PROBLEMSTILLING: I sommer har norske medier vært samstemte i at "multikulturalismen er "død", eller at den snarest burde bli det. Ny Tid & Orientering står for et annet perspektiv: "Det viktigste er ikke hvor vi kommer fra, men hvor vi har tenkt oss. Alle har vi forskjellig startpunkt, men spørsmålet nå er om hvilke felles mål vi kan enes om."

Ny Tid-leder 17.08.2012

Leder: Tapt ideologidebatt

22. juli-kommisjonen etterlyser grunnleggende endring: Dessverre vil den vanskelig komme. Vi hopper ennå når vi blir bedt om det.

16.08.2012 15:55 – Av DAG HERBJØRNSRUD, ansvarlig redaktør
Emner: DAG HERBJØRNSRUD, multikulturalisme, monokulturalisme

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no 

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

 

Endring. Det sies at det var en rystende rapport som ble lagt fram av 22. juli-kommisjonen. Det kan være mulig. Men mer sjokkerende er det at rapporten virker så overraskende. For det meste var kjent fra før.

 

Mer rystende har vært det siste årets manglende debatt rundt de problemstillinger rapporten reiser. Reaksjonene på rapporten viser at vi har manglet et tilsvarende ærlig ordskifte som det kommisjonen, under Alexandra Bech Gjørvs ledelse, har lagt opp til. Eller som rapporten konkluderer:

 

«Tragedien 22/7 avdekker behov for mange slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus, ja, til og med i samfunnets holdninger. Noen av disse endringene vil kunne vedtas av en myndighet. Det er de enkleste endringene å få til, hvis bare den politiske viljen er til stede. Andre og mer grunnleggende endringer – i holdninger, lederskap og kultur – må utvikles over tid. Nettopp derfor kan det være disse som fortjener oppmerksomhet først.»

 

Rapporten indikerer altså ikke først og fremst at statsministeren må gå av. Den viser mer hvordan den sunne fornuft hadde abdisert allerede før 22. juli. Det er «samfunnets holdninger» som er det grunnleggende problemet. Staten er oss.

 

Og Shakespeare ville ha antydet at det noe råttent i den norske stat. Eller som karakteren Kjell Kistefjell i Kjartan Fløgstads nye bok, Nordaustpassasjen (Gyldendal), formulerer det:

 

«Kan det være slik at åtak utanfrå forandrar alt, åtak innanfrå, frå djupet i oss sjølve, forandrar ingenting?»

 

Ja, det kan synes slik. Intet er forandret i norsk samfunnsdebatt. Bortsett fra at ordskiftet kanskje er blitt hakket mer ekstremt i forhold tiden før 22. juli, slik kommentator Claudio Castello nylig påpekte i avisa Utrop.

 

Gardells advarsel

 

Se bare favorittskjellsordene til terroristen fra rettssal 250: «kulturmarxister» og «multikulturalisme».

 

Som professor Mattias Gardell påpekte i tingretten, er «multikulturalisme» selve hatbegrepet som barnemorderen gikk til krig mot. Dette ordet gjennomsyrer manifestet og de tusener av hatnettsider der ute. Men begrepet er meningsløst  i norsk sammenheng – nidordet blir som en ren stråmann å regne – da det jo ikke er noen som forsvarer en slik «isme», som Thomas Hylland Eriksen har påpekt («Multikulturalisme og det nye fiendebildet», UiO, 23.08.11). I beste fall er det noen få som ennå tydelig forsvarer et samfunn basert på naturlig mangfold:

 

Et samfunn hvor vi aksepterer at Høyre-folk fra Holmenkollenåsen kan bli ordførere i samiske Romssa, eller Tromsø som byen nå ofte kalles. Et land hvor selv tidligere SV-politikere kan bli NHO-topper. Og der vi aksepterer både pinsevenner, indremisjonærer, humanetikere, agnostikere, lutheranere og de som tror på den asiatiske kristendommen eller de nordiske guder. Bare de oppfører seg som folk. Det viktigste er ikke hva vi tenker privat, men hvordan vi handler utad.

 

For alle har vi ulik bakgrunn. Alle kommer vi fra ulike steder, de fleste uten kjennskap til hverandre fra før. I Bergen kommer noen menn fra Seljord, mens andre er kvinner fra Sarajevo – og det er fort gjort at det er de sistnevnte som passer best inn i den gamle hansastaden.

 

For det viktigste er ikke hvor vi kommer fra, men hvor vi har tenkt oss. Alle har vi forskjellig startpunkt, men spørsmålet nå er om hvilke felles mål vi kan enes om: Det er målet som er veien, og motsatt. Og det verste vi kan ha som forbilde, er de forskrudde, men utbredte, tankene til 33-åringen fra Skøyen på Oslo vest.

 

En datters død

 

En mor til et Utøya-offer sa så rørende i Oslo tingrett i juni: «Min datter døde for multikulturalismen, for det motsatte av det morderen sto for.»

 

Og dét kunne jo være argument nok for at noen tok begrepet i bruk, av ren trass, for å ta ordene og vår selvrespekt tilbake, for å ære ofrene.

 

Men hva skjer: Jo et par uker etter lyder overskriftene: «Multikulturalisme skaper ikke respekt for enkeltmennesker,» står det i en Aftenposten-kommentar 27. juni.

 

FARLIG: Bildet viser eksempel på respektløs ulikhetsdyrking, en skadelig -isme som bør forbys og gravlegges. Ikke gjør slik hjemme! FOTO: UCOB.

Klassekampen hadde dagen før, 26. juni, da fastslått på sin førsteside: «Ikke lurt å dyrke ulikhet.» Og tittelen inni: «Venstresidas visjon om multikulturalisme kan ikke løse innvandringens problemer.» Og man kunne spørre: Hvilken «venstreside», hvilken «visjon», hvilke «problemer»?

 

Men nei. For slik definerer Klassekampen «multikulturalisme», en merkelig fiende som avisa – i likhet med Minerva på motsatte, ytterste fløy – i flere år har kjempet mot: «Et ønske om at kulturelle grupper bør få anledning til å leve i henhold til sine egne kulturelle verdier». Akkurat. Kanskje det er nordmenn i Spania de skriver om, eller nordmenn flest?

 

Men også i andre grupper sprer nå denne «flerkulturfrykten» seg. Og frykten synes ofte å bli proporsjonalt sterkere jo lenger unna skribentene bor Groruddalen eller mangfoldige områder. Tittelen i Bergens Tidende lød 26. juni: «– Dropp multikulturalismen.» Nynorskavisa Dag og Tid fulgte så opp 29. juni med tittelen «Gravlegg multikulturalismen!». Kan man gravlegge noe som ikke er født, kan man undre. Men det er vel tvangsabortering man ønsker.

 

Og så 29. juni kan Morgenbladet fastslå over hele sin bakside: «Multikulturalismen er død.» Det er stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen som skriver. Tidligere var «multikulturalisme» noe som fikk omtale når Ole Jørgen Anfindsen skrev sin famøse innlegg om en «anti-vestlig hatideologi». Nå er den debatten blitt mainstream.

 

Importert skinndebatt

 

Og bakgrunnen for alle disse skinnangrep på en fiende og en -isme som ikke finnes i Norge?

 

Jo, bakgrunnen er en importert debatt med engelskspråklige akademikere, fra land med en åpen koloni- eller innvandringshistorie. Akademikerkonferansen på Litteraturhuset het «Challenges to Multiculturalism. A Conference on Migration, Citizenship, and Free Speech».

 

Mer skulle det altså ikke til for å få alle avisdeskene og nesten hele det norske ordskiftet til å bli helt enige. Enige om et begrep ingen skjønner noe av.

 

Og slik viser vi igjen hvor lite vi har lært det siste året. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 17.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Revolusjonens hevn (16.12.2014)
»
»
»
»
»
Nobelsamtalen (08.12.2014)
»
»
»

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

12. - 18. desember 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Postadresse: Ny Tid & Orientering AS, Hedmarksgt. 13, 0658 Oslo. 

Ny Tid følger Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Ansvarlig redaktør: Dag Herbjørnsrud. Epost: dag@nytid.no. Tlf.: +47 916 95 196.