Norge låner milliardbeløp til diktaturer

Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater bomber sykehus, skoler og flyktningleirer i Jemen – og mottar lån fra Norge. 

KRIG I JEMEN: Stater Norge har lånt penger til, er viktige deler av krigsmaskineriet som nå herjer Jemen. En gutt går rundt i ruinene etter et bombeangrep på hovedstaden Sanaa 30. januar ledet av Saudi-Arabia. FOTO: AFP / MOHAMMED HUWAIS
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Er det riktig at Norge og staten skal tjene penger på å gi lån til diktatorregimer som hamstrer våpen og systematisk forfølger, fengsler, torturerer og dreper folk de misliker? Det er relativt lite kjent og debattert i media, men en gjennomgang Ny Tid har gjort viser at norske borgeres pensjoner i dag sikres blant annet ved renteinntekter fra lån gitt til land som henretter og kjemisk kastrerer homofile, eller driver med massedødsdommer over politiske motstandere.
Stortingsrepresentant og nestleder i SV Snorre Valen mener de norske lånene til disse statene bidrar til å styrke regimenes evne til undertrykkelse og å sitte ved makten. «Norske lån til andre land er med på å finansiere overgrep, illegitim bruk av penger og er i verste fall med på å finansiere ulovlig krigføring,» sier Valen, og viser til den pågående krigen i Jemen.

Journalister og fotografer som har dekket demonstrasjoner i landet, har blitt skutt i hodet.

Ingen etiske begrensninger. Det er strenge etiske retningslinjer og reguleringer for hvilke selskaper Statens pensjonsfond (Oljefondet) kan investere i. Man skal eksempelvis ikke kjøpe aksjer i selskaper som driver med korrupsjon, kull, barnearbeid, landminer eller klasebomber. Men det eksisterer ingen etiske retningslinjer som begrenser hvilke stater Oljefondet og den norske staten kan låne ut penger til. Rundt 1300 milliarder kroner – 25 prosent av Oljefondet – er i dag investert nettopp i utlån til andre stater via statsobligasjoner. Disse lånene varer i en avtalt periode. Utlånerne tjener på dette gjennom renteinntekter på lånene. Rentene kan være på eksempelvis tre til syv prosent.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer