FN kan bare komme med sine rapporter om at jorda er rund og at vår livsstil endrer klimaet. Vi tror det ikke før vi ser nasjonalklenodiene, isbreene, smelte.
Send din reaksjon til: debatt@nytid.no eller dag@nytid.no
Følg Dag Herbjørnsrud på www.twitter.com/DagHerbjornsrud
Rapport. «De vitenskapelige bevisene for klimaendringer har styrket seg år for år.»
Det sa nobelprismottaker Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel (IPCC), i Stockholm mandag. Uttalelsene kom under en åpningsseremoni i forkant av ferdigstillelsen av den første rapporten om klimaendringene siden 2007. I tillegg til et 50-talls klimaforskere deltar over 250 delegater fra 111 land på det fire dager lange plenumsmøtet på Münchenbryggeriet i Sveriges hovedstad. 27. september legges FN-rapporten fram.
Ifølge utkast blitt lekket til pressen, mener klimaforskerne nå at det er over 95 prosents sannsynlighet for at minst halvparten av oppvarmingen siden 1950 er menneskeskapt. Tallet er oppjustert fra 90 prosent i 2007-rapporten. IPCC skal nå også ha økt beregningene på havnivåstigning ved slutten av dette århundret fra 18-59 centimeter til 26-81 centimeter.
Men det er dessverre liten grunn til å tro at FN-rapporten vil medføre økt handling fra våre politikere – ei heller fra de fire borgerlige partiene som nå forhandler om regjeringsmakten i Norge. De folkevalgte har et fireårsperspektiv på sitt arbeid – og man trenger ikke handle med tanke på framtida for å vinne valg i 2015 eller 2017. Norske velgere flest synes begrenset opptatt av klimaendringene.
Opinionsmålinger viser da også at opptil halvparten ikke tror at menneskelig aktivitet endrer klimaet, eller så ser man ikke problemet med det. Mer sol på Sola og tomater i Troms kan jo ha sine fordeler, synes norske velgere flest å tenke.
Det er nok lite Pachauri og klimaforskerne kan gjøre med det. FN-rapporter endrer ikke skepsis. Det er som med gift man ikke kan se – som i Bhopal eller med anriket uran i Irak – man fortsetter som før inntil man ikke kan annet.
Skip lastet med metall
Litt mer hjelper det muligens ved å vise bilder av satellittmålinger fra havisen i Arktis, som krymper raskt. Da isen var på sitt tykkeste i vinter, hadde den et volum på like under 15.000 kubikkilometer, ifølge målinger fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs satellitt Cryosat. Satellitten har vært i drift i tre år, i hele denne perioden har isen krympet.
Men heller ikke det i seg selv er nok nok. Ei heller at Bellona tirsdag kunne fortelle at det første lasteskipet på 44 år går gjennom Nordvestpassasjen denne uka. Skipet er det danskkontrollerte «M/V Nordic Orion», lastet med 73.000 tonn metallurgisk kull som brukes under produksjon av stål. Skipet skal til Ruuki Metals i Finland. Men verken mindre is i Arktis eller større flommer i Kvam er nok til å endre velgere og politikeres handlinger.
Da er det kanskje mer håp å hente i hva som skjer med isbreene, de norske nasjonalklenodiene. For siste uke gikk forskere fra Bjerknessenteret ut og fortalte folk flest på TV 2 hvordan breene minker. Og konsekvensene blir færre turister og mindre penger framover.
Glasiolog Hallgeir Elvehøy ved NVE forteller til avisa Fremover: Storsteinsfjellbreen i Skjomen har blitt hele 500-600 meter kortere siden 1960-tallet. Bare det siste året har Storsteinsfjellbreen trukket seg 10 meter tilbake, viser frontmålingene. I 2012 minket den med hele 69 meter! Siden 2006 har isbreen i Skjomen minket over 160 meter, med 270 meter siden 1993.
Det er nærmeste slik at folk kan se breene smelte.
Det finnes 70 isbreer i størrelsen 5-10 kvadratkilometer, kun 40 isbreer som på mer enn 10 kvadratkilometer. Totalt finnes det 2.500 isbreer i Norge, men Storsteinsfjellbreen er en av de store i landet.
Inntektsrammende
Det må nok minst slike synlige kjennetegn på klimaendringene, noe som kan ramme inntektene i de folkevalgtes nærmiljø, som må til for at det politiske Norge kan stake ut kursen mot noe annet enn oljeboring i Lofoten og Vesterålen.
Det ville nok være langt mer framtidsrettet og inntektsgivende å satse på bølgekraft, vindkraft og solenergi isteden – men dit vris jo ennå ikke de norske statspengene. De gis heller til oljelobbyen og deres venner.
Derfor blir det nok liten effekt i det politiske Norge når første del av IPCCs femte hovedrapport nå skal ferdigstilles. Senere kommer to andre deler om virkninger av og tiltak mot klimaendringer. Til slutt skal en samlerapport legges fram i København. Målet er en ny, verdensomfattende klimaavtale på Paris-toppmøtet i 2015.
Imens smelter breene. ■
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 27.09.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)