Foto: gbaku/flickr

Kommentar: Vekst og protest

Folk i afrikanske land har store forventninger til framtida, og det skaper en interessant politisk tendens.

06.06.2013 14:58 – Av Sigrun Johnstad, Seniorrådgiver i Fellesrådet for Afrika

 

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 07.06.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH - for dyrs rettigheter.

 

Vekst. Afrikas økonomiske vekst er raskere enn i noen annen verdensdel. Sju av de ti landene i verden som vokser raskest ligger i Afrika. Investorer kalles til konferanser for å lære seg mer om Afrika og kunsten å etablere seg der.

 

Samtidig kan nesten 80 prosent av Afrikas befolkning karakteriseres som mer eller mindre fattige. Nesten halvparten tjener mindre enn 1,25 dollar dagen, og ytterligere 30 prosent har en inntekt på mellom 1,25 og 2,50 dollar per dag. Bare mellom 1 og 2 prosent av Afrikas befolkning har en inntekt tilsvarende 54 dollar om dagen eller mer.

 

«Vi er de 99 %» er slagordet til Occupy Wall Street-bevegelsen. Det var basert på beregninger fra nobelprisvinner Joseph Stiglitz, som viser at den rikeste ene prosenten i USA har nesten 25 prosent av inntekten og kontrollerer 40 prosent av formuen. For 25 år siden var de tilsvarende tallene 12 prosent og 33 prosent. For å sitere Stiglitz: «All veksten de siste tiårene – og enda lenger tilbake – har gått til dem på toppen.»

 

Protestbevegelser

 

Slagordet om de 99 prosent er enda mer anvendelig i Afrika, hvor noen få nå blir raskt rike, mens flertallet overhodet ikke merker noe til veksten. Samtidig viser meningsmålinger paradoksalt nok at framtidsoptimismen er sterk. Mange har store forventninger til framtida, og det skaper en interessant politisk tendens: Brede folkelige protestbevegelser har de siste årene oppstått i en lang rekke afrikanske land.

 

Protestbevegelsene tar ofte utgangspunkt i hverdagens utfordringer – mangel på arbeid og bolig, stigende priser på matvarer og transport. Men disse kravene bindes sammen med regimekritikk og krav til egne ledere. Mange av bevegelsene har en erklært ikke-voldelig grunnholdning og bruker gjennomtenkte og til dels oppfinnsomme former for sivil ulydighet.

 

I Afrikas tre største økonomier – Sør-Afrika, Nigeria og Egypt – har slike bevegelser kommet til uttrykk på forskjellig vis. Protestene i Egypt og Tunisia er velkjent for de fleste. Mindre kjent er den landsomfattende Occupy Nigeria, som i begynnelsen av 2012 mobiliserte millioner av nigerianere i protest mot korrupsjon, stigende priser og president Goodluck Jonathans mangel på demokratisk styring.

 

I Sør-Afrika setter protestaksjoner preg på nyhetsbildet – ifølge anslag fra politiet var det i løpet av 2011 og 2012 hele 11.000 episoder med større folkeansamlinger. Mange av dem krevde det politiet kaller «direkte intervensjon».

 

Også i en rekke mindre land, som Malawi i øst og Senegal i vest, har det vært brede folkelige aksjoner. Av en oversikt i Fellesrådets nye bok Afrikas 99 % (Solidaritet forlag) går det fram at protestbevegelser har oppstått i langt mer enn halvparten av Afrikas 55 land i løpet av de siste to-tre årene. Og nye land kommer til hele tiden.

 

Gryende

 

I likhet med den økonomiske veksten dreier dette seg om en gryende tendens. Men der den økonomiske veksten har fått så sterk oppmerksomhet at man av og til får inntrykk av at man er godt i gang med å løse kontinentets fattigdomsproblem, har disse bevegelsene fått mindre oppmerksomhet.

 

Afrika har en ung befolkning. Millioner av unge mennesker strømmer hvert år inn på et arbeidsmarked som i dag bare klarer å gi jobber til 28 prosent. Men å være arbeidsledig i Afrika innebærer ikke at man kan la være å jobbe. En bemerkelsesverdig skaperkraft brukes til å skaffe seg et utkomme utenfor den formelle sektor, og overlevelsesevnen er sterk.

 

Men «Afrikas 99 %» har høyere forventninger enn som så. Og utålmodigheten er stor. ■

Sigrun Johnstad er redaktør for Afrikas 99 % (Solidaritet forlag/Fellesrådet for Afrika).

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.06.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på