NEDSLÅENDE: Tyrkisk politi har slått hardt ned på både miljødemonstranter i Istanbul, fra 28. mai, og politisk opposisjon i resten av landet de siste dagene. Her brukes vannkanoner.

Foto: Alan Hilditch/flickr

Ny Tid-leder 07.06.2013

Leder: Middelmådig middelhavsvår

Skuffelsen er tydelig rundt Middelhavet: Mens nordmenn pakker kofferten til Tyrkia, Tunisia eller Egypt, har demonstrantene der lyst til å pakke sine folkevalgtes kofferter.

07.06.2013 12:47 – Av DAG HERBJØRNSRUD, ansvarlig redaktør, dag@nytid.no

 

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no  

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

Krise. Akershus Høyre-politiker Christian Angell vil ikke med det første kunne dra tilbake til Egypt. Det kan være like greit.

 

For Angell var en av 27 utlendinger som tirsdag, i Alexandria, ble dømt «in absentia» til fengsel i fem år for sitt engasjement i amerikanske The International Republican Institute (IRI). Til sammen 43 egyptere og utlendinger ble dømt i saken.

 

«Jeg er dypt foruroliget over de harde dommene mot lokale og internasjonale NGO-ansatte i Egypt, inkludert en nordmann.» Det uttalte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding tirsdag.

 

Det er vi enig med ham i, snart to og et halvt år etter Hosni Mubaraks fall 11. februar 2011. For det var nettopp i etterkant av den arabiske våren 2011 at Angell dro til biblioteksbyen Alexandria for å arbeide med demokrati- og menneskerettigheter. Revolusjonsoptimismen fra to år tilbake er imidlertid snudd til skuffet nøkternhet og pessimisme. Dommen mot både lokale og internasjonale menneskerettighetsaktivister denne uka viser at mye av utviklingen i etterkant av Tahrirplassens eufori går i feil retning.

 

Utenlandske NGOer (ikke-statlige organisasjoner), og den utenlandske finansieringen av disse, var i det gamle Mubarak- styrte Egypt fritt vilt. Det skuffende er at Mubarak-loven følges slik nå, i etterkant av den arabiske våren. Men kanskje ikke så overraskende med tanke på at minister for internasjonalt samarbeid, Fayza Abul-Naga, bestemmer og er en av få gjenlevende ministere fra Mubaraks tid.

 

(Bildet: Akademikeren Ceyda Sungur er blitt et symbol på de tyrkiske demonstrasjonene, etter at hun tirsdag 28. mai gikk fra arbeidsplassen Istanbuls tekniske universitet og til de første, spirende protestene mot utbyggingen av Gezi-parken. Kvinnen i den røde kjolen ble plutselig overfalt av en politimann som sprayet henne ned med tåregass, mens hun vendte det andre kinn og holdt på sin veske.)  

 

Fra Tahrir til Taksim

 

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan ble 13. september 2011 mottatt som en rockestjerne da han besøkte Kairo, Egypt, som første stoppested på sin «Arabiske vår-turné». Siden gikk turen til Tunisia og Libya.

 

Erdogan ble svært populær på Tahrirplassen etter at han midt under den arabiske våren ga sin støtte til de egyptiske demokratiforkjemperne. For ti dager før Mubaraks fall sa Erdogan:

 

«Ingen regjering kan overse de demokratiske kravene til sitt folk,» sa Erdogan til det tyrkiske parlamentet. Talen ble sendt direkte på Arab TV og til massene i Kairo.

 

Erdogan gjentok til full applaus: «Det finnes ingen regjering i historien som har overlevd gjennom undertrykking. Vit at en regjering som vender det blinde øyet til folket, vil ikke vare lenge».

 

Egypt under Mubarak og Erdogans Tyrkia er ikke sammenlignbare. Det er likevel viktig å minne om disse historiske setningene som Erdogan sa 1. februar 2011, mens det ennå syntes utenkelig at Mubarak kunne forlate presidentmakten.

 

Oppgitt og provosert 

 

For hva tenker statsministeren, som

den gangen ble omtalt som regionens mest populære statsleder, nå når det er hans tyrkiske velgere som tar til gatene og ønsker respekt, ytringsfrihet og frihet fra et statsapparats vold?

 

(Bildet: Politimannens tåregassoverfall på kvinnen i rødt, Ceyda Sungur, er blitt et symbol på myndighetsmotstanden i Tyrkia. Også for de med humor.)

 

Hva ser han, når han ser seg i speilet nå? Hva tenker neste års presidentmaktsøkende Erdogan om meldingene fra den Ankara-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Association, om 1000 skadete og 3300 fengslede i hovedstaden etter en uke med protester?

 


 

Erdogan beskrev protestene i Tyrkia som «organisert av ekstreme elementer» før han la ut på en firedagers reise til Marokko, Algerie og Libya – symbolsk nok har de to førstnevnte ennå ikke hatt sine regimeskifter. Gjentatte fengslinger av journalister (jamfør ukas Ny Tid-kronikk av Stein Svendsen i Norsk Journalistlag) og nye frihetsinnskrenkende lover har over lengre tid provosert mange tyrkere. Spesielt urban ungdom. De ønsker seg en tyrkisk vår, selv om det allerede er sommer.

 

Uansett vil en slik vår bli annerledes enn i 2011. For mens 2011-protestene vendte seg mot sekulære diktatorer, som oftest støttet av det såkalte Vesten, har protestene nå tatt en ny vending – mot de religiøst baserte maktpolitikerne. Dét er noe som de nyvalgte makthaverne bør merke seg i Egypt, Tunisia og Libya også. Det er ennå mulig å håpe på bedre tider. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.06.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

4. juli - 7. august 2014, nr 25. Neste utgave 8. august.

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg