Nye rammer for våpenindustrien?

Forsvarets logistikkorganisasjon legges ned, og EU-direktiv innføres. Hvordan påvirker dette våpenindustrien?

Kongsberg Defence & Aerospace stilte ut sin High Mobility Launcher for NASAMS antiluftskyts
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Den 9. og 10. september møttes norsk våpenindustri på Akershus festning for å drive nettverksbygging og finne partnere for nye prosjekter under den årlige messen til Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI). FSI organiserer de aller fleste norske bedriftene innenfor våpenindustrien, og arrangerte messen på Akershus festning i samarbeid med ammunisjonsprodusenten Nammo. Over femti bedrifter fra norsk våpenindustri – både de store bedriftene som Kongsberg, Nammo og Thales samt en rekke mindre bedrifter – var å finne i utstillingslokalene. Kongsberg Defence & Aerospace AS hadde blant annet med seg en modell av Joint Strike Missile, missilet som utvikles til F-35 kampflyene, og en NASAMS High Mobility Launcher, den siste utgaven av antiluftskytssystemet Kongsberg har utviklet i samarbeid med amerikanske Raytheon. Samtidig er det duket for endringer i organiseringen av forsvarets anskaffelser, som industrien er avhengige av.

Torbjørn Svensgård adm dir fsi copy

Generalmajor Dag Stølan er sjef for interimorganisasjonen for ny materielletat. Til venstre: Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI).
Generalmajor Dag Stølan er sjef for interimorganisasjonen for ny materielletat. Til høyre: Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og
sikkerhetsindustriens forening (FSI).

Legger ned skandaleorganisasjon. Blant gjestene på messen var generalmajor Dag Stølan, sjef for den nyetablerte interimorganisasjonen for ny materielletat, som har vært i drift siden midten av august. Formålet med interimorganisasjonen er å ferdigstille overgangsperioden til en planlagt ny materielletat, som skal være på plass allerede fra 1. januar 2016. Den nye materielletaten, som enda ikke har fått et offisielt navn, er planlagt å ligge direkte under Forsvarsdepartementet, og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) legges dermed ned. Bakgrunnen for beslutningen om å legge ansvaret for forsvarets materiell til en egen sivil etat, forklarer Stølan slik: «Det er behov for en kvalitetsforbedring innenfor materiellinvestering og materiellforvaltning, og for sterkere strategisk styring. Det blir en kvalitetsheving ved at organisasjonen da ligger direkte under departementet.»
Ifølge en pressemelding fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er denne omorganiseringen avslutningen på en prosess som ble initiert av Stortinget i 2004, og som bygger på en utredning av Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomført i 2008. Omorganiseringen kan likevel vise seg å bli en hendelig anledning til å la anskaffelses- og avhendingsregimet i forsvaret starte med blanke ark. Forsvarets logistikkorganisasjon har nemlig vært i hardt vær det siste året, etter at Dagbladet avslørte at ti tidligere norske marinefartøy ble solgt til paramilitære i Nigeria og andre land i Vest-Afrika – i strid med eksportregler for militært materiell. Avsløringene førte til endringer i eksportkontrollforskriften, etterforskning fra Økokrim og full oppvask i Forsvarsdepartementet. Det er også planlagt en gjennomgang av alle avhendingssaker for militært materiell siden 2002, en gjennomgang som potensielt kunne stilt Forsvarets logistikkorganisasjon i et enda grellere lys.
Nå avløses altså organisasjonen av en ny materielletat. Men ifølge generalmajor Stølan, som også er tidligere sjef for investeringsstaben i FLO, skal mesteparten av den eksisterende organisasjonsstrukturen følge med over i den nye etaten. Alle avdelinger, med unntak av vedlikehold og forsyning, overføres til den nye etaten mer eller mindre som de er. Det er altså i all hovedsak styringen av materiellorganisasjonen som flyttes fra Forsvaret til Forsvarsdepartementet. Tidligere i år varslet forsvarsministeren en proposisjon til Stortinget angående den nye materielletaten, men ifølge Stølan vil omorganiseringen i stedet bli en informasjonssak i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet.
Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) tror den planlagte omorganiseringen vil ha liten praktisk betydning for materiellanskaffelser fra industrien. «Jeg tror ikke det blir noen stor endring, og det endrer ikke på anskaffelsesregelverket. Det betyr egentlig bare at det blir litt andre styringslinjer internt i Forsvaret,» sier Svensgård til Ny Tid.

Mer anbud, eller? En annen sak det snakkes om i våpenindustrien i disse dager, er den varslede stortingsmeldingen om forholdet mellom det norske forsvaret og industrien. Stortingsmeldingen skal oppdatere strategien fra den forrige meldingen, «Forsvaret og industrien – strategiske partnere» som kom i 2006–2007. Oppdateringen skal være i tråd med EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, som ble implementert i norsk rett i fjor. Forsvarets anskaffelser har hittil i all hovedsak vært unntatt regelverket for offentlige anskaffelser som følger av EØS-avtalen, ettersom artikkel 123 har gitt unntak for saker knyttet til forsvar og sikkerhet. Direktivet for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er ment å bøte på dette, og skal føre til et åpnere felles europeisk marked for våpenindustrien. Det er imidlertid foreløpig usikkert om medlemslandene er klare for å løsne på det tette forholdet til sine egne industrier. Direktivet har også sådd usikkerhet om hvorvidt Norge kan kreve gjenkjøpsavtaler, hvor norsk industri får mindre underkontrakter ved inngåelse av større anskaffelsesavtaler med utenlandsk industri.
Dersom direktivet får sin intenderte virkning, vil det antakeligvis ha en hel del å si for norsk våpenindustri. Fra FSIs hold råder det likevel en optimistisk holdning til rammene regjeringen vil sette for forholdet mellom forsvaret og industrien. «Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var her i går, og hun var veldig tydelig på at hovedlinjene i strategien fra forrige stortingsmelding ligger fast,» sier Torbjørn Svensgård til Ny Tid. «Og så er det noen områder hvor det etter hennes oppfatning er rom for forbedring, og det gjelder blant annet samarbeid mellom forsvaret og industrien. Dette har man til hensikt å styrke, og så får vi se hva resultatet blir når meldingen legges frem i høst.»
Både Høyres partiprogram og regjeringserklæringen tyder på at den sittende regjeringen ønsker å satse på norsk våpenindustri. I Sundvoldenplattformen heter det: «Regjeringen vil bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.»

Omstridt eksport. En slik dedikert støtte fra regjeringen kan det godt hende norsk våpenindustri trenger. Siste stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell fra Norge, som kom i vår, viste at eksportverdien av norske våpen har falt fra 2012 til 2013. Dette er en utvikling som i all hovedsak har vedvart siden 2009, og som reflekterer at forsvarsbudsjettene i de vestlige landene har krympet som følge av finanskrisen og den påfølgende økonomiske krisen. Eksport utgjør likevel majoriteten av omsetningen for norsk våpenindustri, og eksport som andel av totalomsetningen har økt kraftig det siste tiåret, ifølge FSI.
«USA er definitivt det største og viktigste markedet for oss. Polen er også et stort marked, og det er der vi har de største leveransene,» forklarer Svensgård. «Vi jobber veldig mye med de andre partnerlandene innenfor F35-programmet, og det jobbes en del mot Korea og Japan.»
De nevnte landene er kanskje de største kjøperne av norsk forsvarsmateriell, men industrien – og Utenriksdepartementet, som utsteder eksportlisensene – høster stadig kritikk for eksport til autoritære regimer. Året 2013, som den siste stortingsmeldingen gjaldt, var intet unntak. Både Saudi-Arabia, Algerie, Egypt, De Forente Arabiske Emirater, Oman, Qatar og Sudan sto på listen over land som var kunder av norsk våpenindustri i 2013.


Aarseth er frilansskribent og fast bidragsyter i Ny Tid. tori.aarseth@gmail.com

---
DEL