UD skryter av samarbeid med Mubarak-regimet:

Sonja ga Mubarak Ibsen-pris

Dronning Sonja.

Foto: WIKIPEDIA COMMONS

Først ga UD millioner til Peer Gynt-arrangement i Mubarak-regi. Så tildelte Mubarak reiser til norske skuespillere, før regimet fikk bestemme over Ibsen-oppsetningene. Til slutt beæret dronning Sonja fru Mubarak med en eksklusiv Ibsen-pris.

03.02.2011 15:55 – Av TORBJØRN TUMYR NILSEN

Diktaturstøtte. – Dette er en vits! Å gi en Ibsenpris til Suzanne Mubarak er helt feil. Dette er hykleri. Hva i all verden gjorde hun for å gjøre seg fortjent til en slik pris? Hun er jo selve symbolet på Mubaraks regime!

Slik reagerer den verdensberømte forfatteren, legen og opposisjonsaktivisten Nawal El- Sadawi (79) på telefon fra Kairo når Ny Tid forteller at Norge, ved dronning Sonja, har tildelt presidentfrue Suzanne Mubarak den eksklusive prisen «The Ibsen Centennial Commemoration Award».

De siste dagene har El-Saadawi med hundretusener av andre egyptere vært ute i gatene og protestert mot den eneveldige president Hosni Mubarak (82) og hans kone Suzanne Mubarak (69), som har vært ved makten i 30 år.

Fredag 28. januar avslørte The New York Times Wikileaks-dokumenter som ga «et lite flatterende bilde av Egypts førstedame, Suzanne Mubarak». Under et Sinai-besøk skal hun ha ta over kontrollen over en USAid-gitt skolebuss, som ellers skulle fraktet barn til skolen. Lørdag var det protester og opptøyer i hennes hjemby Menya. Aggresjonen i Egypt, med 84 millioner innbyggere, er direkte rettet mot Mubarak-paret og deres sønn. Denne uka varslet flere medier at Suzanne Mubarak har flyktet til London.

Ny Tid kan i dag avsløre fortelle detaljene om hvordan norsk UD og Nasjonalkomiteen for Ibsenåret 2006, under ledelse av Lars Roar Langslet, direkte tok i bruk Mubarak-familien for å arrangere den store Ibsen-forestillingen i Egypt.

Gynt i Giza

Den 21. oktober 2006 skulle ti års planlegging av Ibsenåret avsluttes med «den store finale» i Egypts. Med Bjarte Hjelmeland, Lise Fjeldstad og «The Cairo Opera Ballet Company» i hovedrollene skulle pyramidene i Giza bli den perfekte rammen rundt oppsetningen av Peer Gynt. Prosjektet fikk også millionstøtte direkte fra det kongelige norske utenriksdepartement (UD).

En pressemelding fra UD 4. september 2006 framhevet hvordan Mubarak-regimet skrøt av Ibsen-samarbeidet med Norge: «Egyptiske myndigheter karakteriserte på en pressekonferanse i juni samarbeidet med Norge og Ibsen 2006 som en av de viktigste kulturbegivenhetene i landet i år.»

For de som kjemper mot regimet til Mubarak blir imidlertid Ibsen-arrangementet oppfattet som en ignorering av det egyptiske folks frihetskamp. Leder i Den Egyptiske Forening i Norge, Magdi Garas, er klar i sin beskrivelse av Ibsen-arrangementet i 2006:

– Det arrangementet var veldig irriterende. Alt var bare propaganda. Det var ikke mange som snakket om hvordan fattige egyptere har det, sier Garas.

Egyptisknorske Garas reagerer sterkt når han får høre hvordan Norge direkte brukte Mubarak-familien for å skape Giza-arrangementet, istedenfor å benytte seg av lokale krefter utenfor regimet. Ifølge Ibsenårets rapport var den viktigste støttespilleren for å få arrangementet president Mubaraks kone - Suzanne Mubarak. Ibsenåret 2006 var en markering av at det hadde gått 100 år siden Henrik Ibsen (1828-1906) døde. Leder for Ibsenåret var tidligere kulturminister fra Høyre, Lars Roar Langslet. I sluttrapporten for arrangementet beskriver han den tette linken mellom Ibsenåret og Mubarak-regimet:

«Egypts førstedame, fru
 Mubarak, som hadde støttet prosjektet varmt, 
var entusiastisk. Dette var «årets kulturevenement
 i Kairo», fikk vi høre på forhånd av egyptiske
 myndigheter.»

Langslet utdyper videre hvor viktig kontakten med det offisielle Egypt var:

«De viktigste offisielle egyptiske samarbeidspartnere 
for «Ibsen 2006» var: 
Presidentskapet – ved at Fru President Mubarak
 sa seg villig til å være prosjektets høye
 beskytter. Det åpnet svært mange dører for oss!»

Kontakten med høyeste nivå ble etablert gjennom den norske ambassaden i Kairo og ambassadør Lasse Seim. Langslet beskriver arbeidet ved ambassaden som essensielt viktig:

«Det var den norske ambassaden i Kairo… som sørget for at
 «IBSEN 2006» fra første stund fikk de rette
 kontakter på høyt politisk nivå. Derved ble
 dørene oppover i hierarkiet åpnet for oss. Like
 viktig var det at ambassaden inviterte våre samarbeidspartnere 
til sosiale samlinger. Resultatet
var at vi ble som en familie med et felles mål.»

Norsk pris til Mubarak

Ibsenprisen har vært delt ut siden Arne Skouen mottok den i 1986. I forbindelse med pyramidevisningen av Peer Gynt 27. oktober 2006, var det imidlertid en sterkt mislikt diktatorfrue som fikk en internasjonal æresversjon av prisen. Suzanne Mubarak, som i programmet til forestillingen omtales som «hennes eksellense», mottok «The Ibsen Centennial Commemoration Award».

Fru Mubarak og Dronning Sonja er de to eneste i verden som har mottatt denne prisen, ifølge Ibsen-net sine nettsider. Og det var dronning Sonja selv sto for utdelingen av prisen til Mubarak, skriver Langslet:

«Dagen etter premieren var HM Dronning Sonja og Fru President Mubarak tilstede. Det offisielle Egypt var tilstede og Norge var representert ved kulturministeren og justisministeren. Etter forestillingen holdt den norske ambassaden en mottagelse på Mena House, hvor Dronningen overrakte Fru Mubarak «The Ibsen Centennial Commemoration Award».

Presidentfrue Mubarak var Ibsenårets høye beskytter og dertil også æresgjest under forestillingen. Men ikke alle er like begeistret for henne som Langslet:

– Suzanne Mubarak er akkurat det samme som Hosni Mubarak. Hun hindret blant annet oss kvinner, som kjemper for våre rettigheter, i å organisere oss. De jobber begge aktivt for å beskytte seg selv, de er korrupte. De har heller ingen forståelse for menneskerettigheter, uttaler forfatter El-Saadawi til Ny Tid når hun blir bedt om å beskrive Hosni Mubaraks kone.

Millionstøtte fra UD

Ideen om å sette opp Peer Gynt ved foten av de nesten 4000 år gamle pyramidene, kom fra Bentein Baardsen. Baardsens kreative visjon førte imidlertid til et økt behov for økonomisk støtte. 32 millioner ble overført fra ekstramidlene i det opprinnelige budsjettet. Resten måtte hentes inn fra toppnivå i norsk politikk.

Tilbake i Lars Roar Langslets sluttrapport finnes historien om hvordan dette ble ordnet:

«For å sikre Egypt-prosjektet, tok vi kontakt med daværende statsminister Bondevik som på høyst personlig initiativ fikk oppført 8 millioner over UDs budsjett. Uten den støtten hadde vi måttet skrinlegge planen. Men både Bondevik og den etterfølgende regjeringen så at et slikt samarbeidsprosjekt, i et nøkkelland i Midtøsten, kunne få betydning i en videre politisk kontekst.»

Dermed var millionstøtten fra UD i boks. Langslets beskrivelse av prosessen viser at prosjektet, av to norske regjeringer, ble sett på som en strategisk investering i en viktig region.

Norske prioriteringer

Lederen i Den Egyptisk-norske forening, Magdi Garas, sier til Ny Tid at dette viser hvordan Norge har prioritert i sitt forhold til Mubaraks diktatoriske regime.

– Norge har vært mest opptatt av å spille en rolle i forholdet mellom Palestina og Israel. Siden Egypt er en viktig aktør i Midtøsten, har norske myndigheter latt være å kritisere Mubarak. Slik har de oversett hvordan folket i Egypt har lidd, sier Garas.

I den oppsummerende rapporten fra Langslet kommer det fram at det var Mubarak-regimets turistkontor som fastsatte Peer Gynt-oppsetningenes forestillingsdatoer og antall forestillinger. I tillegg dekket egyptiske myndigheter alle reise- og hotellutgifter for Ibsen-prosjektet – til en verdi av flere millioner.

«The Egyptian Tourist Authorities (ETA)... ga prosjektet alle reiser til Egypt med opphold fra mars 2006. Det ble til sammen 85 reiser og nesten 1000 hotelldøgn. ETA organiserte også en stor pressekonferanse i juni 2006, for å presentere prosjektet for arabiske media. Det var også ETA som fastsatte forestillingsdatoene og bestemte antall forestillinger.»

Også El-Saadawi (se hennes «Uten grenser»-spalte på s. 40-41) reagerer på hvordan Ibsen-arrangementet ble til for en liten elite rundt Mubarak-regimet, istedenfor en forestilling for folk flest og frie intellektuelle.

– Jeg ble aldri invitert! Jeg er forfatter og er høyt respektert i folket, men ble aldri invitert på dette arrangementet. Norge er jo også tydelig involvert i biblioteket i Alexandria. Ingen av mine bøker er der. Jeg ble også hindret fra å holde en forelesning der. Dette er fordi Mubarak-regimet styrer. Jeg er i eksil i mitt eget land, sier El-Saadawi til Ny Tid.

 

Forsvarer Mubarak-samarbeid

Lederen for Ibsenåret, Lars Roar Langslet, mener det var viktig og riktig å prise Hosni Mubaraks kone.

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN

Forsvarer. – Jeg tenker om arrangementet i Kairo det samme nå som da. At livlig kontakt med andre land er nøkkelen. Boikott av andre land og regimer er ikke min smak og kommer heller aldri til å være det, sier Lars Roar Langslet, leder for Nasjonalkomiteen for Ibsenåret 2006. Han fortsetter:

– Ambassaden bekreftet det også i etterkant av arrangementet at dette hadde nådd ut til hele folket i Egypt. Lise Fjelstad og Bjarte Hjelmeland kunne også fortelle at de etter forestillingen ble gjenkjent på gaten i Kairo. Jeg kan ikke skjønne at dette var til skade for noen.

– Var det nødvendig å gi Suzanne Mubarak Ibsens minnepris?

– Ja, det var riktig å gi henne prisen. Den prisen uttrykte takknemmelighet for at hun hadde vært en god hjelper for oss. Det var ikke en pris til styreformen og ikke fordi hun hadde vært en Ibsen. Det var en pris fordi hun hadde hjulpet oss. Jeg står fullt innefor dette i dag. Jeg synes det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Akkurat som da jeg var kulturminister og måtte ha kontakt med regimene i Øst-Europa. Dette handler om at man må ha folkeskikk. Jeg ser ikke annerledes på dette i dag enn i 2006, sier Langslet.

Marianne Hagen, kommunikasjonssjef ved Slottet i Norge, forteller at dronning Sonja ikke ønsker å kommentere prisutdelingen til fru Mubarak eller kritikken fra Nawal El-Saadawi og Norsk-Egyptisk forening.

– Jeg oppfatter ikke at tilsvarsretten er relevant i dette tilfelle. Foreløpig sier vi derfor ingen kommentar til dette, uttaler Hagen til Ny Tid.

OVERREKKELSE: 13. april 2007 tildelte Lars Roar Langslet utenriksminister Jonas Gahr Støre Ibsenstatuetten for hansarbeid året før. FOTO: REGJERINGEN

 

– Viktig kultursamarbeid

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsvarer det nære samarbeidet med Mubarak-regimet.

AV HAAKON FLEMMEN

Svarer. – I 2006 ble Suzanne Mubarak gjort til Peer Gynt-forestillingens prosjektets høye beskytter og tildelt «The Ibsen Centennial Commemoration Award» av dronning Sonja. Hvilke tanker gjør den politiske ledelsen seg i dag om Peer Gynt-prosjektet?
Jeg ser det som en viktig del av norsk utenrikspolitikk å fremme kultursamarbeid. Kulturutveksling kan yte små men, positive bidrag til samfunnsutviklingen også i land med mindre demokratisk styreform. For å kunne få i stand en så bred og ambisiøs markering som Ibsen-satsningen i Egypt, ble det tidlig klart at vi måtte forankre dette på toppnivå hos egyptiske myndigheter. Derav fulgte fru Mubaraks rolle som prosjektets høye beskytter. Slik kultursamarbeidet med Egypt har utviklet seg, mener jeg at dette var en riktig beslutning, svarer utenriksminister Støre overfor Ny Tid.

 

Kritisk forsker

Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud reagerer på hvordan Ibsen-forestillingen var med på å støtte eliten i Egypt.

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN

Kritisk. – Vi spørre oss hvorfor vi i det hele tatt brukte utrolig mye penger på en slik forestilling, som så vidt jeg husker hadde fryktelig høye billettpriser. Var det nordmenn eller egyptere som skulle få noe ut av dette arrangementet?

Det undrer førsteamanuensis i kulturstudier ved Universitetet i Oslo, Berit Thorbjørnsrud, når hun får opplyst hvordan dronnning Sonja og norsk UD skryter av hvordan de brukte Mubarak-regimet for å sette opp Peer Gynt ved Giza-pyramidene.

– Var det riktig å bruke så mye penger på noe som kun eliten var en del av? Det er veldig fint med kultursamarbeid, men hva med de 97 prosent av den egyptiske befolkningen som lever sine liv veldig fjernt fra et slikt arrangement?  Mer generelt er det betenkelig hvordan vi har opplevd den vedvarende gjentagelse, fra vestlige ledere, av at Egypt er et moderat og vestvendt regime. Det har blitt gjentatt og gjentatt at Mubarak er en grunnvoll mot barbariet, sier Thorbjørnsrud.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

4. juli - 7. august 2014, nr 25. Neste utgave 8. august.

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg