|
|
|
Det er umulig å diskutere overvåkningssamfunnet uten å henvise til George Orwells roman 1984 som kom ut i 1948. I hans samfunn er Store Bror, statsmakten, en totalitær makt som overvåker den enkelte døgnet rundt.
Men Orwells roman er totalt utdatert, for
skrekkscenarioet han presenterte like før 50-tallets kommunistjakt satte inn var
ren science fiction. I dag er det virkelighet. Vestlige stater har selvfølgelig
ikke blitt totalitære overvåkingsregimer, men teknologien er der. Muligheten er
til stede.
George Apenes, direktør i Datatilsynet, har sagt at den
største utfordringen som truer oss er at Lille Bror ser oss. En myriade av små
og store elektroniske spor som lagres i databaser, og som den enkelte har lite
kontroll over. Vi vet at den private overvåkingen i Norge er ute av kontroll og
at politiet de siste årene har fått flere fullmakter til å drive blant annet
telefonavlytting.
Nå kommer et
nytt direktiv, fra Europas hjerte, som sender oss enda et steg på veien mot
overvåkingssamfunnet. I et nytt direktiv pålegger EU Norge å lagre
telekommunikasjonsdata i fra 6 til 24 måneder. Bloggeren Vox Populi formulerer det godt:
"Tenk deg at det
står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten
din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort
omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres
for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde
sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig
varmere strøk.
Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i
tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte,
hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen
befant seg. Og gjør det sammme med alle SMSene og MMSene dine."
Datatilsynets direktør Georg Apenes, snart personvernets siste barriere
i dette landet, skriver det slik:
"Samtlige personvernmyndigheter innenfor
EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den
Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert
privat sfære. Når det likevel blir innført i nasjonal lovgivning, skyldes det at
politikerne mener at hensynet til lov og orden må gå foran hensynet til de -
etter hvert åpenbart nokså gammelmodige - borgerlige
frihetsidealer."
Dette er de små skritts politikk mot et samfunn
hvor privatlivet sakte men sikkert forvitrer. For hvert steg kan politikerne
vise til gode intensjoner - begrense kriminalitet, samle data til forskning,
slåss mot terrorisme - men til sammen blir dette et massivt anslag mot retten
til et privatliv, min rett til å selv kontrollere hvilke opplysninger om meg som
registreres. Ingen hevder at et slikt register med nødvendighet kommer til bli
misbrukt, men faren er absolutt tilstede. At EU og norske politikere forsikrer
oss om at registrene bare skal brukes til å forfølge mennesker som har begått
alvorlig kriminalitet, er en liten trøst. Som Georg Apenes skriver er det som å
"konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål
i en av dem".
Unge Høyre har i snart ti år advart mot en
utvikling i retning av et overvåkingssamfunn. Høyres landsmøter har hver gang
valgt å dytte grensene enda litt lenger. Kanskje er det på tide at de
våkner...
Du kan skrive under på et opprop mot direktiver her.

Trond Giske representerer en eierstyring på avveie hvis han forsøker å regulere det Helge Lund skal kunne mene om oljeboring i Lofoten. Toppsjefer skal ikke la seg disiplinere av politikere, skriver redaktør Magne Lerø.
Les mer© Ukeavisen Ledelse, Ad Fontes Medier AS 2009 – ISSN 1891-2028
TELEFON Redaksjon: 22 31 02 10 – Abonnementsservice: 22 31 03 40