EU er et solidaritetsprosjekt

UNGE STEMMER Nei til EU og Senterpartiet har i det siste kjørt en hard kampanje mot EØS-midlene Norge betaler til EU. Norge betaler omtrent 600 kroner per nordmann i året. Midlene går til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ifølge Nei til EU og Senterpartiet er dette helt unødvendig. Pengene kunne, ifølge dem, […]

UNGE STEMMER

Nei til EU og Senterpartiet har i det siste kjørt en hard kampanje mot EØS-midlene Norge betaler til EU. Norge betaler omtrent 600 kroner per nordmann i året. Midlene går til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ifølge Nei til EU og Senterpartiet er dette helt unødvendig. Pengene kunne, ifølge dem, blitt brukt på en betydelig bedre måte.
Kampanjen viser klart og tydelig at organisasjonene ikke bare er imot norsk medlemskap i EU – de er også imot at aktører i andre europeiske land skal jobbe for å styrke egne innbyggeres evne til å delta i politiske prosesser lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Demokratisk møtearena. Selv har jeg lenge vært klar på at EU ikke nødvendigvis er den eneste måten vi kan organisere Europa på. Denne debatten vil de neste årene gå sin gang blant de europeiske landene. Storbritannia skal frem mot 2017 diskutere sin deltakelse i det europeiske prosjektet. De neste dagene vil det også bli klart om Hellas fortsatt skal være med.
Samtidig bærer ikke denne debatten preg av et være eller ikke være for EU. Den kjennetegnes av en åpen diskusjon om unionens størrelse – ikke dens eksistens. Helt ytterst finner vi Nei til EU og Senterpartiet, som mener at EU er et elitistisk prosjekt som sluker penger på en brutal måte. På toppen av det hele sitter en kapitalistisk maktelite som bruker EU som et instrument til å sikre seg enda større rikdom og innflytelse.
På den andre siden befinner jeg meg. Jeg ser EU som en demokratisk møtearena der europeiske politikere kommer sammen. Etter slutten på andre verdenskrig har man brukt et møtebord heller enn en slagmark som møteplass, og man har brukt resolusjonsforslag fremfor stridsvogner for å få gjennom sine meninger. Av og til har vedtaket blitt som man ønsket, andre ganger ikke.

Velstandsutvikling. Så forskjellig virkelighetsforståelse kan man altså ha. Derfor er den siste tidens debatt rundt EØS-midlene en smule fjern for min egen del. De latviske fuglekassene har av Trygve Magnus Slagsvold Vedum blitt latterliggjort på samme måte som Nei til EU tidligere latterliggjorde det folkekjære agurkdirektivet. Ved å vinkle det på den måten vil selv de beste politiske vedtakene virke unødvendige.

Det som for oss er en selvfølge, er for andre en fjern drøm.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.