Kina kveler klimafilm

Datterens svulst resulterte i filmskaper Chai Lings miljøengasjement. Under The Dome ble sett av flere hundre millioner kinesere før myndighetene sa stopp.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Under The Dome. Regi: Chai Jing   Av Kenneth Vangen  

«Dette er en personlig kamp mellom meg og luftforurensningen,» sier journalist og klimaaktivist Chai Jing i en scene fra sin egen nettdokumentar Under The Dome: Investigating China’s Haze. Hun står står på et stort, hvitt podium, og på skjermen bak henne viser hun frem grafer og bilder av tykk smog over enorme kinesiske metropoler.

Filmen, som Jing selv har finansiert, ble publisert på kinesiske videonettsteder 28. Februar i år. Likheten  med Al Gores An Inconvenient Truth (2006) er åpenbar. Det er Kinas «ubehagelige sannhet» Chai adresserer: luftforurensningen. I perioder rammer den 600 millioner kinesere.
Under the Dome har på rekordtid oppnådd en popularitet som de fleste dokumentarfilmskapere bare kan drømme om. Mindre enn 48 timer etter at den ble lagt ut på Youku, Tencent og andre kinesiske nettsider, hadde over 100 millioner mennesker strømmet filmen, skriver The Guardian. 280 millioner hadde skrevet innlegg på mikrobloggen Sina Weibo, og filmen hadde fått hyllest fra øverste politiske hold. Den kinesiske miljøvernministeren Chen Jining sa til reportere at «filmen burde oppmuntre enkeltpersoner til å forbedre luftkvaliteten,» skriver BBC. Han sendte til og med en sms til filmskaperen der han takket henne for å rette offentlighetens oppmerksomhet mot miljøspørsmål. En uke etter at Under the Dome ble lagt ut, var filmen strømmet over 300 millioner ganger, ifølge The Guardian.

Vendepunkt. Men plutselig skjedde det noe i Kinas kommunistparti. Raskere enn dokumentaren nådde 100 millioner visninger, ble den fjernet fra nettsidene, og mediene fikk ordre om ikke å omtale filmen. Lørdag 7. mars regelrett forsvant den fra nettet, bare en uke etter at den ble tilgjengelig. «Jeg tror det kom som en overraskelse på myndighetene at filmen nådde ut til så mange. Noen partitopper ble ganske sikkert bekymret for den overveldende interessen, sier professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo. Hun har likevel liten tro på at sensuren vil ha noen stor effekt, og kaller den «halvhjertet».«Filmen er fortsatt tilgjengelig på forsiden av det viktige nettstedet Caixin Weekly. Mange har lastet den ned og deler den med andre. Få innlegg på sosiale medier er fjernet foreløpig,» sier hun.

Sinologen tilbringer store deler av året i Kina.«Det er ingen overdrivelse å si at filmen er et vendepunkt når det gjelder folkelig miljøengasjement. Jeg har aldri tidligere opplevd at så mange mennesker i alle aldre, både i større og mindre byer, diskuterer miljø. Veldig mange stiller spørsmål ved om Kina kan og bør opprettholde det sterke fokuset på økonomisk utvikling som landet har gjort de siste 30 årene, uten å ta større hensyn til miljøet,» mener Kina-professoren.

England 1860. I ti år var Chai Jing et svært populært nyhetsanker i Kinas statlige tv-kanal China Central Television før hun sluttet og startet arbeidet med Under The Dome. Jings popularitet er en viktig årsak til at filmen har blitt så stor, mener Halskov Hansen. Hun har de siste ukene møtt mange som forteller at de har blitt dypt berørt av filmen. «Den er unik i Kina, ettersom den binder sammen en personlig opplevelse med en populærvitenskapelig fremstilling og en ganske krass kritikk av miljøpolitikkens implementering,» forteller hun. Det personlige hun sikter til, som flettes inn i vitenskapelige data om utslipp og luftpartikler, handler om hennes egen datter. Kort tid etter at hun ble født, måtte hun gjennom en risikofylt operasjon for å fjerne en svulst. Chai Ling er overbevist om at svulsten skyldtes den massive luftforurensningen hun ble utsatt for under svangerskapet. Journalisten ble redd, og bestemte seg for å undersøke smogen nærmere.

Ett år senere presenterer Jing funnene i Under the Dome: De siste 30 årene har antall døde av lungekreft økt med 465 prosent. Årsak: for høyt nivå av PM2,5, den vitenskapelige termen for smog. Forkortelsen står for particulate matter og angir alle partikler i luften på opptil 2,5 mikrometer i diameter. PM2,5 gir økt risiko for astma, lungekreft, hjerte-karsykdommer og fødselsdefekter. 500 000 premature dødsfall årlig i Kina tilskrives for høye nivåer av PM2,5.
60 prosent av de skadelige luftpartiklene i Kina kommer fra kull og olje i industrien. Landet brente over 3,6 milliarder tonn kull i 2013; like mye som England i 1860, og mer enn hele resten av verden til sammen. De resterende 40 prosentene skyldes i stor grad bilutslipp. På ti år har antall kjøretøy økt med 100 millioner i Kina. Bare fem prosent av energien i landet kommer fra gass, som er bedre for miljøet enn kull og olje, forteller Chai i dokumentaren.

I fjor brukte myndighetene miljøvern som målestokk i evalueringen av lokale politikere og byråkrater. Det var en viktig dreining av fokus. Frem til da hadde økning i brutto nasjonalprodukt vært det viktigste evalueringskriteriet.

Kina har mange lover som skal forhindre forurensning. Det er når Chai viser hvor liten evne myndighetene har til å sette lovene ut i livet, filmens kritiske brodd viser seg. Det er ingen som utfører kontroller av utslippsmengder eller utsteder bøter ved overtramp. Hvilke departementer som har ansvaret for de ulike kontrollene, er også svært uklart. At energibransjen er gjennomsyret av korrupsjon, gjør ikke saken bedre. Selv om Kina de siste årene har vist større toleranse ovenfor ytringer som problematiserer klimapolitikken enn for eksempel mangelen på demokrati, er det nok særlig her filmen ble for sterk kost for kommunistpartiet.

Ikke tilfeldig. Under the Dome ble gjort tilgjengelig på nettet bare seks dager før årets nasjonale folkekongress startet i Kina. Med nesten 3000 representanter fra alle landets provinser, er møtet det viktigste i parlamentet. «Det var neppe tilfeldig at filmen ble lagt ut rett før kongressen. Intensjonen var å få fokus på miljø i befolkningen og blant delegatene. At den trakk folkets oppmerksomhet vekk fra kongressen, var nok en viktig årsak til at den ble sensurert,» sier Halskov Hansen.

Selv om filmen ikke var gjenstand for diskusjoner under kongressens offisielle møter, var miljø årets store tema. På den avsluttende pressekonferansen i forrige uke fortalte statsminister Li Keqiang at «myndighetene ikke hadde lykkes med å tilfredsstille allmennhetens krav om å stoppe forurensningen og ville innføre strengere straffer for å få kuttet giftig smog,» ifølge The New York Times.
«Han sa også at myndighetene trenger å inkludere folket i miljøspørsmål. Det vitner om en viktig nyorientering i kinesisk miljøpolitikk,» sier Halskov Hansen. Hun peker også på en annen hendelse som viser at miljøet er i ferd med å komme i høysetet.«I fjor brukte myndighetene miljøvern som målestokk i evalueringen av lokale politikere og byråkrater. Det var en viktig dreining av fokus. Frem til da hadde økning i brutto nasjonalprodukt vært det viktigste evalueringskriteriet,» forteller hun.

Kontroll over engasjementet. Professoren tror dokumentaren allerede kan ha spilt en betydning for at miljøtiltak i større grad skal følges opp lokalt fremover. «Chai Jing viser på en kraftfull måte hvordan miljølover har begrenset verdi hvis de ikke kan gjennomføres lokalt. Det nytter ikke å ha klare regler for fabrikkers utslipp, hvis det ikke finnes gode mekanismer for å kontrollere fabrikkene og bringe eierne for retten ved lovbrudd. Hun gir også konkrete eksempler på at ansvaret for gjennomføringen av miljøpolitikken er uklart fordelt i Kina og preget av korrupsjon,» sier Kina-eksperten.

Tror du dokumentaren åpner for større ytringsfrihet om Kinas miljøproblemer?
«Bare for ytringer som retter seg mot identifiserbare, avgrensede problemer. Det kan for eksempel være en fabrikk som bryter reglene for utslipp. Også i dag oppfordrer myndighetene til å rapportere om slike lovbrudd. Filmen betyr ikke at Kina vil få et større politisk rom for kollektiv mobilisering eller bredere kritikk av myndighetenes håndtering av miljøproblemer. De ønsker folkelig engasjement i miljøspørsmål, men vil ha engasjementet under sin kontroll,» sier Halskov Hansen.

Lenke til filmen på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=MhIZ50HKIp0

---
DEL