– En anti-israelsk pamflett

22.01.2010 13:10 – Av Turid Lykseth Wik

– De to legene inntok i praksis rollen som talerør for Hamas, og møtte nesten ingen motforestillinger fra den norske pressen og offentligheten. De rapporterte kanskje i overensstemmelse med deres ideologiske overbevisning, men dette ga et fullstendig forvrengt bilde av situasjonen, sier Hildegunn Hansen, talskvinne ved den israelske ambassaden, ett år etter krigføringen på Gaza.

På vaskeseddelen til boka har utenriksminister Jonas Gahr Støre skrevet: «Når krigen raser, blir de sivile stemmeløse. Erik Fosse og Mads Gilbert var i Gaza som leger i januar 2009. I tillegg formidlet de det de så. Det var ikke deres plikt, men det var deres ansvar. Når militærmakten stenger alle stemmer ute, blir de få som trenger igjennom, ekstra sterke – og viktige.» Utenriksministerens bidrag opprører Hildegunn Hansen.

– Boken er i praksis en anti-israelsk pamflett, hvor formålet er å demonisere Israel overfor leserne. Boken representerer et lavmål innen skandinaviske utgivelser. Vi ser en fortsatt dialog med Norge som meget viktig, både innen det bilaterale området og rundt fredsprosessen, sier hun til Ny Tid.

– Israelsk tradisjon

– Tradisjonelt sett har det vært uhørt for diplomater å uttale seg om interne forhold, sier Iver B. Neumann, forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Neumann som har publisert flere artikler om diplomati i norske og internasjonale tidskrifter, mener ambassadens uttaleser skaper en interessant problemstilling.

Han forteller at særlig ett land har vært spesielt krass i lokale debatter, nemlig Israel. Ifølge Neumann nådde Israel et absolutt lavmål i Stockholm i 2004, da Ambassadør Zvi Mazel vandaliserte et kunstverk på Historiska museet. Mazel angrep en installasjon med et bilde av en kvinnelig, palestinsk selvmordsbomber plassert på en båt i et basseng av rødt vann.

– Uttalelsene fra Hildegunn Hansen føyer seg inn i en israelsk tradisjon som skiller seg fra all annen diplomatisk praksis, sier Iver Neumann og legger til:

– Men det er ikke min oppgave å vurdere hvorvidt slike uttalelser er problematiske, eller hvordan diplomater bør forholde seg til ytringer som kritiserer landet de representerer.

Ikke overrasket

Erik Fosse skriver i en e-post til Ny Tid at verken han, Mads Gilbert eller Norwegian Aid Committee (NORWAC) støtter noe spesielt palestinsk parti.

– Vårt formål med boka er ikke å demonisere Israel. Under krigen forsøkte vi å tale våre pasienters sak. De var palestinere. Vi rapporterte bare det vi opplevde på sykehuset og det pasientene fortalte. Vår beskrivelse av situasjonen i Gaza har i ettertid vist seg å være moderat, fordi vi ikke kjente til alle overgrepene, skriver Fosse.– Hildegunn Hansen påviser ikke en eneste konkret feil i boka. Hun kritiserer den på et generelt grunnlag. Hvis pressefolk hadde kritisert oss ville vi tatt det til oss. Myndighetenes angrep styrker bare vitneutsagnene, sier Fosse. Han er ikke det minste overrasket over kritikken fra ambassaden.– Det hadde vært overraskende om de ikke kalte boka for lavmål. Israel myrdet en masse mennesker. Da karakteriserer de naturligvis vitneutsagnene som lavmål. Lavmålet sto Israel  for selv da de hindret en hel verden fra å rapportere fra krigen, sier Fosse.

Sterkere rapporter

Ifølge Fosse viser Øyne i Gaza hvordan Israel har stigmatisert befolkningen i Gaza som Hamas-tilhengere og terrorister. Derfor oppfatter israelske representanter all dokumentasjon av overgrep og drap på sivile som støtte til Hamas.

– Tall fra FN viser at over halvparten av de drepte og skadde var kvinner eller barn. Omtrent en tredjedel av ofrene var barn, sier Fosse. Han mener Den arabiske ligas granskningskomité, Amnesty International og ikke minst Goldstone-rapporten gir et enda sterkere bilde av overgrep og brudd på folkeretten, enn det han og Gilbert beskriver i boka. – Grunnen til at våre skildringer er sterke, er at det er øyenvitneskildringer fra selve krigen, men de tragiske fakta er bedre dokumentert i de andre rapportene, sier Fosse.

– Viktige stemmer

Pressekontakten for utenriksministeren, Ragnhild Imerslund, understreker at utenriksministeren ikke har gått god for innholdet i boken. Han roser arbeidet legene gjorde, sier Imerslund, og viser til påskriften på vaskeseddelen. Hun mener Hildegunn Hansens utmalende karakteristikker av boka er uproblematiske.

 – I likhet med alle andre står den israelske ambassaden står fritt til å uttrykke sin mening om denne boka. Slik fungerer demokratiet. Utenriksdepartementet har derimot ikke noe offisielt syn på innholdet i Øyne i Gaza, sier Imerslund.■