Foto: http://www.flickr.com/photos/procsilas/3203650430/

Kjemper mot kosher og halal

Landbruksministeren vil gjøre alt han kan for å stanse et EU-forslag som kan tvinge Norge til å tillate kosher- og halalslakting uten bedøvelse. – Fornærmende, mener jødisk rabbiner.

15.05.2009 04:00 – Av Miriam Stackpole Dahl

Jødiske organisasjoner i både Norge og verden jubler over at Europaparlamentet forrige uke stemte for å gjøre kosherslakting uten bedøvelse lovlig i hele EU og EØS. De anser muligheten til å gjennomføre kosherslakting som viktig for religionsfriheten. Dersom forslaget blir vedtatt i EU i juni, kan det tvinge Norge til å tillate både kosher- og halalslakting, noe landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)  er lite begeistret for.

– Jeg vil kjempe mot at vi får en bestemmelse som tillater slakting uten forutgående bedøvelse i Norge så lenge jeg har ansvaret. Vi har ikke tatt stilling til om det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten, men det er noe vi må vurdere, sier Brekk til Ny Tid.

I dag er Norge ett av få land som ikke tillater kosher- og tradisjonell halalslakting uten bedøvelse. De fleste norske muslimer tillater at dyrene bedøves før halalslaktingen, mens bedøvelse vil ødelegge for jøder som ønsker å følge den tradisjonelle religiøse slaktemetoden.

– Fornærmende

12. mai fattet Stortinget det endelige vedtaket om den nye dyrevelferdsloven som blant annet viderefører at ingen dyr skal avlives uten forutgående bedøvelse, heller ikke for halal- eller kosherslakt. Landbruksminister Lars Peder Brekk sier han nå vil gjøre alt han kan for å stanse at EU-vedtaket vil endre bestemmelsene om religiøs slakting. Han får støtte blant annet fra norske dyrevernorganisasjoner og Nei til EU.

– Norge mener det er nødvendig å videreføre bestemmelsen om at ingen dyr skal avlives uten forutgående bedøvelse for å sikre en best mulig dyrevelferd ved avlivingstidspunktet, sier Brekk.

Ministeren er nå i kontakt både EU for å påvirke det endelige resultatet. Brekk minner om at forslaget fra Europaparlamentet er ett av flere ikke-bindende endringsforslag som EUs medlemsland skal ta stilling til før de vedtar et endelig regelverk.

Internasjonale jødiske organisasjoner som har lobbet for beslutningen i Europaparlamentet, er kritiske til at Norge er mot lovgivning som gjelder i de fleste andre land, og mener det er på tide at også Norge tillater jødene å slakte etter sin metode. I Europa er det kun i Norge, Sverige, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen at kosherslakting er helt forbudt. Jødiske organisasjoner som Ny Tid har vært i kontakt med, er ikke kjent med andre land i verden som har et slikt forbud. I Brasil, hvor det bor nærmere 100.000 med jødisk bakgrunn, er koshermat utbredt. Også i muslimskdominerte land som Tyrkia og Marokko har jødene tillatelse til å slakte dyr på koshervis.

– Vi håper at Norge vil respektere den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9 om religionsfrihet og tillate kosherslakting, sier internasjonal direktør i Conference of European Rabbis, Philip Carmel, til Ny Tid.

Hans kollega, rabbiner Aba Dunner, sier til Ny Tid at han som jøde ville sett det norske regelverket som fornærmende dersom han bodde i Norge. Dunner hevder at den jødiske slaktemetoden ikke er mindre human enn annen slakting fordi strupen raskt skjæres over og dyret fort mister bevisstheten.

Drømmen om ferskt kjøtt

I Norge ble den jødiske slaktemetoden schechita forbudt i 1930. Norge var da det første landet i Europa som innførte en slik lov.

– Årsaken var ikke bare at man brydde seg om dyrene. Det var også et motiv av fremmedhat, sier Michael Melchior til Ny Tid.

Han var tidligere rabbiner i Oslo, har vært parlamentsmedlem i Israel og leder nå en grønn bevegelse i Israel som er opptatt av dyrevern. Motstanden mot kosherslakting har av mange jøder i Europa blitt sett på som antisemittisk. Ifølge Melchoir uttalte en parlamentariker under debatten om kosherforbudet i Norge på 1920-tallet at «hvis de ikke liker det, kan de flytte et annet sted». 

På sitt kontor ved siden av den jødiske synagogen i Oslo forteller rabbiner i det mosaiske trossamfunnet, Joav Melchior, at han er svært positiv til beslutningen i Europaparlamentet.

– På de fleste områder er Norge langt fremme når det gjelder menneskerettigheter. Det er derfor rart at Norge er blant få land som ikke tillater kosher- og halaslakting. Dette er særlig spesielt siden Norge tillater sel- og hvalfangst og har en lang jakttradisjon, sier Melchior.

Han spør seg om man i Norge tar mer hensyn til én tradisjon og kultur enn andre. Den jødiske befolkningen i Norge er i overkant av 2000, så Melchior understreker at dette først og fremst er en prinsipiell sak. Men han har også blitt kontaktet av personer som ønsket å starte et felles halal- og kosherslakteri i Norge.

Også Islamsk Råd Norge ser positivt på om forbudet mot halalslakt blir fjernet.

– Vi tror at ønsket om ikke å tillate halal- og kosherslakting bygger på et ønske om å begrense lidelsene for slaktedyr, noe vi fullt ut er enig i. Vi mener imidlertid at halal- og kosherslakt faktisk innebærer mindre lidelse for dyret totalt, sier generalsekretær Shoaib Sultan.

Landbruksminister Lars Peder Brekk avviser imidlertid at Norge forskjellsbehandler grupper.

– Når det er snakk om halal- og kosherslakting brukes argumentet om dyrevelferd, mens når det er snakk om tillatelse av sel- og hvalfangst og samiske slaktemetoder, brukes gjerne argumentet om kultur og tradisjon. Er ikke det lite prinsippfast?

– Vi snakker også om dyrevelferd når det gjelder hval- og selfangst. Det er derfor vi har vurdert hakapiken. Bruk av krumkniv er også gått gjennom og godkjent. Jeg avviser at vi driver forskjellbehandling, sier Brekk som mener at import av kosher- og halalmat uten forutgående bedøvelse sikrer menneskerettighetene til disse gruppene.

Skeptisk til dyreargumenter

Sosialantropolog Lill Margrethe Vramo ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er skeptisk til at man påberoper seg argumenter om dyrenes beste når det kommer til «de andres» slaktemåter i et land som selv har et økende forbruk av industriprodusert kjøtt.

– Det er påfallende at man er opptatt av dyrets ve og vel akkurat for avlivingsøyeblikket, mens dyret ikke har siste ordet i andre deler av slakteprosessen, sier Vramo som jobber med etisk forbruk, religiøs slakt og dyrevelferd på SIFO.

Vramo mener at man i Norge ikke har tatt innover seg at vi har et multikulturelt samfunn som nødvendigvis betyr at grupper har ulike forbrukerbehov og preferanser.

– I Norge handler integrering om at alle skal tilpasse seg slik «vi» gjør det. Man ser ikke sine egne kulturelle praksiser som andre kanskje ser på som barbariske, sier Vramo.

5. mai vedtok EU-parlamentet, som nå vil tillate kosher- og halalslakting i alle land, et forbud mot handel med selprodukter, på grunn av slaktemetode. I Norge forsvarer man selfangsten som det er stor motstand mot internasjonalt.

Vramo peker også på at samenes tradisjonelle slakt med krumkniv har dispensasjon fra bedøvelse begrunnet i kulturelle tradisjoner, mens religiøse gruppers krav ofte avvises som styrt av følelser. Det er ikke lenger siden enn februar at Landbruksdepartement gikk inn for å tillatte at samer slakter uten bedøvelse med begrunnelse i «kultur og underholdningshensyn».

– Mediedekningen av EU-forslaget om å tillate halal- og kosherslakting føyer seg inn i et bilde der slaktemetoden presenteres med masse blod og argumenter om at dyrenes velferd må komme før religiøse «følelser», sier Vramo som deltar i et prosjekt som har analysert mediedebatten rundt religiøs slakting i flere europeiske land.

Mediedekningen av halalslakting i Storbritannia, derimot, handler lite om dyrets beste, er mer nøytral og fokuserer på forbrukerrettigheter, om maten er tilgjengelig i skoler og andre institusjoner.

Til tross for at jødene i Europa og Norge forrige uke kunne juble for at deres slaktemetode kan bli tillatt over hele Europa, er det fortsatt mulig at det i endelige EU-vedtaket vil bli krevd forutgående bedøvelse og dermed i praksis forby kosherslakting.

– Dersom kosherslakting skulle bli forbudt i Europa, er det virkelig en katastrofe. Vi importerer kjøtt fra Frankrike og vil miste en stor del av vår frihet til å spise kjøtt, sier rabbiner Joav Melchior.

Del på Twitter Del på Facebook