Norge tar ikke nok ansvar for mennesker på flukt

Verden har aldri hatt så mange flyktninger siden andre verdenskrig. Færre og færre av dem kommer til Norge. Flere partier tar nå til orde for å øke antall kvoteflyktninger fra Syria til 10 000.

Av de som så langt i år har søkt asyl i Norge, er mennesker fra Syria best representert. I mars gikk landet inn i sitt fjerde år med borgerkrig. Det som startet med et fredelig opprør mot landets president Bashar Al Assad, har nå ført til nærmere 200 000 drepte mennesker. 11 millioner mennesker er drevet på flukt som en følge av konflikten; nesten fire millioner mennesker har så langt flyktet ut av landet, mens syv og en halv million mennesker er på flukt inne i landet. Regjeringspartiene og samarbeidspartnerne KrF og Venstre besluttet i høst å doble antall syriske kvoteflyktninger til Norge fra 500 til 1000. Doblingen førte til en reduksjon i antall kvoteflyktninger fra andre deler av verden. Så langt har Norge tatt imot 3987 syriske flyktninger. Rundt 1000 av dem er kvoteflyktninger, mens de resterende kom til Norge som regulære asylsøkere. Sverige hadde per 1. mars tatt imot 56 285 syriske flyktninger. Samme uke som Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde gikk offentlig ut med forslaget om å opprette FN-finansierte asylmottak i Tyrkia, vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i helgen at antall kvoteflyktninger fra Syria til Norge må økes til 10 000 frem mot 2017. Helgen før vedtok også Venstres landsmøte å ta imot samme antall. Også Kristelig Folkeparti åpner for Arbeiderparti-støtte til forslaget. Representant for Den syriske nasjonalkoalisjonen (NSC), Hanan Al-Balkhe, mener 10 000 er et lavt tall omfanget av krisen tatt i betraktning: «Norge er et av de første landene som har bidratt med humanitær bistand til syrere i Syrias naboland, og vi er jo takknemlige for det. Men bistanden tilsvarer ikke omfanget av krisen. Det er jo den verste humanitære krisen i vår tid. Det er over fire millioner som er på flukt i nabolandene, som ikke har kapasitet til det store antallet flyktninger de har nå. Derfor er ikke 10 000 nok,» sier Hanan Al-Balkhe til Ny Tid. Al-Balkhe kommer opprinnelig fra Damaskus, og representerer i dag Den syriske nasjonalkoalisjonen i Norge. Nå håper hun at de andre stortingspartiene vil støtte partienes landsmøtevedtak: «Vi syrere takker alle som føler med oss og viser solidaritet og støtte til de som trenger hjelp. Vi setter stor pris på innsatsen Ap gjør for å ta i mot flere flyktninger, og forventer også at alle partier som representerer det vakre lille Norge, inntar samme posisjon,» sier Al-Balkhe. Mange. I fjor passerte antall mennesker som er på flukt fra krig, konflikt eller forfølgelse 50 millioner mennesker. Al-Balkhe forteller om en håpløs situasjon både for de som flytter og for de som blir:  «Syrere har mistet håpet om et liv i nabolandene og i Syria, og de risikerer derfor både sine egne og barnas liv i håp om en fremtid et annet sted. De reiser på havet i usikre båter, og mange får aldri realisert drømmen fordi de drukner i havet på vei til Europa. Norge kan ikke løse problemet, men alle må bidra med det de kan,» mener hun. Omverdenen må øke innsatsen for å hjelpe Syria, sier Al-Balkhe: «Det finnes ingen overbevisende grunn til å utsette slike tiltak, særlig ettersom den humanitære situasjonen i nabolandene er katastrofal og tilnærmet uhåndterlig. Forsinkelsen kan ha politiske grunner, at erden har brukt det som et middel for å presse mot en politiske løsning, eller så har  alle landene sviktet syrere og forlatt dem til deres dystre skjebne,» sier Al-Balkhe. Så langt er det Syrias naboland som har fått hovedstrømmen av flyktninger fra landet. Ifølge tall fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International er 95 prosent av de som har flyktet fra Syria bosatt i et av nabolandene. I dag bidrar Norge med til sammen 750 millioner kroner til Syria og landene rundt. Styremedlem i Forening for syriske immigranter i Norge, Bill Nahas, ser det som formålstjenelig å styrke kapasiteten til Syrias omkringliggende naboland: «Det er fint at Norge tar imot syriske flyktninger. Alle syrere har behov for beskyttelse. Men sannheten er at de aller svakeste flyktningene, de som trenger det mest, aldri kommer seg verken til Norge eller til Sverige. Derfor må det internasjonale samfunnet, deriblant Norge, gå mer aktivt inn i nabolandene og bidra til en opprustning av flyktningleirene her. På denne måten vil man hjelpe de svakeste – de av flyktningene som trenger det mest,» sier Nahas. Skremselsbilde av Norge. Verden opplever sin største flyktningstrøm på mer enn 60 år. Samtidig søker stadig færre mennesker om asyl i Norge – så langt i år 1661 mennesker. Dette er en nedgang på 22 prosent sammenliknet med samme tidsrom i fjor. Georg Schjerven Hansen fra organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener Norge tar for lite ansvar for verdens flyktningproblem: «Norge tar ikke nok ansvar for mennesker på flukt. På den ene siden har Norge over lengre tid forsøkt å skape et skremselsbilde av at Norge som et lite attraktivt asylland, for at færrest mulig skal søke asyl her. På den andre side praktiserer Norge ‘Dublin-prinsippet’ om første asylland beinhardt, og sender flest mulig mennesker tilbake til andre land som ikke har kapasitet til å ta imot flere, som Italia. Det har også blitt strammet inn på muligheten for familiegjenforening. Skal man tro regjeringen, er flere innstramninger på vei,» sier Schjerven Hansen til Ny Tid. Han tror regjeringen med vilje forsøker å holde flyktningene på avstand ved å fremstå som et minst mulig attraktivt tilfluktssted. «Grunnen er nok at Norge har rykte på seg for å være et strengt land, noe flere partier i Norge sikkert er godt fornøyde med. Det har virket som om myndighetenes mål er at behandlingen av asylsøkere skal være mest mulig avskrekkende uten å være direkte i strid med menneskerettighetene. I Norge har fokuset de siste årene dreid seg om å få folk ut – ikke om å slippe trengende flyktninger inn. Jeg håper dette er i ferd med å snu,» sier Schjerven Hansen. Likevel vitner det stadig økende engasjementet rundt asyl- og innvandringsspørsmål, som i sakene om de lengeværende asylbarna, om et stadig økende engasjement blant befolkningen i Norge. Leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, tror at folk flest har blitt mer oppmerksomme på hvilke konsekvenser norsk asylpolitikk har for enkeltindivider – og at dette igjen kan tvinge politikerne til å revurdere sin asylpolitikk: «Det som har skjedd nå, er først og fremst at folk har fått se de brutale konsekvensene den strenge politikken ofte har for enkeltpersoner. For noen år siden var det ganske taust i media om asylpolitikken, men de siste tre–fire årene har media i økende grad vist de umenneskelige resultatene politikken alt for ofte har medført, i tråd med at folket har begynt å engasjere seg mer,» tror Berglund Steen. «Kort sagt: folket har våknet, og mediene har våknet. Det begynner rett og slett å se litt for stygt ut å insistere på det «I Norge har fokuset de siste årene dreid seg om å få folk ut – ikke om å slippe trengende flyktninger inn» Georg Schjerven Hansen smale sporet hvor svaret på alle utfordringer er innstramninger – også for Ap, som i mange år har båret den restriktive fanen høyt. Det er simpelthen verken ‘rettferdig’ eller humant å være streng mot forfulgte og sårbare mennesker,» sier Berglund Steen til Ny Tid. Heinesen er journalist i Ny Tid.

Kommentarer