Niqaben og steiningen av djevelen

Flere tusen pilegrimer ble trampet i hjel i Mina i Saudi-Arabia da de var på vei for å steine djevelen. Samtidig går niqab-debatten i Egypt inn i en ny fase. Likevel er det ingen som våger å gå i dybden og kritisere hvordan vi ødelegges av religiøs propaganda, skriver Nawal Saadawi.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvordan kan fattige eldre bruke sine sårt oppsparte midler på å reise til Saudi-Arabia for å steine djevelen? Hvordan kan en universitetsprofessor skjule ansiktet sitt, eller betrakte hodet sitt som en av kroppens private deler som må skjules?
Hvordan kan verdens ledere stille opp på konferanser og holde taler om økt fattigdom, utvandring, miljøforurensning, epidemier og kriger, uten at en eneste av dem ser seg selv i speilet? Uten at noen av dem tar opp roten til problemene som tar livet av millioner av mennesker? De er raske nok til å rette pekefingeren mot andre, eller mot ofrene for de patriarkalske, religiøse systemene deres som de forsvarer med hud og hår.
Hvorfor straffer vi ofrene mens vi lar gjerningsmennene gå fri – og til og med gjør sistnevnte til globale helter?
Fanfarene som spilles i mediene som forvalter dette systemet, har en viktig rolle: De overdøver grusomhetene. Politiske og religiøse ledere møtes i FNs generalforsamling for å redde menneskeheten fra fattigdom, terror, forurensning og klimaendringer, og fremme bærekraftig utvikling. De bruker nye ord, men essensen er likevel utnytting og kolonialisering. Kapitalismen er fremdeles det eneste systemet menneskene benytter seg av, og det finnes ingen alternativer. Det er det eneste som har vist seg å være bærekraftig i samfunnet vårt over tid.

Ødeleggelsen av av mentaliteten vår, produktiviteten vår og innsatsen vår for selvstendighet og frihet, kompletteres ved at vi mates med villedende vitenskapelige teorier og religiøs terror. Slik fortsetter vi å være slaver av utenlandsk bistand, forbrukere av utenlandske ideer og varer, og avhengige av de rikes veldedighet, donasjoner og lån.
Dette systemet har vært bærekraftig, og derfor opprettholdes også avhengighet, gjeld og inflasjon. Gapet mellom nasjoner og klasser har fordoblet seg i takt med væpnede politiske og religiøse grupperinger. Dette setter kvinnene i en svakere stilling enn mennene, på grunn av alt fra fattigdom, vold og trakassering til krav om bruk av hijab og niqab og handel med de nakne kroppene deres i media og billig kunst.
Det er blitt stuerent å snakke om økende fattigdom så lenge det ikke knyttes til det etablerte klassesystemet. Ordet «klasse» skaper nervøse assosiasjoner til sosialisme, og truer de pengesterke bedriftseiernes interesser – det kan til og med forvandle det trygge, rettroende samfunnet vi lever i til kaos, ateisme, vold og revolusjon. Religiøse (les: politiske) ledere nekter å se koblingene mellom fattigdom og styresett. Det virker som om de later som at fattigdom ramler ned fra himmelen på ordre fra Gud – akkurat som kjønnsbaserte ulikheter, som de benekter at henger sammen med klasseforskjeller eller rasisme. Som om diskriminering på grunnlag av rase, kjønn, hudfarge og religion er atskilt fra andre former for diskriminering, selv om de står tett etter hverandre i kø på de lokale myndighetenes kontorer.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here