Foto: Sweet One/flickr

Kommentar, Uten grenser-spalten 13.12.2013

OL-medaljens bakside

Korrupsjon, tvangsflytting, elendige arbeidsforhold. De som protesterer mot myndighetenes usportslige fremferd i Sotsji, er avhengige av utenlandske medier for å bli hørt.

13.12.2013 14:57 – Av ELENA MILASHINA, Sotsji, Russland

 

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

 

Elena Milashina er journalist i den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta. Hun er tidligere kollega av Anna Politkovskaja og skriver eksklusivt for Ny Tid.

 

 

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

 

 

Sotsji, Russland. Roman Kuznetsov er russisk statsborger. Han har to barn i byen Astrakhan og jobber som bygningsarbeider.

 

Som mange tusen av sine kolleger dro Roman til Sotsji, her ved Svartehavet i Kaukasus i det sørlige Russland, i håp om å få seg jobb på det olympiske byggefeltet. I noen måneder holdt han og en gjeng andre på med finpussen på det luksuriøse «mediasenteret», som skal bli et komfortabelt arbeidssted for journalister under de 22. Olympiske vinterleker fra 7. februar.

 

For ikke lenge siden, etter å ha ventet i månedsvis på lønninger som aldri kom, sydde Roman Kuznetsov igjen munnen med nål og tråd og gikk ut i et protesttog ved en demonstrasjon i Sotsji. Han bar en A4-plakat der det stod: «Jeg har ikke mat å gi barna mine. Hjelp meg med å tilkalle reporterne!»

 

Bruken av slavearbeid på de olympiske arbeidsplassene, utstrakt korrupsjon, barbarisk ødeleggelse av naturen under byggingen, ulovlig ekspropriering av private boliger uten tilstrekkelig kompensasjon – og i enkelte tilfeller uten tilbud om ny bolig – massedeportasjon av utenlandske bygningsarbeidere uten at de får utbetalt lønna de har tjent opp. Utpressing, trusler, angrep og forfølgelse som virkemidler for å hindre journalister og lokale aktivister å sette OL i et dårlig lys. Alt dette har vi vært vitne til i forberedelsene av De olympiske vinterlekene. Det har allerede pågått i noen år, med anerkjennelse fra russiske myndigheter, politi og rettssystem – og selvsagt fra Den internasjonale olympiske komité (IOC). Samtidig har alle russiske massemedier valgt å tie om disse sakene, slik at OL i Sotsji ikke har blitt et prioritert tema. Størsteparten av russiske medier, i alle fall de statlige, har valgt en strategi for omtalen av OL som minner om omtale av døde personer: Enten positivt, eller ingenting.

 

Blå himmel

 

I Sotsji snakket jeg med en lokal korrespondent som jobber for en av de ledende nyhetsbyråene i Russland. Han satt og sendte over en nyhetsartikkel til redaksjonen der han fortalte at en bit av den nye veien, som er blitt bygget mellom Sotsji sentrum og OL-anlegget, var oversvømt av et kraftig regnskyll. Nyheten ble ikke publisert av nyhetsbyrået. Redaktøren sendte korrespondenten en spøkefull melding: «Det kan gjerne blåse storm eller tornado hos dere, eller til og med være jordskjelv – men vi er likevel nødt til å skrive at himmelen er blå i Sotsji!»

 

Men det viser seg at det ikke er den russiske pressens taushet som er det verste. Aktivister og menneskerettsforkjempere i Sotsji har en «svarteliste» over de mediene som de rett og slett nekter å kommunisere med. Den statlige fjernsynskanalen NTV, som er et datterselskap av energigiganten Gazprom, lagde en stor reportasje om hvordan folk ble tvunget ut fra sine hjem for å gjøre plass til idrettsanleggene.

 

Innbyggerne gikk til sultestreik og saksøkte staten i protest mot disse beslutningene, fordi de mente at eiendommene deres ble ødelagt.

 

Men i NTVs reportasje, som ble sett av hele Russland, ble de fremstilt på en annen måte: Som utpressere med mål om å tiltvinge seg enorme summer i kompensasjon for dårlige hus mens de nektet å flytte inn i «palassene» myndighetene har bygget til dem. Det ble ikke nevnt at selve tvangsutflyttingen var ulovlig, på samme måte som loven om å gi Sotsji en «spesiell status» som olympisk territorium – noe som i seg selv er en endring av grunnloven.

 

Olympisk korrupsjon

 

Det ble heller ikke nevnt at det var korrupsjon som førte til at den fullstendige kompensasjonen for de som måtte flytte ikke ble utbetalt, eller at mange av de hurtig oppførte «palassene», der det kom kloakk ut av vannkranene, ikke ble forespeilet de som mistet sine boliger.

 

I tillegg intervjuet NTV pressesekretæren for Russlands olympiske komité, som i fullt alvor sa at Kina er landet å se til når det gjelder spørsmål om menneskerettigheter. «I Beijing køddet de ikke når de ryddet vekk sånne protester. Det kom karer i uniform med våpen, gikk rett på demonstrantene, pågrep dem og kjørte dem av gårde. Og OL-byggeplassene ble helt ideelle!» sa han.

 

Hadde det ikke vært for de lokale miljø-, borgerretts- og menneskerettsaktivistene i Sotsji, hadde verden nesten ikke visst noe som helst om OL-medaljens mørke bakside. Disse menneskene kjemper hardt for å bryte informasjonsblokaden som statlige og lokale myndigheter har lagt over byen, og har tatt på seg oppgaven med å informere samfunnet om alle problemene. Alle disse gruppene og enkeltpersonene har sine sider på sosiale medier. Her skriver de om problemer knyttet til sosiale, politiske og miljømessige temaer. Mange av dem er også aktive bloggere og bruker bloggformatet til å få ut diskusjoner om håndteringen av OL. Derfor er de under stadig større press fra myndighetene. De er blitt pågrepet, oppsøkt hjemme, og beskyldt for diverse kriminelle handlinger.

 

De har gang på gang blitt undersøkt av politiet og sikkerhetstjenesten FSB gjennom «forebyggende samtaler», der aktivistene blir innkalt for å love ikke å kritisere forberedelsene til OL, og tvunget til å underskrive en kontrakt om «god oppførsel». Denne kontrakten forplikter dem til å møte hos politiet ukentlig for avhør!

 

Det tyngste slaget har tilfalt den største ikke-statlige organisasjonen i området, Miljøvakten i Nord-Kaukasus (EWNC). De to lederne i EWNC, Suren Gazarian og Jevgenij Vitisjko, ble tiltalt for flere kriminelle handlinger. Gazarian, som er en kjent zoologisk forsker, ble nødt til å flykte fra Russland og søke om politisk asyl i Estland.

 

EWNC ble den første organisasjonen som i fjor sommer tok opp spørsmålet om slavearbeid og de elendige forholdene som bygningsarbeiderne på OL-anlegget tilbys. De aller fleste av disse arbeiderne er arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia.

 

Reddet av utlandet

 

I fjor åpnet også menneskerettsorganisasjonen Memorial et lokalkontor der de skulle jobbe for arbeidsinnvandrerne. Arbeidet blir koordinert av aktivisten Semjon Simonov. I dag er det situasjonen med ubetalte lønninger, ulovlig innlosjering av arbeidskraften og deportasjon av arbeidsinnvandrere som er de største problemene i Sotsji. Bare i fjor henvendte 1500 arbeidere seg til Memorial med klager om lønninger som uteble og umenneskelig behandling.

 

I disse dager, mens oppføringen av de olympiske anleggene går mot slutten, er det ikke bare usbekiske og tadsjikiske arbeidsinnvandrere som mangler lønninger – det er også representanter for russiske entreprenører som ikke har fått pengene de er blitt lovet.

 

«OL-byggingen ligner mer og mer på et enormt luftslott,» sa en forretningsmann til meg da jeg var i Sotsji. Og han tilføyde: «Og det er ingen grunn til å vente på rettferdig fordeling.»

 

Det russiske rettsvesenets avmakt er virkelig langt mer omfattende enn de sakene som gjelder de olympiske lekene. Alt lureriet i Sotsji blir tydeligere for hver dag nå mot slutten av byggingen.

 

En av medarbeiderne i EWSC, Vladimir Kimaev fra Sotsji, formulerer seg slik:

 

«Jeg har ingen tillit til våre massemedier eller til de spesielt oppsatte ’olympiske’ rettsmyndighetene (en egen del av påtalemakten er satt av til å overvåke lovene som er satt inn i forbindelse med opptakten til OL). Vi har skjønt at kunnskapen om presset myndighetene har lagt på lokalbefolkningen kun er blitt offentliggjort i vestlig presse og gjennom internasjonale organisasjoner.

 

For våre nettverk er vestlige medier uvurderlige: EWSC har muligheten til å sende sine pressemeldinger til ledende nyhetsbyråer i verden, fra Reuters til Al-Jazeera. Vi produserer disse pressemeldingene på engelsk kun med denne spredningen for øye. Adresselisten til de utenlandske nyhetsbyråene er ti ganger lengre enn listen over russiske nyhetskanaler. Responsen fra utenlandsk presse har vært overveldende stor og overraskende profesjonell. Hver dag de siste årene har vi fått henvendelser fra utenlandske journalister. Det er disse som i første rekke informerer om folkets demonstrasjoner mot den ’olympiske’ urettferdigheten og videreformidler til internasjonale organisasjoner av typen WWF og Greenpeace, som kan starte kampanjer for å hjelpe oss.

 

Da det kom til et punkt i internasjonal presse der det var umulig å ignorere skandalen lenger, ble russisk UD og den olympiske komiteen tvunget til å reagere. Og først da våknet russiske medier.»

 

Tysk reaksjon

 

Roman Kuznetsov satt en halv dag på fortauet foran tinghuset i Sotsji med munnen sydd igjen. Ingen ga ham noen form for oppmerksomhet.

 

Kun da det dukket opp en gruppe tyske journalister som var i gang med en reportasje om den desperate OL-satsingen – kun da dukket russiske myndigheter opp – fra politi og dommere til lokale FSB-medarbeidere. De sendte demonstranten på sykehuset, og så til et langt forhør.

 

Så fiendtlige er russiske makthavere til slike protester. Men etter noen få dager mottok Roman Kuznetsov og hans kolleger på byggeplassen den lønna de hadde ventet på så lenge.



Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen.


Elena Milashina er journalist og kommentator i den opposisjonelle avisa Novaya Gazeta i Moskva. Hun er kollega av avdøde Anna Politkovskaja. Milashina skriver eksklusivt for Ny Tid.


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 13.12.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

31/10 - 6/11-2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: