Fra Kiev: En ny tid for Ukraina?

«De ble skutt som dyr,» sier en av grunnleggerne bak bevegelsen Euromaidan, Olexandra Matviichuk, til Ny Tid. Myndighetenes strategi var å radikalisere dem som protesterte. Vi snakker om opprøret, de frivillige, regjeringen og russisk propaganda.

Fra Kiev. Foto: Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Nøyaktig to år etter at Euromaidan ble grunnlagt, møter Ny Tid en av dens grunnleggere i Kiev. På Maidan, der demonstrasjonene startet, ser vi hundrevis av kranser og fotografier av dem som ble drept av politiet. Det er markeringer, og her deles det ut priser til noen av de hundretusener av frivillige som ilte til den gang og støttet demonstrantene. Janukovitsjs regjering falt noen måneder senere, og situasjonen har bedret seg. Men folk mener den nye regjeringen også vil falle, da president og statsminister ikke har vist tilstrekkelig vilje til å etablere det reelle demokratiet som er ønsket.

Kiev2_DSC2837Olexandra Matviichuk, som i Kiev er styreleder for Center for Civil Liberties, nevner at Euromaidan ble opprettet rett etter de fredelige studentdemonstrasjonene: «I denne perioden jobbet vi 24 timer i døgnet med å bistå med advokathjelp, hjelpe de skadde, dokumentere overgrep og gi husvære til de interne flyktningene i Ukraina. Mer enn én million mennesker har rømt fra hjemmene sine på grunn av den væpnede konflikten. Når dere hører om Ukraina, er det ofte negative nyheter. Vær da klar over at energien bak Euromaidan økte bevisstheten til alminnelige mennesker, som nå prøver å gjenoppbygge landet. I vårt nettverk har vi over 100 advokater som jobber gratis natt og dag. Væpnede konflikter er selvsagt grusomme, men på grunn av dette har vi også muligheten til å endre landet raskere fordi flere deltar. SOS Euromaidan ga også folk fri rettshjelp. Hundrevis av skadde, fengslede og torturerte fikk gratis juridisk hjelp.»

«Jeg tror myndighetenes strategi var å radikalisere dem som protesterte.»

En rekke politiske fanger med pro-ukrainsk ståsted er fengslet i de russiske elle russiskdominerte områdene. «Vår kampanje ’Let my people go’ legges merke til internasjonalt, i Europaparlamentet og FN. I Russland har vi tretten, på okkuperte Krim sju. I Russland har man ikke rettferdige rettssaker. Vil man ha disse menneskene løslatt, er internasjonalt press på Russland det eneste som fungerer.»

Vold og tortur. Et eksempel på en politisk fange er filmskaperen Oleg Sentsov. Matviichuk forteller: «Han har organisert ikkevoldelige motstandsbevegelser mot okkupasjonen. Det er derfor Russland og Krim beskylder ham for å være terrorist. Sammen med to andre er han beskyldt for å være leder for en terroristgruppe, men det finnes ingen bevis som underbygger dette. De ødela en dør i et hus der pro-ukrainske aktivister ble holdt fanget. Vi har hørt at det foregikk tortur der, men det har vi så langt ikke klart å bevise. I anklagen mot dem het det at det å brenne døren var et forsøk på stoppe en tilbakeføring av Krim til Russland. Ved å ødelegge en dør? Det er tull. De bruker Oleg Sentsov som et signal om at selv fredfull motstand vil straffes med tiltale og fengsling,» sier Matviichuk. «På Krim fabrikkerer russerne forbrytelser, de stenger NGO-er og tillater ikke andre religiøse grupper enn Moskva-patriarkatet. Vi vet om vold, bortføring og tortur. Eksempelvis har vi en video med en krimtatar som møter opp til en fredelig samling på gata, mot russisk okkupasjon. Så kom Krims såkalte self defence. Krimtataren blir deretter funnet død, preget av tortur, drept som følge av å ha blitt stukket med noe skarpt gjennom øynene. Til tross for videobevis ble det ingen etterforskning. I de okkuperte delene av Krim finnes ingen rettssikkerhet.»
På spørsmål om hva slags innflytelse Russlands har i øst, svarer Matviichuk: «Den såkalte Folkerepublikken Lugansk, som Russland opprettet, er ingen republikk, men paramilitære grupper som i mars i fjor begynte å angripe folk. De likviderte aktivister og pressefolk for å oppnå kontroll. Russland bidro med soldater og våpen. Dette er dokumentert. Vi har spurt mer enn 160 mennesker som ble fanget av disse paramilitære gruppene. Halvparten av dem var militære, og halvparten var sivile. Vi fikk informasjon om 79 uoffisielle steder der folk ble anholdt og avhørt i de okkuperte områdene. Ifølge vitnemål vet vi at 86 prosent av de militære ble torturert, og om lag halvparten av de sivile. De militære brukte vold, elektrisitet, sult og voldtekt. I 44 av sakene ble vold og tortur under avhør utført av russiske militære eller russiske frivillige – ikke de lokale.»
Hvor enkelt er det her å snakke om at Russland står bak, da lokale paramilitære også kan ha egne interesser? Matviichuk svarer: «Dette er komplekst. Ledere av paramilitære grupper er også drept, også de som motsatte seg ordre fra russiske offiserer. Det er tydelig at Kreml ønsker å beholde den effektive kontrollen over disse paramilitære gruppene.»

Frivillige. Matviichuk har selv opplevd å være truet, da hun sto i hjertet av revolusjonen som ble påbegynt her i Kiev. «Alle var utsatt, også de som bare assisterte med mat. Under Euromaidan kom det hemmelige politiet til leiligheten min, og jeg kunne ikke returnere på flere uker. Jeg ble også bedt om å møte hos påtalemyndigheten som vitne, men når man kommer dit, blir man fortalt at man er mistenkt. Alle kan bli ofre for falske tiltaler, vold eller tortur.»
«Men for meg personlig var de dramatiske dagene i februar 2014 de mest skremmende øyeblikkene under Euromaidan. Folk begynte å ringe oss og fortalte at politiet skjøt ubevæpnede demonstranter. Våre frivillige kom til steder der folk var drept. Vi startet med å skrive ned hvem som var døde. Så ringte mannen min. Han fortalte at han var på Maidan, at han elsket meg, og tok farvel. Jeg elsker mannen min. Jeg ville be ham rømme, men jeg kunne ikke. For alle mennesker på Maidan hadde familie – så jeg fikk meg ikke til å gjøre det. Dette er veldig dramatiske minner for meg. Mannen min overlevde. Men vi måtte ringe mange og fortelle at familiemedlemmene deres var drept. Det var hardt.»
«Myndighetenes strategi var å radikalisere dem som protesterte – men de aller fleste protestene var fredfulle. Det forekom at enkelte gjorde voldelig motstand, men stort sett var det ikkevoldelige demonstrasjoner. Mange videoer viser mennesker som ble skutt, og som ikke hadde våpen. De ble skutt som dyr, selv om de ikke var noen trussel for politiet.»
«Vi vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke Janukovitsj hadde rømt landet. Jeg tror han rømte fordi deler av politiet begynte å nekte å utføre ordre. Dette har også vært en tragedie for politiet. Dette regimet, som tvinger politiet til å drepe demonstranter, sørget ikke engang for medisinsk utstyr til sine ansatte. De bryr seg ikke om noen mennesker uansett.»

Russland. Jeg ber Matviichuk forklare Russlands rolle i Ukraina. «Ukrainere beviser at vi ikke er en del av Russland, men at vi velger en europeisk fremtidsmodell,» svarer hun. «Ikke først og fremst et geopolitisk samarbeid, men et fokus på at menneskerettigheter ivaretas, med ukorrupte myndigheter som tar ansvar for folket. Jeg tror ukrainere er det eneste folket i verden som har gitt sine liv for europeiske verdier. Før Euromaidan jobbet min organisasjon Center for Civil Liberties tett med menneskerettighetsorganisasjoner fra Russland. De er veldig modige mennesker, for Russland er ikke noe demokrati – det er et korrupt land uten mulighet til å utvikle seg. Mens vi er i krig er det vanskelig å utvikle et demokratisk samfunnssystem. Russland går til krig mot oss, nettopp for å hindre dette.»

«Han var på Maidan, sa at han elsket meg, og tok farvel.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.