KUNNSKAPSMINISTER: Torbjørn Røe Isaksen (H) er blant de mange som indirekte nå skylder på lærerne for å forklare svake PISA-resultater i realfag. Det blir for enkelt, mener Ny Tids lederskribent. FOTO: Thomas Moss, icu.no/Høyre

Leder i Ny Tid 06.12.13

Forelska i lærer'n

Alle vil ha «læreren» nå. «Lærerne» skal på kurs. Lære mer. Lære bort. Redde ungdom fra mattevegring. Men det er naivt å tro at skippertak kan løfte en tung kulturtrend.

09.12.2013 00:55 – Av DAG HERBJØRNSRUD, ansvarlig redaktør, dag@nytid.no

 

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no  

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

Bekymringen. «Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymrer meg sterkt. Resultatene er rett og slett ikke gode nok


Slik siteres den relativt nyutnevnte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på Kultudepartementets egne nettsider tirsdag 3. desember. Bakgrunnen er offentliggjøringen av PISA-resultatene samme dag.


PISA («Programme for International Student Assessment») er en internasjonal undersøkelse som siden år 2000 er blitt gjort hvert tredje år i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Studien kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, naturfag og matematikk, sistnevnte var hovedområdet i årets offentliggjorte PISA-undersøkelse. I år var en halv million elever fra 65 land, hvorav 34 OECD-land med - fra Norge deltok 4700 elever fra 198 skoler.


Årets PISA-undersøkelse viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden 2009. I naturfag er det også en negativ endring, mens resultatene i lesing holder seg stabile. Mens Sør-Korea, Kina, Japan og Taiwan scorer høyt med blant andre Nederland og Sveits, havner Norge under snittet – spesielt i matematikk. Norske 15-åringer er nr 30 av 65 i matematikk, nummer 31 av 65 i naturfag – mens norske elever scorer bedre og over snittet på lesing – som nummer 22 av 65.


Det er vel å merke mye å glede seg over med tallene: Som det at Vietnam er nr 17 av 65 i matematikk og nummer 19 i lesing. Hvem skulle trodd det for et tiår eller to siden? Og elever i både Polen og Estland gjøre det bedre enn de norske – norske studieturer kan vel så gjerne legges dit som til Finland. I et internasjonalt perspektiv er det betryggende at disse tidligere koloniserte landene nå gjør det så bra. Men det er også langt mer bekymringsfullt at Peru og Indonesia gjør det så dårlig i både lesing og matematikk, hele 100 poeng bak de jevngode landene Norge og USA.


Lærertroen


For den norske «PISA-bekymringen», som uttrykt ved Røe Isaksen, er ikke unik. Tvert imot er bekymringen lignende i både USA, Storbritannia og eksempelvis Sverige – hvor den høyrevridde privatskolen har bidratt til et ytterligere fall på resultatene. Det kan påpekes at det ikke nødvendigvis sier så mye i det lange løp med slike tester ved 15-årsstadiet – det er praksis i voksen alder som teller. Og det kan sies at ulempene med det sørkoreanske studiepresset er at mange får problemer og flykter skolen og landet – til fordel for mer humanistiske tilnærminger.


Men samtidig er det ikke til å komme fra at Norge har et matematikk- og realfagsproblem. Det er vel å merke ikke PISA-tallene i seg selv et tegn på, men mer den generelle frykten, til tider forakten, for tall, algebra og matematikk. Man kan nå skryte av å ikke kunne regne i dette landet. Det er ikke et sunnhetstegn.


Fryktkulturen


«Læreren er løsningen, men frem til nå har de ikke fått tilstrekkelig tilbud om og mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Jeg er overbevist om at lærerne ønsker seg mer faglig påfyll. Gode lærere skal få mulighet til å bli enda bedre med vårt lærerløft,» sier Røe Isaksen.



I budsjettet for 2014 er det derfor satt av 310 millioner kroner mer til etter- og videreutdanning for lærerne. Men det er naivt å tro at noen kurs vil hjelpe med det første. Det er en omfattende kulturtrend som må snus – det vil ta mange år. Og dagens lærere er bare en liten del i et større puslespill. Både foreldre flest og den generelle debatten kan trenge et litt mer avslappet forhold til tall og realfag. Eller som Torgeir Knag Fylkesnes, utdanningspolitisk talsperson i SV, sier:


«Det er ingen grunn til å svartmale disse resultatene. Både OECD, de norske Pisa-forskerne og annen forskning gir god grunn til å si at norsk skole er på rett vei. Å bruke disse Pisa-resultatene til skremselspropaganda er å gå for langt. Jeg frykter Røe Isaksen vil bruke resultatene til å trappe opp testfokuset i norsk skole,» påpeker Fylkesnes.


Det er nok ikke økt testkultur eller fryktkultur man trenger. Ei heller nye skippertak. Men et langsiktig, positivt arbeid. Det vil ta mange år å snu mattefrykten. Det er ikke lærernes jobb alene.

 

 

 

 

 

 

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
»
»
»
»
LEDER: Folkeønsket (04.04.2014)
»
»
Europas nye land (28.03.2014)
»
Roser omleggingen (28.03.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: