Lisboa-traktaten styrker Nei-argumenta

Etter at franskmennene og nederlendarane avviste EU-grunnloven har EU no vedteke ein så godt som identisk traktat, bare utan å gjennomføra folkerøystingar. Det einaste unntaket er Irland, kor utfallet er ope. Hovudinnhaldet i Lisboa-traktaten er at 68 nye politikkområde blir overstatlege. EU får fullmakt til å overstyre medlemslanda på endå fleire område. Spesielt innanfor utanrikspolitikken og justispolitikken får Brussel meir makt. Det vil sei at om Noreg blir med i EU vil me mista endå meir sjølvråderett enn me ville ha gjort i 1994.

Ein annan viktig endring er at maktforholdet mellom de store og små landa blir vridd. EU er allereie dominert av dei store landa, men styrkeforholdet blir endå skeivare med den nye traktaten. Tidlegare hadde dei mindre landa relativt sett fleire stemmar enn innbyggartalet skulle tilsei. Frå no av vil landa i Ministerrådet stemma i direkte forhold til innbyggartalet. Dette svekkjer ja-sidas argument om Noreg må ”inn for å påverka” ytterlegare, sidan me har under 1 prosent av EUs totale innbyggartal. I 1994 ville me hatt tre av 90 stemmer i EU sitt ministerråd, altså over 3 prosent.

Med Lisboa-traktaten flyttast endå meir makt frå medlemslanda til Brussel. Med det styrkast argumenta mot norsk EU-medlemskap ytterlegare. Alt i alt blir EU diverre ikkje betre, men verre, om den nye traktaten skulle bli ratifisert. Nettopp difor er det så trist at berre irane skal få stemma over dette. Men dei EU-positive regjeringane har lært av neia i 2005: Om dei spør folket , er faren for å få nei stor.