Foto: Nordiske Mediedager/flickr

Ny Tid-leder 04.10.2013

Leder: Høyre om

Erna Solbergs øyne avslører det meste: Det er Siv Jensen som har mest makt i landet her.

04.10.2013 08:38 – Av DAG HERBJØRNSRUD, ansvarlig redaktør, dag@nytid.no

 

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no  

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

Ryktet. «Norge får høyreorientert koalisjon, inkludert et anti-innvandringsparti.»

 

Og: «Mindretallsregjering vil inkludere Progress Party for første gang i det liberale landets historie.»

 

Slik lød overskrift og ingress i The Times of Israel 1. oktober, etter at Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) mandag kveld erklært at de skulle starte regjeringsforhandlinger. Den israelske nettavisen The Times of Israel, med David Horovitz som redaktør, er ikke av de mer radikale – selv ikke i israelsk forstand. Artikkelen om den nye norske regjeringen inkluderer blant annet en skildring av Hanne Nabintu Herlands påstander i Jerusalem om norske Israel-syn.

 

Men artikkelen får også fram noe annet som fort gjort blir glemt eller underkommunisert i norsk debatt: Norge vil nå ikke bare få den mest høyrevridde regjeringen i landets historie. Når Høyre nå vil gå inn i regjering alene med Fremskrittspartiet etter 14. oktober, vil Norge også få den mest høyrepopulistiske regjeringen i Europa så langt i det 21. århundre.

 

Dette kan man på sett og vis takke Venstre og KrF for. Dersom de hadde gått inn i regjeringen med Høyre og Frp, ville de kunne balansert og normalisert regjeringskoalisjonen – til det beste for Norge og de fleste andre land. Men samtidig ville de to sentrumspartiene da nærmest ha brutt sine løfter til velgerne, da både Venstre og KrF i valgkampen lovet at det var «svært lite sannsynlig» at de ville gå inn i regjering med Frp. Og deres velgere ønsket da heller ikke en slik samarbeidsløsning.

 

Spørsmålet blir om deres velgere blir noe særlig fornøyd med den samarbeidsavtalen som ble lansert 30. september og den påfølgende regjeringsplattformen til Høyre og Frp, som de to sentrumspartiene nå synes å binde seg til masten for å få i havn. For det er ennå en avgrunn mellom Frp og Venstre/KrF i en rekke spørsmål, selv om man kan dekke til det meste gjennom tolv dagers sminke- og smilekurs i Nydalen.

 

Erna Solbergs øyekrok klarte sminkørene likevel ikke å gjøre noe med mandag kveld. For Solbergs rødlige øyne avslørte at det ikke var plan A (alle fire) hun kunne presentere, ikke plan B (Bondevik II), men snarere i beste fall plan C – selve C-momentet: En koalisjon med selveste populistrabulistene og partiet for De vandrende kanoner på dekk, Frp.

 

Jensen-seieren

 

Det var Siv Jensen som seiret og fikk ut de to liberalradikale småpartiene gjennom de borgerlige sonderingene. Samtalene var i praksis bare pliktløp mot den uunngåelige regjeringskonstellasjonen.

 

Den tidligere Jern-Erna var blitt myk, hun åpnet smijernsporten for det som for to år siden ville vært utenkelig og ufattelig: Høyre og Frp i regjering sammen. Alene. I Norge anno 2013.

 

SV-nestor Stein Ørnhøi har nok rett i at Frp har vært det mest innflytelsesrike partiet de siste 30 år, gjennom sin populistiske opposisjonspolitikk. Men samarbeidsavtalen mandag viser at Frp klarer å bli mest innflytelsesrik i posisjon også. For den generelle avtalen mellom de fire partiene er faktisk ikke lenger enn følgende tillegg:

 

«Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet.» Både hovedavtalen og tilleggavtalen er på drøyt 1460 ord, hver.

 

I utlendingsavtalen listes det opp det ene punkt etter det andre, alt pakket inn i en rørende omsorg for utsatte utlendinger, eller for utsatte nordmenn og andre truede arter. Det er denne ekstreme overfokuseringen på det ellers marginale «utlendingsfeltet» som er det fremste vare- og bumerket til dagens europeiske høyrepopulistiske partier, hvori inkludert det nye regjeringspartiet Frp.

 

Prio-løpet

 

Mens kommuneøkonomi, landbrukspolitikk, arbeidsplasser for folk flest, utenrikspolitikk eller kulturpolitikk – det som angår alle at landets innbyggere – knapt nevnes i samarbeidsavtalen, er det i løpet av disse 12 dagene åpenbart lagt ned en enorm mengde tid og ressurser i å bli enige om retursentre og integreringssentre, om 24-årsgrenser og kjærlighetsvisum.

 

Og om utvelgelse av engelskspråklige flyktninger framfor mindre lønnsomme og mindre nyttige flyktninger.
Dette sier noe om prioriteringer. Om verdenssyn og virkelighetsoppfatning. Det sier noe om Frp. Og det sier noe om hvilken tid vi nå er gått inn i etter stortingsvalget 2013. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.10.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
»
»
»
»
LEDER: Folkeønsket (04.04.2014)
»
»
Europas nye land (28.03.2014)
»
Roser omleggingen (28.03.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon: 22 40 18 80 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Postadresse: Ny Tid & Orientering AS, Hedmarksgt. 13, 0658 Os