Foto: twicepix/flickr

Kommentar: Frykt ikke vinden

Norge har nok vind til å blåse liv i gode vindkraftprosjekter og stanse dårlige. Klimakamp og naturvern kan forenes.

20.09.2013 15:59 – Av Andreas Kokkvoll Tveit og Janne Stene, Rådgiver og leder for Bellonas klima- og energiarbeid

 

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 20.09.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH - for dyrs rettigheter.

 

Prosjekter. En rekke steder i vårt langstrakte og til dels forblåste land blir det lagt fram planer for vindkraftutbygging. Det er en utvikling som bør ønskes velkommen av alle som bekymrer seg for klimaendringer.

 


Samtidig har prosjektene flere steder blitt møtt med skepsis. Bellona mener klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store utfordringer som må løses samtidig. Jo mer dramatiske klimaendringene blir, jo hardere vil naturmangfoldet rammes.

 

Fra tid til annen dukker det opp utsagn som skaper et inntrykk av at nærmest ethvert vindkraftprosjekt vil bli utbygd. Lite tyder på at det vil skje. Tallet på mulige og planlagte prosjekter er langt, langt høyere enn tallet på prosjekter som faktisk kommer til å bli realisert. Dermed kan man tidlig i prosessen luke ut prosjekter som har stor belastning på naturmangfoldet. De formålstjenlige og gode prosjektene kan derimot gå raskere gjennom prosessen og bli realisert.

 

Bare se her: Per 1. januar i år var vindkraftprosjekter tilsvarende noe over 40 terrawattimer (TWh) et eller annet sted i prosessen med å få konsesjon til utbygging og drift. Det tilsvarer omkring 30 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge. Det kan kanskje høres mye ut, men faktum er at det aller meste av dette ikke vil bli realisert med det første. Mange prosjekter vil ikke bli bygd i det hele tatt.

 

Hvorfor? For det første fordi de grønne sertifikatene – subsidieordningen som har fått fart på vindkraftutbyggingen – bare finnes i en gitt mengde: Fram til 2020 deles det ut sertifikater som til sammen gir 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige. Foreløpig ser det ut som om mer enn halvparten kommer i Sverige, siden rammebetingelsene for vindkraft er bedre der. Av de sertifikatene som går til norske produsenter, er det ventet at størsteparten går til vannkraft – ikke vind.

 

Derfor: Av de over 40 terrawattimene som ligger til behandling, vil bare en brøkdel bli realisert gjennom grønne sertifikater.

 

Stilt i bero

 

For det andre: Mange prosjekter blir ikke godkjent av myndighetene. Til sammen har 29 søknader blitt avslått. Disse prosjektene ville til sammen ha produsert hele 9,4 TWh. I tillegg er til sammen 55 saker, med en beregnet samlet produksjon på 22 TWh, trukket eller stilt i bero etter oppfordring fra myndighetene.

 

Med andre ord: Det finnes mer enn nok prosjekter til å prioritere de gode vindutbyggingene. Bellona krever en forbedret konsesjonsprosess som raskt og effektivt utelukker vindkraftprosjektene med store følger for naturmangfoldet.

 

Noen vindkraftprosjekter verserer lenge i konsesjonssystemet selv om de i realiteten er uaktuelle. Det skaper mye unødvendig konflikt, siden motstandere kan være urolige for at prosjektet likevel skal gjennomføres. Systemet for saksbehandling bør sørge for at disse prosjektene forsvinner ut og blir lagt døde så raskt som mulig. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 20.09.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

 

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Revolusjonens hevn (16.12.2014)
»
»
»
»
»
Nobelsamtalen (08.12.2014)
»
»
»