MANGLER: «Studien påpeker blant annet mangler når det gjelder regulering av lobbyvirksomhet og manglende åpenhet om finansiering av politiske partier», skriver Guro Slettemark fra Transparency International. Her fra Stortinget, tatt tirsdag denne uka.

Foto: wikicommons

Kommentar: Kreves en holistisk tilnærming

Er det en sammenheng mellom finanskrisen, spesielt i Sør-Europa, og korrupsjon? Bidrar tette bånd mellom politikk og næringsliv til krisens omfang? Og hvorfor er en fri og uavhengig presse viktig i antikorrupsjonsarbeidet?

21.06.2012 14:05 – Av GURO SLETTEMARK, generalsekretær i Transparency International Norge

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International NorgeDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 22.06.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH - for dyrs rettigheter.

 

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider - send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

 

 

Studie. Mange – kanskje opplagte problemstillinger – har nylig blitt grundig undersøkt av 25 europeiske avdelinger av Transparency International. I studien undersøkes ikke mindre enn 300 institusjoner og sektorer – alt fra parlamenter, offentlig sektor, media, domstoler, påtalemyndighet, riksrevisjoner, sivile samfunn, næringsliv og andre.

 

Mange antatte sammenhenger er nå påvist i studien «Penger, makt og politikk: Korrupsjonsrisiko i Europa». Studien påpeker blant annet mangler når det gjelder regulering av lobbyvirksomhet og manglende åpenhet om finansiering av politiske partier.

 

Og hva er så status i «vårt lille land»? TI Norge har også gjennomført studien – og rapporten har vi valgt å kalle «Norges integritetssystem: Ikke helt perfekt?»

 

Ingen land er immune mot korrupsjon, er TIs påstand.  Selv om vi ikke liker å tenke på det, og enda mindre å snakke om det, har vi også i Norge korrupsjonsutfordringer. Det har ikke bare de siste års store korrupsjonssaker som er avdekket, og stadig avdekkes, vist oss. Det er også synlig på det mer subtile plan – en del korrumperende prosesser i vårt samfunn - som spesielt gravende journalister har vært dyktig til å synliggjøre for oss.

 

Demokrati i fare

 

Når båndene blir for tette – når særinteresser får fortrinn framfor fellesskapets interesser – når forholdet mellom næringsliv og regjering blir for tette – det er da vårt samfunns integritet og også vårt demokrati er i fare.

 

Det som er undersøkt, er nettopp hvor robuste og velfungerende de institusjonene som har en rolle i å forebygge korrupsjon, samt ivareta samfunnets integritet, egentlig er. Studien gir oss ikke alle svarene – metodikken som er brukt er heller ikke «skreddersydd» for norske forhold – men vi har allikevel noen interessante funn som er verdt å arbeide videre med.

 

Vi har med andre ord et forbedringspotensial. TI Norge har sammenfattet dette forbedringspotensial i ni anbefalinger. Blant de største svakhetene som påpekes i studien er manglende åpenhet om politikeres økonomiske interesser og manglende regulering av stortingspolitikeres habilitet og lobbyvirksomhet.  

 

Offentlige lederes aktiviteter

 

Politikerne er folkevalgte og besitter således offentlige tillitsverv og skal representere velgernes interesser. Derfor er det viktig med åpenhet om stillinger, verv, mottakelse av større gaver og andre økonomiske interesser som kan tenkes å påvirke deres virke. Stortingsrepresentantene skal melde inn alle sine registrerte verv og økonomiske interesser i henhold til gjeldende økonomireglement.

 

Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig, men representantene er kun forpliktet til å melde inn hvilke interesser de har. Størrelsen på inntektene, og eventuelle andre goder, må ikke meldes inn. For regjeringsmedlemmene gjelder samme regler for registrering av økonomiske interesser og verv, men med en vesensforskjell: Registreringen er basert på frivillighet.

 

To andre forhold som gjelder stortingsrepresentantene er fraværet av skrevne habilitetsregler og lobbyregister. Dagens praksis er at representantene etter egen vurdering kan velge å fratre en sak hvis vedkommende anser seg som inhabil.

 

Det er allment akseptert at en representant som tidligere har hatt befatning med en sak, ikke regnes som inhabil.

 

Men ifølge studien er det liten tvil om at det forekommer eksempler på uheldig rolleblanding når stortingskomiteene behandler saker, selv om det antas at omfanget er relativt lite. I studien påpekes det at offentligheten har interesse i å få kunnskap om hvem stortingsrepresentantene møter og hvilke saker de diskuterer.

 

TI-Norge håper at studien bidrar til å fremme bevissthet og styrke antikorrupsjonsarbeidet i Norge og den interesserte leser kan laste ned hele rapporten på våre nettsider. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 22.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
»
»
»
»
»
LEDER: Folkeønsket (04.04.2014)
»
»
Europas nye land (28.03.2014)
»
Roser omleggingen (28.03.2014)

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.