Foto: wikicommons

Ny Tid-leder 31.05.2013

Leder: Løsning med et Skrik

Den kreative Munch-løsningen fra Oslo SV viste at det er ingen skam å snu: Langt viktigere enn Lambda er barns skolehverdag og fritid.

31.05.2013 15:40 – Av Dag Herbjørnsrud og Torbjørn Tumyr Nilsen

 

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no  

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

Munch. Det er lett å være kritisk til de lokale og internasjonale beslutningene som ble offentliggjort i Norges hovedstad, Oslo, tirsdag 28. mai.

 

Så er det da også den noe uvanlige alliansen mellom SV og det borgerlige byrådet Høyre/Venstre/KrF som gir byen en ny løsning: Et nybygg i Bjørvika for Edvard Munchs verdenskunst. Og en nysatsing på Tøyen for østkantens unge verdensborgere.

 

En utfordring kan bli byggingen av det kommende milliardsluket av et spansk-tegnet signaturbygg, kalt «Lambda», som kommer ved siden av kulturelitens marmorslott – Operahuset. Verre enn nybyggingen av tåkebakken Holmenkollen er det likevel ikke. Det skal ikke utelukkes at det nye Munch-museet ved sjøkanten kan bli til glede for flere enn den økonomiske overklassens kunstanalytikere og skribenter.

 

Men det vil kreves noe bedre enn vektlegging av fine takterrasser hvis de nye generasjoner skal få mer glede av Munchs kunst enn den vanskjøtsel Oslo kommune har bedrevet de siste 50 år. Hadde det ikke vært for investeringer fra Japan for et par tiår siden, ville dagens Munch-museum på Tøyen knapt vært modernisert i det hele tatt.

 

SV fikk den sosiale tiltakspakken de drømte om på Tøyen: Langtidsåpen skole fra høsten. Gratis kjernetid på SFO. Halv pris på Tøyenbadet, som så skal utvides til kommunalt badeland samtidig med «Lambda»-bygging. Nytt vitensenter ved Botanisk Hage, samt samarbeid med Teknisk Musem. Utvidet park med friluftsscene. Og faglig nysatsning på Tøyen skole, som skal bli en pionér innen kunst og miljø- og naturfag.

 

Slike punkter vil få mange tradisjonelt SV-vennlige velgere til bli betatt av sin gamle flamme igjen. Dette virker som et svært godt politisk håndverk fra Oslo SVs gruppeleder Marianne Borgen – og «vel-timet» med snaue tre måneder igjen til høstens valg.

 

Elefanten i rommet

 

Et sosialt-radikalt hjerte vil imidlertid også ha i mente forfatter og geograf Tove Huses to påpekte «elefanter» i rommet, som skissert på nrk.no:

 

«Tøyen-problemene er Oslo-problemer som ikke kan løses gjennom en nabolagspakke alene». Og: «Mens beboerne på Tøyen må gi fra seg noe av det aller fineste de har for å sikre en anstendig skolevei for sine barn, ligger milliardbyggene som perler på en snor i Bjørvika».

 

Huse påpeker: «Bjørvika er, i likhet med Tjuvholmen, et skolebokeksempel på en nyliberal bypolitikk der byen utvikles med tanke på konkurransekraft og vekst. Kulturen er ikke her et mål i seg selv, men et instrument i økonomiske strategier for å trekke til seg internasjonale selskaper, konferansevirksomhet, velstående beboere og turister.»

 

Og det er nok riktig, isolert sett. Men for de av oss i Ny Tid som vokste opp på Tøyen, som unnlot å flytte, men snarere ble igjen og gikk hele skoleløpet der – så vet vi at Munch-museet aldri var «noe av det aller fineste vi hadde». Dette var et nedslitt lokale Tøyen-barn ikke besøkte mer enn andre, snarere var Bygdøy-museene mer spennende – og billigere. Viktigere enn Munch ble Botanisk hage, Zoologisk-geologisk museum, Tøyenbadet og Ola Narr.

 

Nei, da virker SV-Borgens pakke sikrere enn å ofre et bedre indre øst på kunstprestisjens lokaliseringsalter: Vitenskapssenter, kunstsatsing og mer skole er viktigere for framtidas Norge enn at noen barn får bor nær en nedprioritert global kunstarv.

 

Og ikke minst er det avgjørende med færre kommunale leiligheter. Det var aldri det fargerike og språklige mangfoldet som var trusselen på Tøyen, men snarere personer med utagerende rusavhengighet og/eller store psykiatriproblemer.

 

Dubaifisering

 

Så, ja: Gentrifiseringen, eller dubaifiseringen, av Oslo er ekstrem. De enorme byrommene med høyhus, inneholdende kontorlokaler for finanselite og kontorstolsittende arbeidskraft. Og det at boligene som bygges mellom havutsiktsblokkene blir for «rikmannsen» heller enn «hvermannsen», er det sunt å være skeptisk til.

 

Det er viktig at byutvikling i Oslo skjer på folkets premisser, men SVs ja til Lambda handler om noe mer. Det ser ut som om Marianne Borgen og Oslo SV har forstått at hestehandel også er ærlig politikk. For: Det er bedre å dra ut å handle hester enn å dra ut for å stjele dem.

 

Oslo er en by. Byer trenger høyhus. Går det an å være sosialt og humanistisk orientert og likevel tenke at den populært «utskjelte Barcode-rekken», med høyhus, faktisk kan fungere som et godt, framoverlutet, fjordvendt og menneskevennlig byggeprosjekt? Det gjenstår å se, men motorveien som lå der forut vil ingen ha tilbake igjen. Heller ikke containerhavnen. Det var ikke nok ikke bedre før.

 

Godt kjøp

 

Kan det hende at slike politiske hestehandler, der Frp og Ap ble satt på sidelinjen i Munch-avtalen, kan være bra for demokratiet? At den kan gjøre engasjementet større og politikken mer interessant? Brutte valgløfter er én ting, men det står også respekt av politikere som tør ombestemme seg. Det er ikke bra for verken demokratiet eller enkeltsakene at politikere alltid forblir i skyttergraver og gamle politiske blokker.

 

Derfor blir det også feil når Klassekampen på sin førsteside dagen derpå, 29. mai, har som tittel: «SV-velgerne for Munch-museet på Tøyen: Svikter SVs egne velgere.»

 

Men nei, den nevnte undersøkelsen er fra tidligere i mai. Og dermed ikke relevant, siden den ikke får fram selve kjernepunktet i tirsdagens avtale: Satsingen på barn flest i Oslo indre øst. Det vil nok de neste, relevante, meningsmålingene fange opp. Ekte SV-velgere klarer å ha mer enn en tanke i hodet om gangen. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 31.05.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook