UVÆR : «Gitt at hver femte borger på kloden er kineser, er det samlede fotavtrykk til «Midtens rike» formidabelt. Vi må derfor tenke utenfor boksen», skriver Andrew Kroglund fra Utviklingsfondet. Her fra pågående flom i Manila på Filippinene, hvor halve byen er under vann og over 250.000 mennesker har mistet hjemmene sine.

Foto: Daniel Y. Go/flickr

Kommentar: Vår felles utfordring

Høyre krever at Norge må slutte å bevilge penger til Kina over bistandsbudsjettet. Størst behov i Afrika til tross, unngår vi ikke behovet for store overføringer til Kina i årene som kommer.

09.08.2012 17:36 – Av Andrew Kroglund, Informasjonssjef i Utviklingsfondet

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 10.08.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH - for dyrs rettigheter.

 

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider - send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

 

Fotavtrykk. Vi kan alle være enige i at behovet for Norges bistandspenger er størst i Afrika. Tanken om å gjennomføre store pengeoverføringer til Kina kan virke svært så paradoksalt, det er jo de som vokser hurtigst. Men kanskje nettopp derfor er det nødvendig.  

 

Men i stedet for å ta penger fra bistandsbudsjett, kunne vi lage en helt ny budsjettlinje i statsbudsjettet. Eller så må vi på en mer offensiv måte enn før sikre at FNs grønne klimafond får tilført de midlene vi har sagt skal på plass. Hvis ikke kan vi like godt spare til våtdrakt alle mann, for å unngå svømmehud i årene som kommer.

 

Gitt at omtrent hver femte borger på kloden er kineser, er det samlede fotavtrykk til «Midtens rike» formidabelt. Vi må derfor tenke utenfor boksen. Kina utvikler seg i to spor: Det ene er den fattige massen på landsbygda og i fjellene, og det andre er den nye middelklassen på østkysten.

 

Regimets utfordring

 

Sistnevnte defineres gjennom sitt forbruksmønster og tilgangen på vestlige konsumvarer. Men regimet er bekymret for klimaendringer og mange spennende tiltak er satt i gang. Skulle landet følge de forslagene som vitenskapen legger fram, vil regimet miste sin legitimitet, fordi det ville gå ut over den økonomiske veksten, med påfølgende opptøyer og sosial uro blant middelklassen.

 

Ballen er derfor fortsatt på de rike landenes banehalvdel, ikke minst også av historiske og foredlingsmessige årsaker. Det kan selvsagt synes underlig at Norge skal bidra til utviklingen av lavkarbonløsninger i Kina, uansett budsjettpost.

 

Særlig når Kina oppfører seg som det gjør, med primitive straffetiltak mot både den norske stat og enkeltstående norske borgere, grunnet den høyst betimelige og meget viktige Nobelprisen til Liu Xiaobo.

 

Men å bidra til at Kina kan finne raskere veier mot lavkarbonsamfunnet er ikke bare viktig for hver femte jordboer, men også for vår egen del. For hvordan skal vi tolke også denne sommerens ekstremvær? I USA, i England, Sverige og Kaukasus, eller i India der seks millioner er på flukt fra hjemmene sine grunnet kraftig regnvær og store oversvømmelser.

 

Kritisk vippepunkt

 

Den mest foruroligende meldingen de siste ukene er at vi går mot somre hvor hele Grønland rammes av issmelting. Vi går dermed mot det kritiske vippepunktet for innlandsisen. Grønlandsisen forurenses utenfra, med mørke sotpartikler fra kull, diesel eller skogbranner. Dette svekker isens refleksjon, og den absorberer mer varme. Dette er en selvforsterkende effekt.

 

Den globale oppvarmingen fører til flere naturlige branner, slik som sommerens branner i Colorado og Sibir, som igjen svekker isens refleksjon, som igjen fører til flere branner og videre.

 

Dette virker sikkert fjernt nå som mange nordmenn har søkt klimaasyl i varmere land, lei av kald og våt sommer. Og dagens 130 millioner kroner til Kina over bistandsbudsjett til klimatiltak virker lite relevant. Men det er høyst relevant. Og det er for lite. Det ville være mer regningssvarende for våre barnebarn om Statens Pensjonsfond investerte mer i fornybar energi og produksjon i Kina, enn i handlegater i London og Paris. Dét er en verdig sak for partiet Høyre å ta tak i. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 10.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abo