Gi folk rett til mat! Her er rådene til valgvinnerne i de fire borgerlige partiene.
Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 27.09.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.
Matrett. Utviklingsfondet ønsker det borgerlige flertallet lykke til med bestrebelsene på å få en handelkraftig regjering på plass. Vi observerer at alle partene gjennom valgkampen signaliserte at menneskerettigheter er utslagsgivende for Norges internasjonale posisjoner.
Retten til mat er nettopp en slik menneskerettighet, og Utviklingsfondet er særlig opptatt av fattigdomsbekjempelse – med matsikkerhet og økologisk bærekraft som hovedelement.
Som et utgangspunkt for våre innspill viser vi til hovedkonklusjonen fra Verdensbankens «World Development Report 2008», hvor det slås fast at vekst som kommer via jordbruket er mer enn fire ganger så effektivt for å skape mer inntekt for fattigfolk enn BNP-vekst utenfor landbrukssektoren.
Derfor har vi følgende konkrete forslag til forhandlingsutvalget:
1) Økt norsk satsing på økonomisk vekst gjennom klimatilpasset landbruksutvikling:
Vi trenger en opptrapping av støtten til bærekraftig, klimarobust landbruksutvikling til 10 prosent av den totale bistanden i løpet av fire år.
2) Markedsadgang for småbønder:
For at fattige småbønder skal oppnå utvikling, er de avhengige av markedsadgang og gode priser for produktene sine. Dette sikres blant annet ved å styrke organiseringen av bønder lokalt, danne kooperativer drevet og eid av bønder selv, og ved å gi bønder nødvendig kunnskap til å produsere varer som kan omsettes lokalt og eventuelt internasjonalt. Vi håper at den nye regjeringen vil støtte landbruksbistand som ser på hele verdikjeden for fattige småbønder.
3) Fortsatt norsk satsing på Latin-Amerika:
De fleste norske organisasjoner og norske ambassader har samarbeid med lokale partnere i alle verdensdeler. Mange av disse er i såkalte mellominntektsland. Mye av dette gjøres i en politisk kontekst hvor støtte utenfra er avgjørende for å opprettholde utviklingspolitiske prosesser, som er viktige både i et fattigdoms-, fordelings-, rettighets- og miljøperspektiv. Noe av det beste utviklingsarbeidet norske organisasjoner er involvert i, drives i land som Nicaragua og Guatemala – land med store fattigdomsutfordringer og enorme sosiale forskjeller.
4) Fortsatt satsing på informasjon og debatt via informasjonsstøtten:
Det har i valgkampen vært snakket om en eventuell nedgang i informasjonsstøtten via organisasjonene. Dette vil etter vår mening være et skritt i gal retning. Norske organisasjoner bidrar til en mye bredere utviklingspolitisk debatt i Norge. Bygger den nye regjeringen ned dette, mister vi en helt nødvendig arena for levende ordskifte om norske interesser og forpliktelser i en globalisert verden. Vi blir et fattigere land på idé- og tankesiden. Det taper også land der ute på.
5) Bistandsnivået opprettholdes:
Norge yter 1 prosent av BNP til internasjonalt solidaritets- og uviklingsarbeid. Gitt våre ressurser, vår tradisjon, men aller mest det utfordringsbildet vi ser utenfor landets grenser, særlig på miljø- og matproduksjonssiden, vil det være galt av Norge å gå under dette prosentmålet.
Følger forhandlingsutvalget våre anbefalinger, vil de oppleve et rikere resultat, især der ute, men også her hjemme.
Det smaker godt å være solidarisk, og det gir merverdi.■
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 27.09.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)
