Antikorrupsjonsskilt i Uganda.

Foto: www.futureatlas.com

Slik kan Norge hindre korrupsjon

Bedre beskyttelse av varslere

Styrket opplæring av politiet

Endring av juryordningen

Norge gir for dårlig beskyttelse til personer som varsler om korrupsjon i utlandet, konkluderer en ny rapport.

06.08.2010 10:58 – Av Haakon Flemmen

Korrupsjon. – Global handel og kontakt øker. Derfor blir heller ikke korrupsjonsproblemet mindre med tiden. Det er foruroligende, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.

En fersk rapport fra organisasjonen viser at bare noen få land aktivt følger OECDs konvensjon mot korrupsjon. Selv om Norge er blant landene som mest offensivt håndhever disse internasjonale retningslinjene for korrupsjonsbekjempelse, slår rapporten fast at myndighetene kan blir bedre på flere områder.

Blant annet hevder rapporten at Norge gir for dårlig beskyttelse av varslere som står fram og forteller om korrupsjon. «Kontrollmyndigheten i Norge later ikke til å ha en praksis for å håndtere varslere eller beskytte dem mot represalier», heter det i rapporten.

– Når mange bestikkelsessaker ikke blir etterforsket, kan det henge sammen med at det er vanskelig å varsle. Mange kan oppleve det som både ubehagelig og farlig å si fra, sier Slettemark.

Norge fikk i 2007 en såkalt varslerparagraf i arbeidsmiljøloven, men kritikerne mener den er for vag og komplisert. Transparency International peker også på mangler ved oppfølgingen av slike saker i etterkant.

Ønsker ressurser

For norsk politi er den største utfordringen mangel på ressurser og kvalifiserte etterforskere, ifølge rapporten. Derfor rådes Norge til å styrke politiets ressurstilgang og utdanning, et forslag som faller i god jord hos Økokrim. Det er nemlig krevende å avdekke korrupsjon.

– Det er veldig sjelden at noen møter opp på en politistasjon for å melde fra om korrupsjon. Isteden må det drives omfattende undersøkelser, nærmest på etterretningsnivå, for å avdekke slike saker. Dette er svært ressurskrevende, forteller Gunnar Fjæra, spesialetterforsker i Økokrims korrupsjonsteam.

Selv om både privatpersoner og mediene bidrar til at korrupsjonssaker oppdages, er det  krevende for etterforskerne å bygge opp en sterk sak.

– Dette dreier seg om en hemmelig avtale mellom to parter, som de begge er interessert i å holde skjult. Derfor er disse sakene så vanskelige å etterforske. Det er jo ikke vitner, slik som i vanlige straffesaker. Det aller meste skjer muntlig, og bestikkelser kan foregå i form av konsulentavtaler og lignende, sier han.

Blir mer skjult

Norske selskaper blir forholdsvis sjelden tatt for å bestikke offentlige ansatte i andre land. Men Økokrim advarer mot å undervurdere omfanget av fenomenet.

– Vårt inntrykk er at problemet er større enn det man skulle tro ut fra antallet saker som etterforskes. Mange norske selskaper opererer i land hvor man knapt får kontrakter og forretningsforbindelser uten at noen skal ha penger under bordet, sier Fjæra.

Et voksende problem er at slike bestikkelser blir vanskeligere å avdekke.

– I takt med at det kommer nye konvensjoner og metoder for å bekjempe korrupsjon, blir også måtene å drive korrupsjon på mer sofistikerte. Før kunne norske selskaper bestikke utenlandske tjenestemenn helt åpent, de kunne til og med regnskapsføre det som kostnad og dermed få skattefradrag. Nå er korrupsjonen blitt skjult og vanskeligere å oppdage, sier han.

Å følge hvordan pengene forflytter seg er en av de store utfordringene for etterforskerne.

– Mange av de store korrupsjonssakene har en eller annen kobling til skatteparadisene. Dette er et ledd i å skjule pengestrømmen, sier Fjæra.

Kritisk til juryordningen

Rapporten fra Transparency International råder også Norge til å slutte å bruke juryer i alvorlige korrupsjonssaker. Slike saker omfatter ofte enorme mengder dokumenter, og de er gjerne svært kompliserte. Det gjør det vanskelig for lekfolk å kunne ta stilling, påpeker Arnt Angell. Han leder Økokrims bedrageri- og korrupsjonsteam.

– Grunnen til at det brukes jury i slike saker, er at korrupsjon har en høyere strafferamme enn annen økonomisk kriminalitet. Mens rammen for andre saker er seks år, er strafferammen for korrupsjon ti år, noe som automatisk gjør at saken omfattes av juryordningen, forklarer Angell.

I rapporten vises det til den såkalte vannverksaken på Romerike, der juryen fikk en høyst komplisert og vanskelig sak å forholde seg til. Dette er et eksempel på hvor vanskelig det kan være for en jury å behandle korrupsjonssaker, heter det i rapporten.

Blant de sju beste

Selv om rapporten kommer med forslag til forbedringer, gjør Norge det generelt bedre enn de fleste andre. Bare sju land, inkludert Norge, sies å drive en «aktiv håndhevelse» av konvensjonen. De andre seks er Danmark, Italia, Storbritannia, Sveits, Tyskland og USA.

– Den aktive håndhevelsen er økende, og det er bra. Samtidig er det mange land som gjør altfor lite. Årsakene til dette kan variere fra land til land, men i mange tilfeller er det nok frykt for å kaste stein i glasshus ettersom korrupsjon også forekommer helt i toppen av både statsadministrasjon og rettssystem, sier Guro Slettemark.

Mens nord- og vesteuropeiske land gjør det best i rapporten, kommer mange østeuropeiske og latinamerikanske land dårlig ut av det. Men selv om et land jobber aktivt for å hindre at eget næringsliv bestikker tjenestemenn i utlandet, betyr ikke det nødvendigvis at landet har lite korrupsjon på hjemmebane. For eksempel er Italia blant de sju landene som gjør det skarpest i bekjempelsen av korrupsjon i utlandet, mens landet er på 63. plass i Transparency Internationals årlige rangering av korrupsjonsnivået i verdens land, den såkalte Corruption Perceptions Index.

Den nye rapporten om bestikkelser av tjenestemenn i utlandet undersøker i hvilken grad landene følger retningslinjene i OECDs antikorrupsjonskonvensjon. Konvensjonen etablerer juridisk bindende standarder for hvordan deltakerlandene skal hindre at selskaper bestikker offentlige tjenestemenn i utlandet. Den ble inngått i 1997, og i dag har 38 land tilsluttet seg avtalen. Flere av disse er land som ikke er medlemmer av OECD. ■

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

17.-23. oktober 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publi