden om forfølgelse.

 

Ifølge Iran Human Rights og Ny Tids kilder i nær kontakt med den opprinnelig enslige, mindreårige asylsøkeren, skal Rostami ha blitt ført rett fra flyplassen og til enecelle i det beryktede Evin-fengselet utenfor Teheran.

 

26. mars kunne Ny Tid fortelle at Justisdepartementet har bedt UNE om en forklaring etter Ny Tids avsløring to dager tidligere. På kvelden 10. april kan UDs pressevakt Kjetil Elsebutangen ennå ikke gi Ny Tid noen nye opplysninger om 19-åringens skjebne.

 

I Ny Tid-intervjuet nekter Sjeggestad å snakke om skjebnen til 19-årige Rahim Rostami. Til gjengjeld uttaler han: «Jeg betrakter UNE som en menneskerettighetsorganisasjon. Vi er UDIs vaktbikkje, og vi er etablert som organ for å øke rettssikkerheten til de menneskene UDI behandler søknadene til.»

 

UNE-direktøren kritiserer så «andre menneskerettighetsorganisasjoner» og UNE-kritikere for ikke å være like kompetente som den statlige nemnda:

«UNE har et stort antall fagfolk med sterk kompetanse på menneskerettigheter. Du vil neppe finne mange med slik kompetanse noe sted i Norge. Mange organisasjoner som uttaler seg om UNE og vår praksis har svært få, om noen, fagfolk med spesialkompetanse på menneskerettigheter.»

 

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, mener UNE-direktørens påstand om manglende kompetanse i de idealistiske organisasjonene faller på sin egen urimelighet:

 

– Sjeggestads formening om kompetansenivået til organisasjoner som har gått ut og kritisert UNE, ønsker vi ikke kommentere, annet enn at det faller på sin egen urimelighet. Når det gjelder definisjonen av UNE som en menneskerettighetsorganisasjon, ønsker vi derimot å komme med noen presiseringer: UNE er et klageorgan og utgjør en del av forvaltningsapparatet. UNE kan ikke betegnes som en menneskerettighetsorganisasjon, nettopp fordi det ikke bare er menneskerettigheter som er UNEs rettesnor, sier Egenæs til Ny Tid.

 

– Ikke formålstjenelig

Også menneskerettighetsforskere ved Universitetet i Oslo reagerer på Sjeggestads verdensbilde og angrep på andre. Kristin Høgdahl, fungerende leder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. underlagt  juridisk fakultet ved UiO, mener UNE burde forsvare sin egen praksis fremfor trekke andres i tvil.

 

– Det er ikke formålstjenelig å underkjenne andre organisasjoners og personers kompetanse på dette området. UNE vil stå seg bedre ved å fremme saklige argumenter for at deres praksis er i tråd med menneskerettighetene, sier Høgdahl til Ny Tid.

 

Også hun mener at Sjeggestad tar feil når han kaller UNE en «menneskerettighetsorganisasjon»:

 

– UNE har en viktig rolle i det å ta hensyn til menneskerettigheter, men det er misvisende av Sjeggestad å kalle UNE en menneskerettighetsorganisasjon, i og med at de også må forholde seg til politiske retningslinjer i sine avgjørelser. UNE beveger seg innenfor et område der menneskerettighetsforpliktelser gir et begrenset vern, sier Høgdahl, leder ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

 

– UNE ble presset

 

Amnesty Norge avviser påstandene om at UNE aldri har gjort alvorlige feil, og mener UNE i flere tilfeller har avvist personer som har hatt et reelt beskyttelsesbehov.

 

– UNE har mange kompetente medarbeidere som Amnesty har stor respekt for. Vi anerkjenner også, og etterlyste i sin tid, viktigheten av den rollen UNE er ment ha som en uavhengig appellinstans. Amnesty har aldri kritisert UNE for manglende kompetanse, men for hvordan de i enkelte tilfeller bruker sin kompetanse. Nemnda er under sterkt press fra politisk hold, noe som de siste årene har ført til en svært restriktiv linje, hvor Norge i økende grad ser bort fra FNs råd i flyktningspørsmål. Et illustrerende eksempel er hvordan Amnesty og en rekke andre organisasjoner i flere år har dokumentert at situasjonen for asylsøkere i Hellas er så dårlig at overføringer av asylsøkere er i strid med menneskerettighetene, sier Egenæs, og påpeker:

 

– Da UNE undersøkte forholdene i Hellas i 2008, bekreftet deres funn at situasjonen var elendig. Returene til Hellas ble derfor stoppet i en kort periode. På grunn av politisk press, lot UNE uavhengigheten vike og valgte gjenoppta returene, uten noen informasjon som skulle tilsi en slik kuvending. Det måtte en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen til for at UNE påny skulle stanse returene, sier Egenæs i Amnesty Norge.

 

 

NB! Her ukemagasinet Ny Tids intervju med Terje Sjeggestad (s. 8-9 i utgaven 08.04.11, få tilsendt magasinet via kontakt på denne siden: http://www.nytid.no/informasjon/abonnement/):

 

UNE-direktør Terje Sjeggestad i Ny Tid-intervju:

Mener UNE er best på menneskerettigheter

– UNE er en menneskerettighetsorganisasjon, uttaler Utlendingsnemndas direktør Terje Sjeggestad. Han mener UNE er bedre enn norske NGO-er på menneskerettigheter. Og han mener mediene forsømmer seg ved å stole på asylsøkernes nærmiljø.


AV TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

 

Forsvar. – Jeg betrakter Utlendingsnemnda som en menneskerettighetsorganisasjon.

Det sier en offensiv UNE-direktør Terje Sjeggestad til Ny Tid. Uttalelsene kommer etter at det 25. mars kom fram at Justisdepartementet har bedt Utlendingsnemnda finne ut hva som har skjedd med den tvangsutsendte 19-åringen Rahim Rostami, som kom til Norge som enslig, mindreårig asylsøker i 2008.

 

Den 9. februar ble Rostami tvangsutsendt til Iran, etter at en av UNEs nemndledere i juli vedtok å opprettholde UDIs asylavslag, kunne Ny Tids nettsider avsløre 23. mars. Ifølge rapportene til menneskerettighetsorganisasjon Iran Human Rights ble Rostami sendt rett fra Khomeini-flyplassen til det beryktede Evin-fengselet nord for Teheran. UNE og norske myndigheter har, når Ny Tid går i trykken, ennå ikke gitt informasjon som tilsier en annen situasjon.

 

— Kan du først gi en kort oppsummering av Rostami-saken?

— Det er ikke tid for oppsummering. Men som vi sa da Ny Tid først omtalte saken, tar vi den på alvor ved å undersøke fakta i saken, blant annet gjennom vår ambassade i Teheran. Våre undersøkelser gir så langt indikasjoner på at enkelheter i framsatte påstander ikke har dekning i faktiske forhold. Men jeg ble jo bedt om et intervju for å snakke bredere om hva UNE er og gjør. Og da er det naturlig først å understreke at UNE kun behandler saker der klageren først har fått avslag av Utlendingsdirektoratet (UDI), og at UNE har en helt spesiell struktur og dermed er annerledes enn UDI, som er et ordinært forvaltningsorgan, svarer Sjeggestad.

 

I Dagsavisen 5. april skriver advokatene Heidi Bache-Wiig, Halvor Frihagen og Brynjulf Risnes blant annet: «UNE har betydelig makt innen norsk forvaltning, men ingen tilsvarende ansvarlighet. De utøver forvaltningsskjønn, uten politisk kontroll.»

 

– Mener du at UNE aldri gjør feil?

– Ingen systemer kan sikre seg 100 prosent mot at det tas gale beslutninger. Jeg har imidlertid aldri sett informasjon som kan bekrefte at den alvorligste feilen har skjedd; at noen ved en feil er returnert til forfølgelse, uttaler UNE-direktør Sjeggestad.

 

 

– Tar aldri risiko

Sjeggestad opplyser at UNE har vurdert slike påstander ved flere anledninger, uten at disse har latt seg bekrefte. I et tilfelle skal det ha blitt påstått at en person hadde blitt drept i etterkant av retur. Ifølge Sjeggestad viste UNEs undersøkelser at denne personen døde som følge av en ulykke.

 

– Det er imidlertid veldig viktig for meg å si at alle i UNE er klar over at vårt første bud er at vi aldri skal ta noen som helst risiko når det gjelder utsendelse av personer, sier Sjeggestad.

 

Og han uttaler videre:

 

– Jeg betrakter UNE som en menneskerettighetsorganisasjon. Vi er UDIs vaktbikkje, og vi er etablert som organ for å øke rettssikkerheten til de menneskene UDI behandler søknadene til. Tidligere, da departementet hadde hånd om klageprosessen, var det rom for politisk forskjellsbehandling i enkeltsaker, en mulighet som nå er fjernet.

 

— Men hvis det aldri har blitt begått feil, hvor kommer da all kritikken fra?

— Jeg er glad for at eksterne evalueringer, som regjeringen har tatt initiativ til, konkluderer med at saksbehandlingen i UNE er grundig og samvittighetsfull, og at vi har et åpent fagmiljø med evne til sjølkritikk. I media kan det iblant se annerledes ut. Jeg mener media ofte forsømmer seg med hensyn til å være kritisk til alle kilder de bruker. Det er viktig å være bevisst at mange kilder har egeninteresser, sier Sjeggestad.

 

Han mener Utlendingsnemnda har bedre kompetanse på menneskerettigheter enn de fleste andre i landet.

— UNE har et stort antall fagfolk med sterk kompetanse på menneskerettigheter. Du vil neppe finne så mange med slik kompetanse noe sted i Norge. Mange organisasjoner som uttaler seg om UNE og vår praksis har svært få, om noen, fagfolk med spesialkompetanse på menneskerettigheter, sier Sjeggestad.

 

 

«Djevelens advokat»

Han påpeker at ingen kan gripe inn og overstyre de beslutningene som blir tatt av UNEs nemndledere og lekfolk. Hans ansvar er å sørge for at systemet er utrustet med kompetenete personer med yrkesetisk gode holdninger.

 

– For å få til dette bedriver vi mye «djevelens advokat»-virksomhet internt, altså at vi stiller kritiske faglige spørsmål til hverandre, også med utgangspunkt i kritikk utenfra.

 

Sjeggestad påpeker at en nemndleder aldri er helt alene om behandlingen av saker.

— UNE er ofte blitt kritisert for at en sak er blitt behandlet av en nemndleder alene. Dette har aldri skjedd. Det er alltid flere personer som har vært inne i de ulike sakene før de blir avgjort av en nemndleder. Og før UNE behandler saken har alltid flere personer i UDI behandlet den.

 

— Hvordan endrer UNE praksis i forhold til den nye situasjonen vi i dag ser i Midtøsten og Nord-Afrika?

— UNE følger løpende utviklingen i de land vi har asylsøkere fra. Det kan gjelde over hundre land hvert år. Derfor var det ikke riktig da Vårt Land nylig ga inntrykk av at UNE søkte ny informasjon om iranske konvertitter først etter avisas oppslag om endrede forhold for konvertitter. Vi hadde for lengst bedt Landinfo om oppdatert info.

 

— Men er det ikke også bra at avisene kommer og bringer nye opplysninger til bordet?

— Jo, absolutt! Og jeg har for første stund sagt at vi ønsker å ha mange vaktbikkjer. Jeg tror imidlertid det er få offentlige organer som har en større mengde vaktbikkjer enn UNE. Vi har evalueringsrapporter, Regjeringsadvokaten, Sivilombudsmannen, domstolene, media og humanitære organisasjoner. Det er kanskje bare miljøfeltet som har et lignende trykk. Dette er jeg selvfølgelig glad for, når vi tar avgjørelser av så stor betydning for enkeltmennesker, sier Sjeggestad, og tilføyer:

 

— Men jeg er også opptatt av at man ikke alltid skal legge seg flat for den kritikken som kommer. Det kan virke som mange i media mener man ikke er åpen for innspill fra andre dersom man ikke uten videre aksepterer kritikk. Åpenhet er for meg at vi lytter til andres kritikk, vurderer grunnlaget for den og enten konkluderer med endring eller sier tydelig fra hvis kritikken baserer seg på gale eller utilstrekkelige premisser.

 

— Hva tenker du om kravet om å stoppe utsendelsen av iranere?

— Kravet i seg selv er ikke avgjørende. Det avgjørende er hva våre beslutningstakere mener er den riktigste avgjørelse i hver enkelt sak. I mange tilfeller har UNE vært først i Europa med å stanse utsending av store asylsøkergrupper - pga utviklingen i hjemlandene. I disse situasjonene har mange land som mottar asylsøkere unnlatt å ta slike avgjørelser i frykt for å motta flere asylsøkere. Dette illustrerer UNEs rolle som faglig uavhengig instans, avslutter Sjeggestad.

 

UNE-direktøren

  • Terje Sjeggestad (60) har vært direktør i Utlendingsnemnda (UNE) siden opprettelsen i 2001.

  • Var før utnevnelsen ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

  • Ble i januar 2007 utnevnt i statsråd til ny seksårsperiode som UNE-direktør.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

17.-23. oktober 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Po