Det er mulig å beskytte barn fra krigsdeltakelse

Rekruttering av barn og unge fra flykningbefolkningen i Jordan til den væpnede konflikten i Syria, viser noen av de særskilte beskyttelsesbehovene som aktualiseres i krigens nærområder. Hvordan kan vi forhindre at barn rekrutteres? I mars i fjor intervjuet jeg jordanske og internasjonale hjelpe- og sosialarbeidere, FN-personell, representanter for jordanske myndigheter og flyktninger fra Syria nord […]

Rekruttering av barn og unge fra flykningbefolkningen i Jordan til den væpnede konflikten i Syria, viser noen av de særskilte beskyttelsesbehovene som aktualiseres i krigens nærområder. Hvordan kan vi forhindre at barn rekrutteres?
I mars i fjor intervjuet jeg jordanske og internasjonale hjelpe- og sosialarbeidere, FN-personell, representanter for jordanske myndigheter og flyktninger fra Syria nord i Jordan. Som del av et forskningsoppdrag gjennomgikk vi også eksisterende dokumentasjon for å få oversikt over hva man faktisk vet om bruken av barn som soldater og i ulike «hjelpefunksjoner» for væpnede styrker og grupper i Syria siden krigsutbruddet.

Soldater og skjold. Rapporter om bruk av barn og unge i kamp og støtteroller for væpnede grupper i Syria, kom allerede i 2011. Disse rapportene var primært knyttet til opposisjonsgrupper. Regjeringsstyrker og militser knyttet til Assads styrker har ikke gått fri, men anklagene mot disse har i større grad vært knyttet til andre menneskerettighetsbrudd mot barn – spesielt drap, lemlesting, seksuelle overgrep, tortur og bruk av barn som skjold. Free Syrian Army (FSA) var blant de første som ble rapportert å rekruttere barn som soldater. Etter en tid kom andre til, spesielt Jabhat al-Nusra, grupper under Syrian Islamic Front, kurdiske grupper i Syria, samt ISIS. Det er vist at gutter ned til 15 år er brukt som soldater, mens 14-åringer er brukt som bærere i ulike opposisjonsbrigader. Etter at grenseområdene til Irak ble et hovedområde for krigen, er det vist at gutter i 15-årsalderen har blitt tvangsrekruttert av ISIS og brukt i fremste linje under angrep.

Sårbarhet. Nord i Jordan er det ikke tvangsrekruttering som er det slående. I samtaler med flykninger og hjelpearbeidere fremgikk det at mange syriske kvinner slet med å stoppe sønner fra å reise tilbake til Syria. Vi snakket med unge gutter som var i jevnlig kontakt med sine fedre og brødre under beleiring i Homs. Mange følte at de burde bistå sine nære.
Når væpnet konflikt trekker ut, rekrutteres det ofte blant yngre. Cirka 60 prosent av de syriske flyktningene i Jordan er under 20 år. Barn beskyttes ofte i uformelle sosiale nettverk når de flykter med familie, men når flykningene spres geografisk, forvitrer slike sikkerhetsnett.

FNs forpliktelser. Barns krigsdeltakelse bryter med en rekke internasjonale konvensjoner. Blant disse er FNs barnekonvensjon og ILOs konvensjon om «de verste former for barnearbeid» (nr. 182), som forbyr rekruttering og bruk av personer under 18 år til væpnet konflikt, også i støtteroller.
FN er forpliktet av et todelt mandat: På den ene siden forpliktelsen til å yte humanitær bistand og serviceytelse til folk i nød, som innebærer å gi medisinsk hjelp, mat og husrom. På den andre siden forpliktelsen til å gi beskyttelse, som i denne sammenhengen betyr beskyttelse mot grove brudd på menneskerettighetene – som tortur, drap og etnisk rensing. Med sitt obligatoriske beskyttelsesmandat skiller FN seg fra frivillige humanitære organisasjoner.

Rekrutteringen av barn til væpnede grupper i Syria viser at FN sliter med å beskytte flyktninger i nærområdene.

Bruk av barn i væpnet konflikt er et grovt menneskerettighetsbrudd. Rekrutteringen av barn til væpnede grupper i Syria viser at FN sliter med å beskytte flyktninger i nærområdene. Mer generelt er iverksettelse av formelle mandater for beskyttelse gjennomsyret av dilemmaer både for jordanske myndigheter og for FN-systemet.

Begrensninger for beskyttelse. Etter press fra USA og Saudi-Arabia har Jordan vedtatt nasjonale antiterrorlover som gjør det straffbart å gå inn i ekstremistiske islamistiske grupper som kjemper utenfor Jordans grenser – uansett alder på de som verves. Free Syrian Army er ikke anerkjent som en terrororganisasjon, men Jordan har undertegnet internasjonale avtaler som forplikter til å motarbeide barns rekruttering til væpnede grupper. Jordanske myndigheter har juridisk ryggdekning for å undersøke omstendighetene rundt konkrete tilfeller av unges tilbakereiser til Syria. Men Jordans grensekontroll er begrenset, og veiene som leder tilbake til Syria, er av flere grunner åpne.
Flyktningleirer skal ikke fungere som rekonvalesentleirer for soldater som så returnerer til kamp. Enhver aktivitet som truer en leirs status som et nøytralt humanitært område, er et problem. All rekruttering i Jordan til væpnede grupper i Syria er sensitivt fordi det synligjør sympatier og alliansemønstre som er vevd inn i større regionalpolitiske dragkamper: Man sanksjonerer rekruttering til noen grupper, men ser gjennom fingrene med andre.

Balansegang. Når UNHCR skal yte tjenester til flyktningene, er de avhengige av å samarbeide med jordanske myndigheter og med politi som har ansvar for sikkerhet både i og utenfor leirer. UNHCR balanserer mellom å opprettholde et godt samarbeid med politi og samtidig etterleve sitt beskyttelsesmandat. Det er ikke lett å skape et positivt samarbeidsklima hvis det ledsages av kritikk av myndighetenes unnlatelsessynder – spesielt når disse innebærer brudd på internasjonale konvensjoner. Dette legger klare begrensninger på FN-organisasjoners mulighet for beskyttelse.

Hva teller? FN-organisasjoners beskyttelsesarbeid har bestått i holdningskampanjer i og utenfor leirer, der væpnede grupper oppfordres til ikke å rekruttere mindreårige, og der foreldre frarådes å sende sine barn i kamp. UNICEF har etablert såkalte «barnevennlige soner» med lekeapparater. Innenfor Zaatari-leiren overvåker UNICEF beskyttelsen av barna ved hjelp av standardiserte rapporteringsredskaper. Men undersøkelser gjennomføres ikke jevnlig, og man overvåker ikke de arenaene hvor barn deltar i det daglige.
FN har få sterke hjelpere i arbeidet med å ære sitt beskyttelsesmandatet. Sentrale FN-personer vi snakket med, uttrykte at et hardt effektivitetspress setter FNs todelte mandat – beskyttelse og bistand – under press, og at det er beskyttelse som taper. Det er lettere å dokumentere effektivitet gjennom å fortelle hvor mange pledd og telt som er fordelt, enn det er å dokumentere hvor mange udåder som er forhindret.
Det er mulig å begrense rekruttering av barn og unge til krigshandlinger fra naboland. Dette er fremgangsmåten:
Utvikle permanente tilsynsmekanismer. Disse bør etableres i tilknytning til serviceytelse, både innenfor og utenfor leirer, nærmere bestemt til de utdanningstilbudene som har blitt standard i forbindelse med humanitære kriser. Kapasiteten i skoletilbud må økes utenfor leirene.
Undersøke de ulike rekrutteringsmønstrene (tvang, egen verving, økonomiske insentiver) slik at man kan etablere tilpassede hjelpetiltak, målrette innsats og mobilisere relevante partnere – innen politi, grensekontroll, skole og  helsesystem.
Undersøke kjente tilfeller av rekruttering og tilfeller der mindreårige flykninger blir borte.
Systematisk organisere tjenesteyting rettet mot barn på en måte som motvirker rekruttering ved å styrke rehabilitering og utdanningstilbud, og etablere insentivordninger for å holde barn og unge i skolen.
I siste instans er det myndighetene i de landene hvor flyktningene oppholder seg, som har det overordnede ansvaret for beskyttelse. Men det internasjonale samfunnet og de enkelte giverland kan støtte opp ved å kreve at midlene de gir skal knyttes til beskyttelse. Det å få mest mulig ut av bistanden er et større spørsmål enn å øke servicenivået. Norske myndigheter og andre givere bør derfor kreve at midler til flykninger faktisk distribueres på en måte som kobler bistand til beskyttelse.


Sommerfelt er seniorforsker ved Forskningsstiftelsen Fafo.
tone.sommerfelt@fafo.no

---
DEL