Indianernes siste kamp?

En norskfinansiert, kontroversiell oljepumping har ført til et indianeropprør i USA.

Hans Georg Kohler
Fast frilans journalist for Ny Tid. Kunstner, bosatt i Berlin.

«En dag vil jorden gråte, den vil trygle for sitt liv, felle tårer av blod. Dere vil måtte velge om dere vil redde jorden eller la den dø, og når den dør, vil dere dø sammen med den.»
John Hollow Horn, Oglala Lakota-indianer, 1932

Mini Wiconi Water is life! Under dette kampropet kjemper Standing Rock Sioux-indianerne for tiden sitt livs kamp på prærien i Dakota i USA. Uten våpen. Demonstrasjonene mot en oljepipeline som skal legges under den for Sioux-stammen svært viktige Missouri/Cannonball-elven 500 meter rett nord for reservatet, har pågått i flere måneder. Den planlagte oljerørsledningen fra Nord-Dakota som skal pumpe fracking-olje fra Bakken/Three Forks-feltet er rundt 1900 km lang og går gjennom statene Nord-Dakota, Sør-Dakota og Iowa. Fracking er en omstridt olje- og gassutvinningsmetode der cirka 8000 tonn sand og flere hundre tonn kjemikalier samt 34 millioner liter vann under høyt trykk blir pumpet i borehull. Trykket fører til at stein- og jordlag sprekker opp, og olje og gass utvinnes ved hjelp av sprekkdannelser og kjemikalier i jordskorpen. Metoden er svært forurensende for grunnvannet.

I delstaten Illinois skal rørledningen kobles til en allerede eksisterende oljerørsledningen som fører til raffinerier i Texas. Urbefolkningen er redd for at lekkasje fra oljeledningen kan forurense deres eneste drikkevannkilde, samt hellige områder som omfatter forfedrenes gravsteder og kulturelt viktige landområder. Protestene har jevnt og trutt vokst i omfang og styrke. Indianerstammer fra hele USA strømmer nå til Standing Rock-campen, der delstatsmyndighetene har sperret av veier og kommunikasjonstilgangen til området. Droner og helikoptre brukes til å sjikanere og overvåke urbefolkningen. Titalls demonstranter har blitt arrestert, slått og bitt av hundene til utbyggerselskapets sikkerhetsvakter. Flere demokrati- og menneskerettighetsforkjempere har meldt seg på saken. Bernie Sanders har appellert til president Obama for å stoppe utbyggingen. Den siste uken har det blitt utstedt arrestordre mot Amy Goodman fra nyhetsprogrammet Democracy Now!. Goodman rapporterte direkte fra overgrepene mot demonstranter i Morton County.

Droner og helikoptre brukes til å sjikanere og overvåke urbefolkningen.

Dakota Access. Motstanderen er selskapet Energy Transfer Partners. Når Dakota Access er ferdigstilt, skal den transportere 500 000 fat olje (ca. 80 millioner liter) hver dag. Selskapets managere sier at oljerørsledningen er den sikreste måten å frakte råolje på – det gjør at færre trailere og oljefrakttog vil krysse landeveien, og forhindre ulykker og eventuelle avsporinger.

hidatsa01Selskapets rørledning vil dessuten gjøre USA mindre avhengig av oljeimport. Det har vært den amerikanske regjeringens uttalte mål i årtier. Prosjektet koster 3,7 milliarder dollar. Halvparten av oljeledningen er allerede ferdig, og ved slutten av året skal den være klar for produksjon. Også bøndene i Iowa har tidligere protestert mot rørledningen – de er bekymret for drikkevannet. Men hittil har ingen klart å stoppe Energy Transfer Partners, og utbyggingen fortsatte. Så kom plutselig indianerne.

I begynnelsen var de små grupper med selvmalte plakater som samlet seg til bønnemøter. Etter hvert ble de flere og flere, de kom i bil og til hest fra alle kanter av USA. Representanter fra cirka 300 stammer og andre støttespillere utgjør nå en camp på til sammen 3500 mennesker. Naturvernforeninger støtter indianerne. Hollywood-stjerner som Susan Sarandon og Leonardo DiCaprio uttaler solidaritet og støtte på Twitter.

Rettsforhandlinger. På grunn av sikkerhetsrisikoen ble byggeprosjektet for noen uker siden midlertidig stoppet av sheriffen i Morton County. Allerede da hadde han arrestert og senere frigitt 30 demonstranter, blant dem høvdingen til Standing Rock Sioux-stammen Dave Archambault. «Selskapene og regjeringen vet nå at de ikke kan ignorere stammene slik de prøver med Dakota Access Pipeline,» sier han. Urbefolkningen mener at de har blitt forbigått under bevilgningsprosessen til rørledningen. Staten Nord-Dakota og hæravdelingen United States Army Corps of Engineers, som utfører utbyggingsoppdrag for statlige oppdragsgivere, har tillatt utbyggingen gjennom rask saksbehandling, uten å ta tilstrekkelig hensyn til indianernes rettigheter. Sammen med gruppen Earth Justice har indianerne klaget mot utbyggingsprosjektet. Den 9. september ble saken avgjort ved en domstol i Washington. Indianerne tapte. Minutter senere kommer kontrabeskjeden fra Obama-administrasjonen og justisdepartementet, samt departementet for Army and Interior. Utbyggingen blir midlertidig stoppet. Hva som skjer fremover, gjenstår å se. Indianerne kjemper videre.

220px-sitting_bull
Sitting Bull, Sioux-høvding

Indianernes kamp. Indianernes kamp i USA har vart lenge. I de nitti første årene etter USAs uavhengighet i 1783 inngikk den amerikanske regjeringen hele 370 avtaler med indianere fra hele landet. Alle ble brutt av amerikanske borgere. I 1871 bestemte kongressen at ingen flere avtaler skulle inngås med urbefolkningen. De ble totalt umyndiggjort frem til dags dato. Fra og med 1871 bestemte regjeringen plassering, størrelse, forminskning og administrasjonen av alle reservater, som i praksis var indianerfangeleirer. Indianerne ble betraktet som rasemessig underlegne og mindreverdige, motstand ble offisielt kontrollert og slått ned ved hjelp av matforsyning og utsulting. I dagens Standing Rock-reservat lever 8250 indianere. Reservatet var opprinnelig del av Great Sioux-reservatet, som omfattet hele den vestlige halvparten av staten Sør-Dakota. Siouxene flyttet til regionen fra Minnesota rundt 1776 etter at franskmennene hadde rustet opp Cree-indianerne, som den gang var fiender av Sioux-stammen, med geværer. I 1803 kjøpte USA hele området fra franskmennene som del av Louisiana Purchase. Etter Red Cloud-krigene i 1868 oppsto Great Sioux-reservatet gjennom avtalen ved Fort Laramie. Generalmajor Custers rettsstridige ekspedisjon til Black Hills-fjellene i 1874 førte til gullrush og ny krig. Etter nederlaget tapte indianerne Black Hills ved lov i 1877. Avtalen har til dags dato ikke blitt anerkjent av Sioux-stammen, ettersom det påkrevde trefjerdedels flertallet for avtalen av alle mannlige innbyggere ikke ble oppnådd. I 1889 ble Standing Rock sammen med andre mindre reservater utskilt av den amerikanske kongressen og forvaltet av Bureau of Indian Affairs som eget reservat. Det Sitting Bull-ledede opprøret i 1890 endte i massakren ved Wounded Knee. Sitting Bulls fjortenårige sønn ble myrdet og skutt sammen med faren i desember 1890.

Den norske bank. Tilbake til nåtiden: Energy Transfer Partners bedyrer at oljerørsledningen er tett og sikker. Men indianerne har en annen sak friskt i minnet: I slutten av juli i år lekket råolje ut i North Saskatchewan-elven i Canada fra en annen oljerørsledning. Indianerstammen James Smith Cree Nation føler at de har blitt overlatt til seg selv i møtet med det forurensede drikkevannet. Opprenskningsarbeidet etter utslippet tar tid. De skadelidende er alltid urbefolkningen, sier Standing Rock-siouxene. «Hver gang et prosjekt til fordel for nasjonen i denne størrelsesorden realiseres, oppstår det kostnader,» sier høvding Archambault. «Og disse kostnadene må urbefolkningen til slutt lide for.» Protestene tiltar. Sheriffen har imidlertid stengt alle veier til reservatet. Støttespillere må nå ta omveier for å komme frem til campen. Like fullt kommer det flere og setter opp telt. Indianerne har sendt et åpent brev til president Obama. En underskriftskampanje har samlet inn over 100 000 underskrifter. Unge stammemedlemmer har løpt 3200 kilometer fra reservatet og til Washington i protest. Indianerne samler inn pengestøtte til rettsforhandlingene og for drift og administrasjonen av campen. Det finnes til og med en egen radiostasjon, Spirit Resistance Radio. «Vi må holde sammen i fred og i bønn, og slik vil vi sørge for en bedre fremtid for våre kommende generasjoner,» sier høvding Archambault. Denne kampen skal kjempes uten at nytt blod skal spilles.

Hva har rørledningen med Norge å gjøre? DNB Norge er indirekte involvert ved å finansiere Energy Transfer, morselskapet til Energy Transfer Partners og samarbeidende selskaper med over 340 millioner dollar, ifølge DemocracyNow på nett.

 

 

---
DEL