De mest alvorlige fortielser

Med Ståle Eskelands død den 26. desember 2015 har Norge mistet en viktig alternativ stemme i utenriks- og sikkerhetspolitikken. 

Ny Tid

Ståle Eskeland var en strafferettsprofessor med stor interesse for de internasjonale forbrytelsene. Han arbeidet med fredsrett, retten og plikten til fred, og omtalte selv De mest alvorlige forbrytelser (Cappelen Damm, 2011) som sitt hovedverk. I denne boken tar Eskeland for seg de store internasjonale forbrytelsene – krigsforbrytelser, forbrytelser mot freden, folkemord, tortur – og den inneholder juridisk gjennomgåelse av rettstilstanden i både norsk og internasjonal rett. Han trengte ikke gå langt for å finne praktiske illustrasjoner, men påviste at sittende norske politiske og militære ledere hadde ansvar for krigsforbrytelser.

Screen Shot 2016-01-13 at 16.26.48I det siste halvåret av sitt liv hadde han gleden av å se en offentlig diskusjon om Libya-krigen. Når vi nå minnes hans liv og virke, kan det være grunn til å ta frem litt av det Eskeland skrev om Libya-krigen allerede i 2011:
«Kort tid før boken går i trykken, ble Norge deltaker i en ny krig, denne gangen i Libya. Med hjemmel i Sikkerhetsrådsresolusjon 1973 (2011) sendte Norge 19. mars seks F-16 jagerfly til regionen. Formålet er å beskytte sivile som gjør opprør mot Libyas diktator Muammar Gaddafi. Folkerettslig var dette i orden, siden det foreligger FN-mandat. Men det kan reises spørsmål om bombing av byer ligger innenfor mandatet. Dessuten ble beslutningen om å sende fly truffet uten formelt vedtak i regjeringen, men i telefonsamtaler mellom medlemmer av regjeringen og sentrale stortingspolitikere. Dette er i strid med Grl. § 28 som stiller krav om at ’Sager af Viktighed’ skal avgjøres av Kongen i statsråd, det vil si av regjeringen i møte under Kongens ledelse.

Eskelands bok ble møtt med den maktglade taushet som er blitt det faste svar på ubehagelig kritikk.

Norges deltakelse i krigen i Libya føyer seg inn i et mønster: Det er blitt rutine at Norge går til krig uten at de rettslige grensene som følger av Grunnloven og folkeretten tas på alvor. [Folkerettsjuristen] Simma Brunos advarsel om at folkerettens snevre grenser for å bruke militær makt er truet mer enn noen gang før i FNs historie, ser man få spor av dagens norske utenriks- og sikkerhetspolitikk.»

Eskeland bruker tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) som eksempel på det manglende samsvaret mellom vakre programerklæringer og praktisk politikk:

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.