Er Donald Trump fascist?

Han spiller på frykten og undergangsstemningen som preger det amerikanske samfunnet. Men gir det mening å kalle ham fascist?

Foto: AFP

Han spiller på frykten og undergangsstemningen som preger det amerikanske samfunnet. Men gir det mening å kalle ham fascist?
Noen uttrykk skal man være forsiktig med. Vil man unngå inflasjon, eller simpelthen slippe å få for mange uvenner, bør man bare bruke uttrykkene når de helt opplagt er treffende. I politikken er det historiske grunner til å avstå fra en del talemåter. Det kan også være grunner knyttet til demokratiets krav om å vise normal høflighet og respekt for våre motstandere. Fascist er et sånt ord. Noen tenåringer slenger rundt seg med uttrykket uten å vite hva de sier. I en periode ble det hyppig brukt og misbrukt av venstresiden. Under hvilke betingelser kan det rettmessig brukes i dag?
Spørsmålet reiser seg med utgangspunkt i den amerikanske valgkampen, og særlig i forbindelse med den stadig mer aggressive retorikken fra republikanske kandidater som Ted Cruz, Carly Fiorina og ikke minst Donald Trump.
The Donald vil lukke landet for en bestemt religion. Han vil bygge en mur mot Mexico. Han sier til CNN at han liker å gå bevæpnet, og spøker med at han når som helst kan trekke frem revolveren. Han henvender seg til frustrerte og lavt utdannede arbeiderklassevelgere med løfte om dramatiske forandringer. Han synes å ha minimal respekt for forfatningen, spiller uhemmet på terrorfrykt og annen sosial angst, og fremstiller seg selv som den eneste som kan redde landet fra avgrunnen. Trump ser argumentasjon som en svakhet. Det som teller, er guts og handlekraft. The commander-in-chief skal være som en mektig CEO, en manager hevet over den demokratiske politikkens smålige krav om etterrettelighet og selvbegrensning. Uavlatelig spiller han på mistroen til Washingtons yrkespolitiske klasse. Hans valgkampmøter er støyende, nasjonalistiske seanser. Han ser ut til å fatte grunnleggende mistro til demokratiske styreformer generelt.

En fascistisk supermakt? Er Trump en fascist? Da kommentatoren Jeffrey Tucker brukte ordet i en artikkel i magasinet Newsweek i fjor sommer, virket det drøyt. Valgkampen hadde såvidt kommet i gang, og Trump-fenomenet virket ikke liv laga. Nå som Trump seiler opp som favoritt til å vinne nominasjonen, er påstanden blitt langt vanligere. Økonomen Paul Krugman har brukt f-ordet om Trump; New York Times’ lederskribenter har gjort det; og i demokratenes debatt den 19. desember i fjor sto den demokratiske kandidaten Martin O’Malley frem og brukte ordet. I de venstreliberale områdene av nettspekteret finner man en stadig sterkere strøm av beskyldninger om fascisme.
Så hvor alvorlig er dette? Kan det virkelig være mulig at USA er i ferd med å bli en fascistisk stat? En fascistisk supermakt?
Nei, vil mange kommentatorer si. Trump leder stort på meningsmålingene. Kanskje kan han vinne nominasjonsvalget. Imidlertid har han mange formidable motstandere. Folk som ikke er for Trump, er ofte sterkt imot ham. Relativt få usikre sentrumsvelgere vil kunne komme til å stemme på ham. Ingen blir president i USA uten å erobre de store sentrumsmassene.

Døra på gløtt. Dessuten vil han antagelig måtte møte den erfarne og velorganiserte Hillary Clinton. Om velgerne i begynnelsen av valgkampen tiltrekkes av ekstremene, er det en tendens til at de på valgdagen stemmer mer forsiktig. Uansett hva man mener om Hillary – at hun er kjøpt og betalt av Wall Street, at hun er korrupt, at man ikke kan stole på henne og så videre – vil hun fremstå som et tryggere valg enn den uprøvde Trump. Sist men ikke minst har Trump fremmedgjort store velgergrupper. Etter å ha gitt meksikanerne en merkelapp som forbrytere og voldtektsmenn, er det vanskelig å forestille seg at han vil få mange stemmer fra den viktige latino-kategorien. Det samme gjelder selvfølgelig muslimene. Om Hillary anses som tvilsom på grunn av sine forbindelser til Wall Street, er hun likevel en uhyre profesjonell politiker som gjør alt i sin makt for å unngå å fremmedgjøre velgergrupper.
La oss heller ikke glemme at Trump tilhører det øverste skiktet av de forhatte one percent-erne. Han er en uforskammet rik eiendomsmegler med en særdeles pussig hårsveis. Utvilsomt en både vulgær og autoritær mann.
Greit. Men hva om ISIS kommer med flere terrorangrep? Eller for den saks skyld: Hva om det blir en gjentagelse av det som skjedde i San Bernardino? En liten gruppe, eller kanskje ett eneste menneske, med virkelig eller imaginær tilknytning til en terroristorganisasjon, går ut og skyter noen uskyldige? Vil ikke da velgerne ile til «den sterke mann»?

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

2 kommentarer

  1. Dette var noe av det beste jeg har lest om Trump, ihvertfall på norsk. Er ikke enig i at det vil være lett for Clinton å vinne. Hun representer jo så til de grader det systemet som folk er misfornøyd med og personifiserer dagens nyliberalisme i større grad enn karikaturen Trump. Hans fremste våpen er personangrep og hun har et helt arsenal til rådighet. Hun er for tiden under etterforskning av FBI, kan ikke offentliggjøre hva hun sier til bankene, mottar penger fra alt som kan krype og gå av lobbyister og dessuten fra Trump selv for å gjeste hans bryllup, hyllet en tidligere KKK-leder og svertet kvinner som varslet om mannens ustyrlige seksualitet. Lista er mye lengre og han trenger ikke forholde seg til sannheten. Clinton vil fremstå som ansvarlig, men har null troverdighet, og arbeider akkurat nå hardt for å splitte sitt eget parti.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here