Lite hjelp i nærområdene

Lhbt-personer og andre sårbare grupper vil ikke kunne motta tilstrekkelig hjelp i Syrias naboland. Dette er et av temaene under Oslo Pride 2015.
Oslo Pride arrangeres i år fra 21. til 28. juni. Her fra festivalen i 2013. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

For en snau uke siden ble de enige. Den norske regjeringen, som lenge har forhandlet om antall flyktninger Norge skal ta imot fra Syria, havnet til slutt på 8000. Antallet er 2000 lavere enn hva flertallet på Stortinget ønsker, og flyktningene skal tas imot i Norge i løpet av en toårs periode. Kravet om at Norge skulle ta imot 10 000 syriske flyktninger ble først formulert av landets åtte største humanitære organisasjoner i en felles kronikk i VG i mars.

Lhbt-personer som sårbar gruppe på flukt er et av hovedtemaene under årets Oslo Pride, som arrangeres i Oslo fra 19. til 28. juni. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er blant gruppene som opplever økt vold og forfølgelse, og forteller om diskriminering og mangler i hjelpetilbudet, og om stater som ikke ønsker å ta dem imot.

Utstøtt. Den syriske journalisten Jamal valgte å forlate Syria sammen med sin kjæreste Said i 2014 av politiske og medisinske grunner. Han forteller at lhbt-personer er en særlig utsatt gruppe i Syria. «Og de har fått enda verre levekår etter at krigen brøt ut,» sier Jamal til Ny Tid. «Som mange andre har de mistet husene sine – men en forverrende faktor er at lhbt-personer også ofte er utstøtt av familie og venner, og ikke har noen å vende seg til. Samfunnet og de religiøse ekstremistgruppene er også spesielt ute etter homofile. Bare de siste ukene skal flere syrere være drept på grunn av sin seksuelle orientering,» forteller han. «De som har lyktes i å flykte til et av nabolandene, sliter med vanskelige forhold også her. Det er ikke lett for noen å leve uten jobb, familie, noe sted å bo og i tillegg uten aksept for den man er,» sier Jamal. Lørdag deltar han i hoveddebatten under Pride House, «Lhbt som sårbar gruppe på flukt – hva er Norges ansvar?» som arrangeres på Litteraturhuset i Oslo.

I Syria er det ulovlig å være homofil. Navnene som brukes i denne artikkelen er falske, i frykt for represalier fra familie eller venner i hjemlandet.

Jamal og Said har siden januar vært bosatt i Berlin, hvor de har fått innvilget opphold. Tyskland er per i dag det landet i Europa som har tatt imot flest syriske flyktninger. Selv måtte Jamal tilbringe seks måneder i Libanons hovedstad Beirut før han fikk opphold i Tyskland. Han forteller om en krevende tid, med mangel både på mat, husly og medisiner. «Jeg var i Beirut, og jeg vet hvordan syrerne har det. Mange har ikke råd til helt grunnleggende ting som mat, medisiner og tak over hodet. Jeg syns ikke landet behandler dem særlig bra. De fleste drømmer om å starte et nytt liv i Europa. Jeg slet med enorme depresjoner mens jeg var i Libanon. Jeg er sikker på at de aller fleste syrere i landet gjør det samme,» forteller han.

«Det snakkes mye om hjelp i nærområdene – som kanskje er tilstrekkelig for visse grupper syriske flyktninger, men ikke for de som er ekstra sårbare.»

Flere diskrimineringsgrunnlag. Det er den omfattende flyktningkrisen i Syria som er årsaken til at festivalen i år velger å fokusere på asyl, kjønn og seksualitet som et av sine temaer, forteller gruppeleder i Oslo Pride 2015, Reidar Jessen. «Det snakkes mye om hjelp i nærområdene – som kanskje er tilstrekkelig for visse grupper syriske flyktninger, men ikke for dem som er ekstra sårbare,» sier Jessen til Ny Tid. «For eksempel homofile, kvinner eller folk med funksjonsnedsettelser. Det er til lite hjelp for lhbt-flyktninger i Syria at vi jobber for bedre rettigheter og levekår i Norge, hvis vi ikke tar tak i deres situasjon. I tillegg kommer vårt fokus på det som kalles interseksjonalitet, altså hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag påvirker den enkeltes situasjon,» sier Jessen. Han understreker viktigheten av at også andre sårbare grupper – ikke bare seksuelle minoriteter – vanskelig kan motta hjelp i Syrias naboland. «Personer med funksjonshemninger, ulike etniske bakgrunner, kristne og mange kvinner er også utsatt. Det er viiktig å understreke at det er flere grupper som er utsatt, ikke bare homofile, lesbiske og transpersoner,» sier Jessen.

Vanskelig i Norge. I 2012 lanserte FNs høykommisær for flyktninger en rapport der seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk anerkjennes som grunnlag for opphold. Samme år kom rundskrivet «Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet». I instruksen til UDI tas det avstand fra tidligere praksis med å gi avslag til lhbt-personer med begrunnelse om å tilpasse seg de sosiokulturelle normene i landet, noe som i de fleste tilfeller innebærer å skjule sin legning. Fra 2012 til 2014 ble antall saker der mennesker søkte om asyl i Norge på bakgrunn av seksuell orientering tredoblet.

Prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Georg Schjerven Hansen mener den nye instruksen har ført til mer mistro blant norske utlendingsmyndigheter.

«Instruksen fra 2012 fastslår at Norge ikke kan gi mennesker avslag med pålegg om å leve i skjul med sin legning. Men det vi imidlertid opplever etter at instruksen kom, er at det dukker opp flere saker der myndighetene betviler at vedkommende faktisk er homofil,» forteller Schjerven Hansen. «Det er selvsagt vanskelig å bevise at en person kommer til å være ’aktivt homofil’ ved retur, men i mange av sakene har det vært rimelig åpenbart at vedkommende faktisk er homofil og har krav på beskyttelse,» sier Schjerven Hansen.

Reidar Jessen poengterer også vanskelighetene denne bestemmelsen medfører for mange. «Det betyr for eksempel at en person som har levd i skapet som homofil i Syria i hele sitt liv og dermed ikke har opplevd diskriminering, og som flykter til Norge og oppgir at han er utstøtt fra egen familie som grunn til å flykte, ikke vurderes til å ha rett på asyl. Dette innebærer at det kun er asylsøkere som har kjennskap til norsk rettspraksis og norsk forståelse av seksuell orientering, som får opphold,» sier Jessen, og fortsetter: «I tillegg har UDI og UNE endret praksis fra tidligere å ha fokusert på seksuell praksis til at de nå fokuserer på hvorvidt personen identifiserer seg som homofil. Problemet med dette er at det krever en bevissthet rundt egen seksuell identiet som er veldig vestlig, og det krever at asylsøkeren må reflektere tilstrekkelig godt rundt sin egen identitet. Dette er svært utfordrende å gjøre i forbindelse med et asylintervju,» påpeker Jessen.


 

Pride House

Pride House er Oslo Prides avdeling for politiske debatter, og finner sted på Litteraturhuset den første helgen i Pride-uka – 19.–21. juni. Sammenlagt vi 48 ulike debatter, arrangementer og workshops avholdes under Pride House-fanen.

Oslo Pride varer fra 21. til 28. juni. Festivalen ble arrangert for første gang i Oslo i 1974, og har siden 1982 vært et årlig arrangement.

Pride House ble en del av festivalen i 2011 for å skape en arena dedikert til politikk under Pride-uka.


Hoveddebatten «Lhbt som sårbar gruppe på flukt» finner sted lørdag  20. juni på Litteraturhuset. Se www.oslopride.no/pridehouse.

carima@nytid.no

 

Kommentarer