Foto: Firuz Kutal

Øker faren for atomkrig

Ved å kjøpe det amerikanske jagerflyet F-35 bidrar Norge til utvikling av et forsvar basert på atomvåpen. Norges risiko for å bli dratt inn i stormakts-konflikter mellom Russland og USA øker.

07.06.2012 16:06 – Av HEDDA LANGEMYR, leder i Norges Fredsråd

Hedda_LangemyrStrategi. I 2012 er det planlagt at det norske Storting skal fatte endelig vedtak om kjøp av jagerfly. Den norske regjeringen har foreslått at Norge skal gå til innkjøp av det amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter (F-35). Flyet planlegges på sikt å bli det eneste atomvåpenbærende flyet innenfor NATO-samarbeidet, og er dermed helt sentralt i amerikanernes fremtidige atomvåpenstrategi.

 

Allerede den 12. juni skal det i Stortinget avgjøres om Bodø blir sted for framskutt jagerflybase for de planlagte flyene.

 

Hvordan vil det nye jagerflyet påvirke muligheten for global eller regional atomkrig, og hvilke effekter vil et norsk kjøp av slike jagerfly ha for norsk og internasjonal sikkerhet?

 

Under den kalde krigen holdt supermaktene USA og Sovjetunionen hverandre i tømmene, med sine gjensidige ødeleggelseskapasiteter basert på atomvåpen levert fra bakkebaserte missiler, ubåtbaserte missiler og fly.

 

Når den kalde krigen aldri endte i et kjernefysisk ragnarokk, var en hovedgrunn forutsigbarheten i at også en angriper, ikke bare den angrepne parten, ville blitt fullstendig utslettet eller betydelig rasert av 2. slagsevnen til det angrepne landet.

 

I etterkant av den kalde krigen har USA i sin jakt på geopolitisk dominans, jobbet systematisk for å redusere andreslagsevnen til de konkurrerende atommaktene Russland og Kina. Det åpner for en mer ustabil situasjon, hvor USA kan gå til førstehåndsangrep med atomvåpen og møte begrenset eller ingen gjengjeldelse.

 

Ballistikkens naturlover

 

Policyens mest konkrete utslag er forsøket på å bygge ut et missilbasert atomforsvar i Polen og Tsjekkia. Ballistikkens naturlover innebærer at rakettforsvarsplanene var rettet mot atomvåpenbærende missiler fra Russland, ikke Iran og Nord-Korea, som det offisielt ble hevdet.

 

Dagens atomvåpenbærende jagerfly, F-15 og F-16, er godt synlige på radarer. F-35 er derimot et fly med gode stealth-egenskaper, og dermed velegnet til overraskelsesangrep langt bak fiendens linjer.

 

Det er dokumentert av forsvarsanalytikeren John Berg, at nettopp denne kapasiteten var viktig da regjeringen skulle utrede om vi skulle kjøpe svenskenes JAS Gripen eller amerikanernes F-35. Hvilke grunner hadde forsvaret og regjeringen for å vektlegge slike kapasiteter i utredningsprosessen?

 

Offisielt heter det seg at det er uaktuelt for norske F-35-fly å bære atomvåpen. Men for kort tid tilbake var det heller ikke norsk politikk å delta på militære eventyr i utlandet, eventyr som bare i beste fall hadde en vag folkerettslig dekning i FN-mandat.

 

Vi kan ikke se bort fra at militære planleggere i forsvaret og regjeringen ønsker at vi en gang i framtiden vil innføre en ny forsvarspolitisk linje, hvor Norges jagerfly skal kunne utrustes med USA-kontrollerte atomvåpen slik flere NATO-land, blant annet Tyskland og Nederland, allerede har i dag. Norge vil i så fall bli en av USAs mest framskutte atomangrepsposisjoner mot Russland, noe det er all grunn til å tro at russerne vil mislike.

 

Angrep uten forvarsel

 

Desto kortere tid til å vurdere situasjonen, desto større risiko for å gjøre katastrofale feilvurderinger av det landet, som med rette eller urette oppfatter at det er i ferd med å bli angrepet med atomvåpen. Ved å utruste stealthy jagerfly med atomvåpen, åpner man for at atomangrep kan skje fullstendig uten forvarsel, eller at mindre forstyrrelser på radarer feiltolkes som et angrep.

 

Begge deler er selvsagt dypt problematisk for maktbalansen mellom verdens atommakter. Risikoen for global atomkrig, på bakgrunn av rene misforståelser, øker. Denne risikoen er betydelig allerede i dag, noe vi så under raketthendelsen på Andøya i 1995, da Russland bare var minutter unna å iverksette et massivt atomangrep mot Norge på grunn av misforståelser i forbindelse med utskytningen av en norsk satellitt.

 

Som en småstat med utsatt geografisk beliggenhet, valgte Norge under den kalde krigen å jobbe for at Norge, NATOs flankeland i nord, ikke skulle bli en slagmark for motsetninger mellom USA og Sovjetunionen. Under den kalde krigen var hovedmålet for norsk forsvarspolitikk å avskrekke Sovjetunionen fra angrep mot Norge, men vi var samtidig opptatt av å understreke at norsk territorium ikke skulle brukes til angrep på Sovjetunionen og Russland.

 

Sentrale momenter i sistnevnte mål var base– og anti-atomvåpenpolitikken: Utenlandske styrker skulle ikke permanent plasseres i Norge, og amerikanske atomvåpen skulle ikke utplasseres på norsk territorium eller være på utenlandske båter som anløp norske havner.

 

Verste trussel

 

Den kalde krigen er over i dag, men vi lever stadig med trusselen om at atomvåpen kan bli tatt i bruk. Muligheten for en altomfattende eller avgrenset atomkrig, er den potensielt verste trusselen mot verdenssamfunnet. Å føre en politikk som gjør bruk av atomvåpen mest mulig usannsynlig, må derfor være et høyt prioritert mål for Norge.

 

Base- og antiatomvåpenpolitikken var virkemidler ment for å understreke Norges fredelige hensikter ovenfor Russland, vårt NATO-medlemskap skulle kun være en defensiv forsikring mot angrep fra Sovjetunionen.

 

Det er gode grunner for å mene at Norge bør legge lignende forutsetninger til grunn i vårt forhold til Russland også i dag. Gjennom å velge F-35, et fly som er spesielt velegnet til snikangrep langt inne på russisk territorium, vil imidlertid Norge bidra til å skape usikkerhet i Russland om hvorvidt norske fly kan bli brukt i offensive aksjoner mot Russland.

 

Akkurat slik oljefondet har en uttalt målsetning om ikke å investere i selskaper som er involvert i atomvåpenproduksjon, bør vi også legge dette prinsippet til grunn når vi skal vurdere framtidige norske jagerflyinnkjøp. Norske politikere og den norske venstresiden har tradisjonelt jobbet hardt for å styrke folkeretten, med tanke på å hindre all framtidig bruk av atomvåpen.

 

For oss som representerer norsk fredsbevegelse er det derfor uforståelig at den norske regjeringen ønsker å kjøpe F-35 jagerfly. Vi mener det er moralsk galt at Norge skal delta i et spleiselag til støtte for en ny leveringsplattform for atomvåpen. Norsk F-35-kjøp øker også risikoen for angrep på Norge. F-35 vil gjøre verden og Norge mer utsatt for atomangrep. Denne grunnen er i seg selv nok til å si nei til norsk kjøp av Joint Strike Fighter. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

17.-23. oktober 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg