LOV: «Det må etableres en sterk og uavhengig klimakomite som gir råd om karbonbudsjetter og rapporterer til Stortinget om framdriften», skriver Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender. Her fra rullebanen til Gardermoen flyplass.

Foto: wikicommons

Kommentar: Med lov skal klimalandet bygges

Regjeringens klimamelding, som nå behandles i Stortinget, viser til en klimalov som et mulig virkemiddel, men forplikter seg ikke til å innføre en slik lov. Det er synd.

24.05.2012 14:08 – Av ARILD HERMSTAD, leder Framtiden i våre hender

Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 25.05.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH - for dyrs rettigheter.

 

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider - send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.



Trend. Storbritannia vedtok en klimalov i 2008, og fulgte opp med å forplikte seg til at utslippene i 2020 skal være 34 prosent lavere enn i 1990. Britene har opprettet en klimakomite som har stor innflytelse på politikken, og bruker femårige klimagassbudsjetter som et viktig virkemiddel.

 

Kontrasten til Norge er stor. Klimameldingen innebærer et kuttmål på seks til ti prosent sammenlignet med 1990, men det er fortsatt strid og forvirring rundt tallet. Det beskjedne kuttmålet er ikke juridisk bindende.

 

Vi trenger derfor en klimalov her i landet, som inneholder en juridisk bindende forpliktelse til å redusere klimagassutslippene med 80-90 prosent innen 2050. Det må settes opp femårige karbonbudsjetter, som gradvis begrenser utslipp, for å oppfylle målene. I tillegg må det etableres en sterk og uavhengig klimakomite som gir råd om karbonbudsjetter og rapporterer til Stortinget om framdriften.

 

Loven i Storbritannia var en viktig faktor i rettssaken som satte en stopper for utvidelsen av flyplassen Heathrow. Den britiske høyesteretten slo i 2010 fast at en tidligere plan for utvidelse var foreldet fordi den var uforenlig med klimaloven.

 

Norske forhold

 

Hvis den engelske regjeringen bestemmer seg for å presse fram en tredje rullebane på Heathrow, må den nå gjennomgå konsekvensene for klimaet, og økonomien ved en utvidelse, på nytt. I Norge kommer den ene flyplassutvidelsen etter den andre, uten at det vurderes om det er forenlig med Norges klimamål.

 

Hadde målene i klimameldingen vært juridisk bindende, måtte Regjeringens samlede luftfartspolitikk gjennomgås på nytt.

 

Statsminister David Cameron godtok i fjor anbefalingene fra klimakomiteen, om ambisiøse mål om 50 prosent kutt i klimautslipp innen 2025. Det til tross for at mange statsråder og andre medlemmer i den konservative-liberale samlingsregjeringen motarbeidet planene. Klimaloven og komiteen dannet grunnlaget for en stor kampanje som tvang regjeringen til å godta anbefalingene.

 

Stortingets oppgave

 

De siste månedene har britiske miljøorganisasjoner brukt klimaloven til å kjempe mot «fracking», det vil si «hydraulic fracturing» knyttet til skifergassutvinning. Både WWF, Greenpeace og Friends of the Earth i Storbritannia, har uttrykt at loven har bragt britene lenger enn det de trodde var mulig på forhånd.

 

Det viktigste Stortinget kan gjøre i behandlingen av klimaloven er derfor å få på plass en ny lov som:

 

- setter et juridisk bindende rammeverk som etterfølgende regjeringer ikke kan overse.

 

- får sterk støtte fra næringsliv og investorer, som dermed vil få forutsigbare politiske signaler.

 

- etablerer en klimakomite som blir en ledende, respektert faglig autoritet for klimapolitikken.

 

- gir klimakampanjer større vekt og gir sterke juridiske argumenter mot lover eller politikk som truer utslippsreduksjonene.

 

- setter en klar ramme for de folkevalgte som gjør det umulig å overse klimaforpliktelsene.

 

Britene har opplevd at klimaloven har fått kritikk fra de såkalte klimaskeptikerne, noe vi nok vil oppleve i Norge også. Det kan også komme kritikk mot loven dersom klimakomiteen påpeker at regjeringens kuttmål ikke er tilstrekkelige for å unngå temperaturstigninger på mer enn to grader. Kanskje det nettopp er her motstand mot klimaloven ligger? Regjeringens svake mål om hjemlige utslippskutt samsvarer ikke med Norges offisielle standpunkt under klimaforhandlingene. ■

 

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 25.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

31/10 - 6/11-2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: