BYGGING: I mars så det slik ut i Bjørvika, i hovedstaden. Tusenvis av nye boliger bygges. Men hvorfor skal alle på død og liv eie?

Foto: kalevkevad/flickr

Ny Tid-leder 01.06.2012

Leder: Eiepsyken

Hvor mye skal vi egentlig eie, før vi får nok?

31.05.2012 14:24 – Av DAG HERBJØRNSRUD, ansvarlig redaktør, dag@nytid.no

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no

Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud

 

 

Eiendom. Det hamres og det jamres. Det er som om Norge bygges på nytt nå:

 

Fjordbyen, Ensjøbyen, Kværnerbyen og Lørenbyen i Oslo. Mens Trondheim havn blir til boliger. Det samme langs Damsgårdsundet i Bergen. Gamle industristeder og havneområder blir omgjort til hjem, for i hjem skal man bo. Og det man bor i, det skal man eie. Det er som om det er eiesyken som preger vår nye kollektive psyke.

 

Eiesyken? Ja, for det er boliger til eie, ikke leie, som blir bygget. Mens 46 prosent av tyskerne eier egen bolig, og 54 prosent av danskene, er det 77 prosent av nordmennene som gjøre det samme. Det er bare Spania, Irland og Hellas som er på like høyt eienivå i Europa. Spørsmålet er om de er blitt noe lykkeligere, eller rikere, av det.

 

«Eier du eller leier du?» er blitt det norske mantraet i sosiale samtaler med ukjente og bekjente. Det er som om eie/leie-dikotomien er blitt en identitetsmarkør. Viktigere nå enn før. Eller som NOVA-forsker Jardar Sørvoll uttalte til A-magasinets artikkel om temaet 18. mai:

 

«Å bo i en leiebolig som etablert i Norge i dag, blir nesten sett på som litt aparte. I Sverige, eller andre deler av Europa, er det ikke noe oppsiktsvekkende ved det.»

 

Dansk alternativ

 

Eller som Katrine (42) forteller anonymt i en upublisert Husbanken-rapport: Hun ønsker helst ikke oppgi sin bostatus til andre: «Ja. Jeg synes det er forferdelig flaut. Hvis jeg kan unngå det, så unngår jeg det.»

 

For hvordan ble det slik at 8 av 10 nordmenn eier bolig? Og når ble det nesten en menneskerett å gjøre det samme? Og ikke minst: En skam, et tabu, å la være? På 50 år har andelen boligeiere økt fra 50 til nesten 80 prosent, viser Nova-rapporten. Offentlige utleieprosjekter er på samme tid blitt kraftig redusert.

 

I land som Danmark, Tyskland og Nederland tar det offentlige ansvar: De bygger kommunale, rimelige utleieboliger til folk flest. Slik at de ikke skal bo seg i hjel. Livet og verden er vel stort sett til låns uansett – så hvorfor eie når man kan leie?

 

I samme sak i A-magasinet besøkes nylig avgått redaktør i Morgenbladet, Alf van der Hagen. 50-åringen nekter å bukke under for eiepresset, og han betaler sine leiepenger med avslappet munterhet:

 

«Jeg vet at livet mitt ikke er lønnsomt. Men dette er kanskje den siste rest av kristendom i meg: Troen på at man ikke skal samle seg skatter på Jorden,» uttaler han.

 

Og van der Hagen fortsetter klokt: «Kanskje er dette min lille protest. Det går an å leve bra uten å eie. Det er ikke flaut og det er ikke umulig.»

 

Men alle er ikke like avslappet til eiendom som den avgåtte avisredaktøren. Avisspaltene fylles daglig av bekymringsfulle vrier på de eieløses umulige kamp for å komme seg inn på boligmarkedet: «Knapt et menneske under 30 år har råd til å kjøpe egen bolig. Særlig i de større byene står det ille til,» leser vi i lederen til Smaalenenes avis den 29. mai.

 

Statisk kapital

 

Men som van der Hagen har påpekt:

 

«Etterkrigstidens boligpolitikk har gjort nordmenn til kapitalister. Alle forsvarer retten til å eie egen bolig. Alle er opptatt av at renten holder seg (altfor) lav. Vi har nærmest avskaffet eiendomsskatten. Det begynte med en idé om utjevning og likhet. I dag er befolkningen en kompakt majoritet som vokter over et fjell av statisk kapital som heller kunne vært investert i nyskapende næringsvirksomhet.»

 

Det er som vi også øker ekkoet fra den anarkistiske franske filosofen Pierre-Joseph Proudhon, som  i 1840 skrev at «eiendom er tyveri». Eller som landsmannen Jean-Jacques Roussau skrev i sin Diskusjon om forskjellens opprinnelse (1754): «Du er fortapt dersom du en gang glemmer at jordas frukter tilhører oss alle, og at jordkloden ikke tilhører noen.»

 

Så hva er det vi har glemt på veien, på denne brede landevei vi trasker – der de eiegode blir gode, ikke bare selvgode? Og der det naturlige blir en skam. Er det oljen som smører denne syke eiepsyken? Den siste olje som smører tannhjulene i vårt kyniske pyramidespill til daglig? Hva er det som gjør at vi tror at boligprisene vil fortsette med å vokse inn himmelen i det uendelige, selv hvis det går til helvete med våre naboer?

 

Det er rart med det. En dag kan vi faktisk få svaret. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Dette är fascismen (27.09.2014)
»
Savner Handke-svar (27.09.2014)
»
»
»
»
»
»
»

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!