En gruvenæring for framtida?

Av: Olav Aga Engebøprosjektet er først ut i Regjeringens mineralsatsning. Dersom det å bruke fjorddeponi blir vanlig praksis for en ny norsk gruvenæring, vil flere fjorder stå i fare. Man kan spørre seg om regjeringen vil satse på en næring fra forrige århundre, eller legge til rette for framtidas gruveindustri. Og hva har verdens største […]

Ny Tid

Av: Olav Aga

Engebøprosjektet er først ut i Regjeringens mineralsatsning. Dersom det å bruke fjorddeponi blir vanlig praksis for en ny norsk gruvenæring, vil flere fjorder stå i fare. Man kan spørre seg om regjeringen vil satse på en næring fra forrige århundre, eller legge til rette for framtidas gruveindustri. Og hva har verdens største gruveselskap til felles med erkebiskop Desmond Tutu?

Irreversibelt. BHP Billiton er verdens største gruveselskap. Bedriften er ansvarlig for en av de største miljøkatastrofene i historien. Over en periode på 30 år slapp selskapet ut to milliarder tonn gruveavfall i Ok Tedi-elven i Papa Ny Guinea. Utslippet hadde enorme konsekvenser for urbefolkning, regnskog og økosystemet i elven.
Under én prosent av verdens gruver drives med sjødeponi. De aller fleste land har forbud. Utenom Norge tillater kun fire land å dumpe avfall i sjøen.
En mindre pålitelig kilde på god miljøstandard enn BHP Billiton må man lete lenge etter. Etter en lang historie med miljøsynder har likevel noen grenser blitt satt. Selskapet har sluttet å bruke elver og hav som avfallsplass for gruvene sine.
I årets statsbudsjett øker de blåblå bevilgningene til å rydde opp etter næringer som har behandlet fjorder som søppeldynger. Livet i fjorden kommer aldri tilbake dit det var før. Det er langt enklere å ikke forurense enn å rydde opp i etterkant.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.