Ny Tid International
Avslørt: Slik svarte Moore da han fikk vite at det kreves 17.000 kroner for å intervjue ham: "Nå er vel dette et slags komishow! Nei, helt seriøst, dette har jeg aldri hørt om før. Det er jo reinspikka galskap!"
Ny Tid avslører Michael Moore
I sin nye film Capitalism oppfordrer Michael Moore folk til å stå opp og si ifra om usunn kapitalisme. Det gjorde Ny Tid i Venezia. Vi konfronterte Moore med at agentene hans krever 17 000 kroner for et intervju. Les, se og hør hva en sjokkert Moore svarte.
Filmen Capitalism: A Love Story, som har norgespremiere i høst, er ifølge Michael Moore selv hans viktigste og mest vidtfavnende film. Framveksten av en usunn kapitalisme i USA er temaet, med et forsøk på å analysere hva som egentlig har skjedd under finanskrisen i Statene. Moore retter en sint pekefinger mot de som er ansvarlige, og setter flere maktmennesker til veggs.
Dokumentar-eposet har direkte resonans til hans debut som sint ung filmskaper, Roger & Me (1989). Den filmen viser effektene av General Motors-skandalen i Moores egen hjemby i Flint, Michigan, og hans iherdige forsøk på å få et intervju med konsernsjefen i GM, Roger Smith, hvor hele poenget er at han aldri får tak i ham.
Det som kommer nedenfor er på mange måter fortsettelsen. Dette er et utdrag av en kommende kortfilm kalt "Mike and Me", av regissør Truls Lie, som legges ut på http://dokumentar.eu.
Her er også et litt lengre lydopptak av seansen:
Klikk på play-knappen for å høre hele lydklippet fra pressekonferansen. Her er journalistenes protester mot Moore inkludert, de er ikke med på videoklippet. (Lydkreditering: Nils Gjerstad, Ny Tid.)
Svindyre intervjuer
På en pressekonferanse utenom det vanlige i Venezia søndag, på Hotel Excelsior, sto Moore på podiet og ble intervjuet av Peter Bart fra bransjebladet Variety, om filmen og kapitalismens mest usunne verdier. I kjent stil var både Moore samfunnsrefser og klovn. I litt av en merkverdig knipe havnet han da undertegnede stilte spørsmålet som skapte et ras av reaksjoner. Og jeg siterer:
Nils: Hei, jeg er Nils fra Norge. Jeg har et viktig spørsmål til Michael Moore. Jeg prøvde å få et intervju med deg om filmen gjennom den norske distributøren, og vet du hva de sa til meg? Det er veldig dyrt å få intervjuer til denne filmen. Jeg har hørt at det er snakk om cirka 2000 euro (17.000 kroner, red. anm). Kan du forsvare dette på noen måte, Michael Moore?
I samme øyeblikk responderer Moore fra podiet like bortenfor, på høyre side:
Mike: Det kan jeg ikke. Jeg skal få tak i distributøren straks, ok?
Mike ser seg rundt etter DDAs representant.
Mike (til DDA-representanten): Hvor er du? Hvordan kan du ta kun 2000 euro for et intervju med meg og ikke 10 000 euro som er den vanlige prisen? Ehm, vel ... hei dude, hør på meg, hør, hør. Nå må ingen stikke av med mik'en hans ... For nå er vel dette et slags komishow! Nei, helt seriøst, dette har jeg aldri hørt om før. Det er jo reinspikka galskap! Ingen gjør jo det, og de ville jo ikke fått lov til det, må jo være oppspinn alt sammen ... Merkelig, merkelig ...
Nils: Ja, en merkelig situasjon, ikke sant?
Mike (mistroisk): Ja det merkelige er at du reiser deg opp og sier det, fordi det er jo ikke sant?
Folk i salen reiser seg: Det stemmer, det er sånn. Det er sant, det er sant!
Nils: Så, du sier det ikke er sant?
Mike: Prøver du å innbille meg at distributørene i Europa tar penger fra journalister? Det er ikke mulig. Kødder du med meg, eller? Nei dette føles som om jeg er del av et stort art show performance. Dette må jo være en slags europeisk versjon av Punked (amerikansk tv-show, red. anm), eller noe? Hahahaha. Helt alvorlig, du må kødde med meg nå!
Nils: Jeg tror det trengs noen oppfølgingsspørsmål på dette.
Mike: Ja, det kan du banne på. Dette kommer jeg til å følge opp. Det mener jeg!
Nils: Jeg burde jo få et gratis intervju med deg.
Mike: Ja, selvfølgelig!
Timothy Gray (Red. i Variety): Variety her borte. Hvis noen har vært i en tilsvarende situasjon, så snakk med meg. Vi vil publisere en artikkel på temaet i morgen. Dette er et nytt og svært alvorlig fenomen.
Som i en Michael Moore-film
Mike: Dette er jo bare helt vannvittig! Jeg trodde virkelig jeg var på skjult kamera eller tilsvarende.
Nils: Ja, du er det.
(Ved siden av står Truls Lie, mediegründer og dokumentarfilmskaper, og filmer det hele.)
Latterbrøl fra fremmøtte journalister følger, og jeg får satt meg ned og tenkt litt gjennom ting og tang, mens oppfølgingsspørsmål hagler over den korpulente inkvisatoren. Det hele er jo unektelig like paradoksalt og absurd virkelighetskonfrontasjon, omtrent som i eh ... en Michael Moore-film.
Moore hevder altså at han selv ikke kjenner til denne usunne praksisen. Og vi har kommet frem til at det er hovedsakelig distributørene som må betale denne summen, men journalisten (eller avisen?) kan i noen situasjoner selv velge å punge ut dersom de ønsker det slik.
Og pengestrømmen går ikke til intervjuobjektet, men (sannsynligvis) til PR-byråene som arrangerer intervjuene, i dette tilfelle DDA. Praksisen er relativt ny. Ingen vet helt nøyaktig hva pengene brukes til. Sannsynligvis kan dette i sin mest ekstreme instans tolkes som en form for bestikkelser eller korrupsjon. En britisk journalist forteller at han har vært i situasjoner hvor han blir bedt om å holde munnen lukket om hva prisen på intervju faktisk har vært.
Merkelig nok gjelder praksisen nesten bare for amerikanske filmer. Prisen på et intervju med en person som Michael Moore er høyere enn på aktører i en film med mindre inntjeningspotensial. Flere journalister sto opp og fortalte om situasjoner hvor de selv eller distributøren har betalt så og så mye. Ikke minst på Moores Fahrenheit 9/11 (2004) i Cannes.
Hva visste Michael?
Etter endt seanse forlater en tilsynelatende opprørt Michael Moore lokalet. En person som åpenbart forsvarer den usunne praksisen (hvis navn ikke skal nevnes i denne saken) kom like etterpå bort til meg og skjelte meg huden full, med grei beskjed om å slå av opptaksutstyret mitt. Beskjeden var at dersom Moore kom til å kansellere alle sine intervjuer i Venezia, så er det min skyld!
Intervjuene med Moore ble gjennomført som planlagt på Hotel Des Bains på mandag denne uka. Hvorvidt de samme prisene var gjeldende eller om de fikk det gratis, vites ikke.
Spørsmålet flere journalister stiller seg i etterkant er: Hvor mye visste egentlig Michael Moore om praksisen fra før? Var han virkelig så overrasket? Hans underholdende forsvarstale kom kanskje litt vel kjapt? Var det skuespilleren Michael Moore vi så i aksjon, eller sannhetssøkeren?
Jeg vet ikke om Michael Moore overså min utstrakte hånd med en lapp (eller kan det være at han ikke kjente meg igjen? Dårlig syn kanskje?) på «red carpet» til den offisielle premieren av Moores love story på Sala Grande. Påfølgende dag, idet han gjennomførte interjvu på Hotel Des Bains, fikk jeg i alle fall levert notatet til Moore, via en av de DDA-ansatte. Vedkommende lovet at Moore skulle få notatet i hende.
God butikk
Tittelen Capitalism: A Love Story har i alle fall blitt en selvoppfyllende profeti: mer «capitalism», mer «love» og mer «story» enn noen kunne drømme om, inkludert Michael Moore. Hva var det han sa om filmen i den innledende runden der oppe på podiet med Peter Bart? At kapitalister vil endatil selge deg repet som du skal henge dem i – bare for å tjene noen penger på det.
Med Capitalism: A Love Story kan man selvsagt tilgi Moore å ha laget en viktig «message movie», som sier klart og tydelig at man skal verne om de sunne verdiene som turbokapitalismen i USA de siste 20-30 årene har tatt knekken på. Så blir det interessant å se om Michael Moore tar seg like godt betalt i neste runde med sitt korstog mot kapitalismen. Man kan saktens lure på om ikke han er den største kapitalisten av dem alle. Kunsten å selge behersker han i alle fall til fingerspissene.
Anti-kapitalistisk dokumentarfilm har de siste årene også vist seg å være god «bizniz». Omsetningen på Fahrenheit 9/11 var godt over 200 millioner dollar.Ah, så var det det notatet jeg leverte til Michael Moore, hva sto det egentlig på det? «Hei Mike, husker du meg? Du har lovet meg et intervju. Passer det at vi tar det i morgen? Hilsen Nils.»
Er Michael Moore en mann som holde sitt ord? Det gjenstår å se. I skrivende stund har jeg i alle fall ikke hørt et kvekk fra ham. Jeg er klar, Michael Moore. Er du?
Ikke svikt meg, Mike. Du har vel ikke selv blitt den nye «Roger»?
