Ekspertråd fra Ullevål overkjørt

Staten filmer jenters underliv

11.12.2009 10:11 – Av Anita Vikan Mathisen

anita@nytid.no. Send dine reaksjoner til debatt@nytid.no

Så langt i år er kjønnsorganene til minst 10 mindreårige jenter videofilmet på Barneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Dette til tross for sterke protester mot filmingen fra Norges fremste omskjæringsekspert, overlege Sverre Sand ved Kvinneklinikken, som ligger i samme hus. Sands protester er blitt overkjørt av Helsedirektoratet.

Ny Tid kan i dag sitere et brev fra Helsedirektoratet 12. juni, der det framgår at det nå planlegges å filme unge jenters underliv for å dokumentere om kjønnslemlestelse har funnet sted:

«Det er ikke ønskelig å komme i en situasjon hvor det på et gitt tidspunkt konstateres negativt funn, og en på et senere tidspunkt vurderer at det er utført omskjæring. Da vil det bli konkludert at kjønnslemlestelse har skjedd i mellomtiden og straffeforfølging kan bli aktuelt. Dokumentasjon av anatomiske forhold ved video skal sikre at sammenligningen mellom funn på ulikt tidspunkt kan foretas med høy sikkerhet.»

Det framgår at bildene og undersøkelsesresultatene «om barnet vil bli nedtegnet i barnets journal etter reglene i forskrift om pasientjournal.»

Ullevål universitetssykehus startet opp underlivskontroller av barn i 2007. Ifølge barnelege Torkild Aas ved sykehusets barneklinikk, er det hittil i år undersøkt og videofilmet minst 10 jenter. Fra 2007 har han undersøkt i alt 31 jenter, hvor av 6 ble påvist kjønnslemlestelse. 85 prosent av de tvangsundersøkte var det dermed ikke utført omskjæring på.

Som følge av de 31 tvungne barnevernsregisserte undersøkelsene har Aas blant annet erfart en 9 år gammel pike med sammensnøring av bakre del av kjønnsåpningen. Likevel kunne ingen av barna dokumenteres å ha blitt omskåret etter at de kom til Norge, noe som i tilfelle ville vært straffbart.

Aas mener det er avgjørende med snarlig underlivsundersøkelse etter at jenta har ankommet Norge.

– Jeg har selv presset på Helsedirektoratet for å få tidlige underlivsundersøkelser, for å ha et sammenligningsgrunnlag på senere tidspunkt. Ellers blir det meningsløst å gjennomføre undersøkelsen, for foreldrene vil bare hevde at omskjæringen fant sted før de flyttet til Norge, sier Aas.

I en presentasjon han holdt på en tverrfaglig konferanse hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24. september, «Omskjæring-kjønnslemlestelse, perspektiver fra 3. linjen», framgår det at politiet kan beordre en undersøkelse av et barn, uten å kontakte foreldrene først. Her siteres et eksempel med to jenter på 3 og 5 år med afrikansk bakgrunn, som politiet kjørte direkte til tvangskjønnsundersøkelse – uten å informere foreldre på forhånd:

«Melding fra politiet-barnevernstjenesten at det fryktes for at to afrikanske søstre vil bli tatt ut av landet for FGM (kjønnslemlestelse journ. anm). Politiet beordrer undersøkelse. De har ikke kontaktet familien forut, men eskorterer dem direkte for å sikre at muligheten for undersøkelse ikke spilles.» (uthevet av Ullevål univ.syk., journ. anm.)

Fra 1. januar 2010 skal såkalte frivillige underlivsundersøkelser være landsdekkende..

Bente Moe, saksbehandler i Helsedirektoratet, hevder når Ny Tid ringer at såkalte frivillige undersøkelser ikke skal dokumenteres på film.

– En undersøkelse begjært av barnevernet kommer etter mistanke om kjønnslemlestelse, og skal dokumenteres på film. Frivillige undersøkelser er noe helt annet, og skal kun virke forebyggende. Jenter som deltar på en frivillig undersøkelse skal ikke filmes, sier Moe.

I innkallingsbrevet som Ny Tid kunne presenterte i forrige utgave, framgår det likevel at foreldre som unnlater å benytte seg av den frivillige undersøkelsen, kan bli meldt til barnevernet.

(bildet viser opptaksutstyret på Ullevål universitetssykehus. FOTO: Nettsidene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.) 

Akenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) kritiserer norske myndigheter for ikke å ivareta afrikanske jenters rettssikkerhet.

– Jeg reagerer på at myndighetene kan lagre slik «mykporno». Og selv om det insisteres på at denne undersøkelsen er frivillig og at det ikke er noen automatikk i å melde foreldre til barnevernet dersom de ikke benytter seg av tilbudet, er det heller ingen garanti for at det ikke blir gjort, sier de Leon.

Han etterlyser faktiske funn av kjønnslemlestede jenter i Norge. Videre er han urolig for at disse filmene skal havne på avveie. Og han spør seg hvorfor man ikke sjekker alle norske barn for å kunne avdekke seksuelt misbruk.

Overlege Torkild Aas, på Ullevål universitetssykehus, insisterer på at videodokumentasjon er standard praksis i rettsmedisinsk dokumentasjon, og at barn som er utsatt for seksuelle overgrep også blir filmet i underlivet.

– Det er helt normalt å dokumentere undersøkelser på film. Funnene lagres i rettsmedisinske dokumenter, og kun to personer hos oss har tilgang på filmene, sier Aas.

Cecilie Rønnevik, seniorrådgiver i Datatilsynet, legger til grunn at slik videodokumentasjon reguleres av helseretten.

– Om helsemyndighetene finner at det er nødvendig å filme et barns underliv for enten å dokumentere eller gi grunnlag for framtidig helsehjelp, så har de mulighet til det. Fotografiene må da lagres i tråd med de sikkerhetskrav som stilles til pasientjournaler, sier Rønnevik.

Sverre Sand, overlege ved Kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus, har hjulpet mer enn 600 kjønnslemlestede kvinner. Han er kritisk til praksisen med underlivskontroll.

– Jeg er svært skeptisk til både underlivskontrollen og at funnene skal dokumenteres på film. Jeg har flere ganger kritisert myndighetene for denne praksisen, uten at det har nådd fram, sier han.

Under en høring 19. januar i år frarådet Sand både underlivskontroll og videodokumentasjon, uten at det ble tatt til følge. Han viste til flere undersøkelser som har avkreftet at omskjæring er et utbredt fenomen i Norge, og han oppfordret til mer satsing på informasjonsarbeid og opplæring av foreldrene. Han er spesielt skeptisk til at kommunale leger, som kan mangle kompetanse, skal vurdere underlivene til jentene. I juli 2009 ble et somalisk par fengslet, da en kommunal lege konstaterte at to av døtrene deres var blitt omskårne. En ekspert ved Haukeland Universitetssykehus avkreftet imidlertid at kjønnslemlestelse hadde forekommet. ■

Kritikk mot tiltak

I forrige utgave av Ny Tid gikk blant andre Anita Rathore, i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), ut mot norske myndigheter, som i disse dager vil kalle inn til såkalt frivillig underlivsundersøkelse av jenter med bakgrunn fra land hvor forekomsten av kjønnslemlestelse er mer enn 30 prosent.

I brevet fra Helsedirektoratet heter det blant annet:

«For å forebygge kjønnslemlestelse og gi helsehjelp mot plager etter gjennomført kjønnslemlestelse, har regjeringen bestemt at helsestasjons- og skolehelsetjenesten over hele landet skal tilby samtale til foreldre og jenter om kjønnslemlestelse, og underlivsundersøkelse til jenter med bakgrunn fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres.»

Rathore sammenlignet tiltaket med behandlingen taterne fikk i forrige århundre, idet at barna skal undersøkes på bakgrunn av etnisitet og nasjonalitet. Videre ble det stilt spørsmål ved hvorvidt denne underlivsundersøkelsen virkelig er frivillig, ettersom det i innkallingsbrevet fra myndighetene framgår at det kan bli aktuelt å koble inn barnevernet om mistanke om kjønnslemlestelse hvis foreldrene og barnet uteblir fra kontrollen.