Justin Bieber (18) (t.v.) og Aung San Suu Kyi (67) kom til Norge henholdsvis 30. mai og 18. juni. Idoldyrkelsens tid er ikke forbi.

Foto: cukuskumir/flickr - World Economic Forum/flickr

Fredsprisvinner omtales som «vever», popstjerne som «svever»

Justin Bieber som Believer

Ungpikeidolet Justin Bieber frir til et eldre publikum med sin nye plate. Mens idolet Aung San Suu Kyi innfridde overfor det politiske publikum med sin påstått «vevre kropp».

21.06.2012 15:49 – Av OMTALT AV MONICA IFEJILIKA, artist og musikkskribent i Ny Tid, tips@nytid.no


Fenomen. Det er fristende å sammenligne canadiske Justin Biebers (18) ankomst og norgesopphold 30. mai med burmesiske Aung San Suu Kyis (65) besøk i hovedstaden tre uker senere.

 

Som med popstjernen fulgte norsk presse fredsprisvinnerens besøk fra landing til avgang, fra 19. til 22. juni, samt alle intervjuer med fansen og direkteoverføring av pressekonferanse og opptreden.

 

Den internasjonalt anerkjente fredsforkjemperen – som ifølge den norske utenriksministeren er en «liten, vever kvinne» – kunne likevel ikke konkurrere med oppmerksomheten og hysteriet nåtidens største popstjerne opplevde:

 

Hver minste bevegelse fra den vel så «vevre» mannen ble rapportert i nyhetssendinger på fjernsyn, radio og nett gjennom hele besøket. Fenomenet Justin Bieber (18) skapte folkevandring fra alle deler av landet i retning Oslo sentrum, og det påfølgende kaoset var enestående.

 

Denne uka, kort tid etter en vellykket promoteringsturné som også inkluderte gratiskonserten på Operataket, er Justin Bieber klar med sitt tredje album: Believe (Universal). 

 

Denne gangen frir han til flere enn sine Beliebers, altså den trofaste tenåringsfanskaren han har opparbeidet seg siden starten for fire år siden. Med godt etablerte gjesteartister som Ludacris, Nicki Minaj og Drake, forsøker 18-åringen å vise seg som moden og klar for overgangen fra tenåringsstjerne til «mainstream-artist». Bieber vil nå ha både Beliebers og Believers, altså både i pose og sekk.

 

Fra «Beatlemania» til «Biebermania»

 

Bieber står slik sett i en lang tradisjon. «Tenåringsidol-fenomenet» har eksistert en god stund, med Beatles på 60-tallet og familieband som The Jackson 5 og The Osmonds.

 

80- og 90-tallet ga oss boyband konstruert spesielt til tenåringsjentene, med unge, kjekke, men ikke truende gutter. De kunne pirre pikenes blomstrende seksualitet, som Menudo, New Kids On The Block (NKTOB), Backstreet Boys og Take That. Både Take That og NKOTB har gjort comeback, men spiller stort sett for de samme som kjøpte platene deres på 90-tallet.

 

På 2000-tallet har The Walt Disney Company blitt en popstjernefabrikk av rang, en som de siste tiåret har produsert en rekke barne- og tenåringsstjerner. TV-kanalen The Disney Channel har gjennom spillefilmer og tv-serier gitt ungdommen stjerner som Miley Cyrus (Hannah Montana), Selena Gomez (Wizards of Waverly Place), The Jonas Brothers og Demi Lovato (Camp Rock), samt High School Musikal-gjengen som bestod av blant andre Zac Efron og Vanessa Hudgens. Filmene, tv-seriene og ikke minst musikken har blitt sett av millioner og solgt til minst like mange unge fans.

 

Melodi Grand Prix

 

Også i Norge har vi fått en blomstrende og lukrativ tenåringspopindustri. Vår første barnestjerne, Anita Hegerland (51), har til dags dato solgt mer enn seks millioner album og tok som tiåring fjerdeplassen i Melodi Grand Prix med låta «Gi meg en zebra».

 

På 80- og 90-tallet solgte Jannicke Abrahamsen over 450.000 kassetter med poplåter. Hun ble et idol for en stor gruppe norske barn og ungdom. Jannicke forsøkte i 2006 og 2007 å gjøre overgang til voksenpopen, da hun deltok i Melodi Grand Prix, uten å nå helt opp.

 

Bergenseren Stig van Eijk vant som 18-åring den norske finalen i 1999, med den selvkomponerte låta «Living My Life Without You», men har siden da holdt seg mest i bakgrunnen – før han i våres startet det som skal bli hans «comeback» som soloartist. I begynnelsen av juni ga han ut en reggaelåt, «Never say never» (som forøvrig ikke har noe slektskap til Biebers konsertfilm fra 2011). Nå gjenstår det å se om fansen liker denne like godt som debuten.

 

MGP har de siste årene vært en fin overgangsarena for flere norske tenåringsidoler. Nora Foss Al-Jabri, som i likhet med Justin Bieber ble oppdaget etter å ha lastet opp en video av seg selv på et videonettsted, har deltatt i flere fjernsynsprogram, og hun tok nesten seieren i årets sangkonkurranse, bare slått av Tooji. Sangerne Bjørn Johan Muri og Gaute Ormåsen tente småpikehjerter som deltakere i Idol, før de forsøkte seg på MGP.

 

Fra lillebror MGPjr, som startet opp i 2002, har konkurransen foreløpig arvet to vinnerdeltakere som The Black Sheeps, som tok andreplassen bak Stella Mwangi i 2011 og Malin Reitan som nådde seniorfinalen i 2012.

 

Hederlige unntak

 

Pophistorien forteller at det på ingen måte er en enkel sak å ta steget fra tenåringsidol til generell popstjerne. Med noen hederlige unntak er det få som oppnår samme suksess med den modne versjonen av popmusikken sin. Men så er unntakene fryktelig hederlige: Stevie Wonder var det man kaller et vidunderbarn, han signerte sin første platekontrakt som 11-åring.

 

Beyoncé Knowles og hennes kolleger i Destiny’s Child var 16 da deres debutsingel «No, no, no» (1997) kom ut. Britney Spears og Christina Aguilera var som barn stjerner i Disneys The Mickey Mouse Club, en amerikansk varité-tv-serie, før de som henholdsvis 18- og 19-åring ga ut hvert sitt debutalbum som gjorde dem til verdensstjerner.  

 

Biebers navnebror Justin Timberlake er på mange måter en artist det er naturlig å sammenligne dagens mest populære Justin med. Han var også en del av Disney-klubben før tenåringsidolgruppa ‘N Sync og solokarrieren. Ved hjelp av stjerneprodusenter som The Neptunes og Timbaland, og en mer moden låtskriving, klarte han på elegant måte overgangen fra hjerteknuser til seriøs artist, med solodebuten Justified (2002).

 

Michael Jacksons arvtager

 

Justin Bieber har også gode medhjelpere, blant andre Rodney Jenkins og Nasri, og på sin nye plate lykkes han med mye av det han forsøker seg på. Timing, et dyktig støtteapparat og skikkelig låtskriver og sangtalent har på få år og relativt få utgivelser gjort Bieber til et fenomen. På albumet Believe tilhører ikke stemmen lenger et barn. Produksjonene vil pirre interessere hos unge damer, så vel som gutter, denne gangen. Han er fortsatt stueren og akkurat så «edgy» en 18-åring trenger å være, uten at tenåringsmødrene lukker lommeboka.

 

Denne uka er det tre år siden Michael Jackson døde. Før han ble «Kongen av Pop» var han den skjønne lille 5-åringen i front, da The Jackson 5 opptrådte. Men etter alle disse årene representerer han fortsatt det mest vellykkede overgangen fra barnestjerne og tenåringsidol til superstjerne. Et rått talent og unik musikalitet skapte noe helt spesielt, imens en isolerende stjernetilværelse, hysteri og ensomhet skapte et så altfor tidlig endelikt.

 

Bieber har blitt sammenlignet med Jackson flere ganger, det er ikke tvil om at han har et helt spesielt talent. La oss håpe denne stjernen ikke brenner ut før tiden. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 22.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


Bilder: Wikipedia Commons.


Del på Twitter Del på Facebook