Bli kvitt hele banden!

Av Mimir Kristjansson — 12.05.2009 11:31

Opp som en løve og ned som en skinnfell er knapt dekkende for de rødgrønnes retrett etter sparkingen av Hydro-styreleder Jan Reinås. Knappe 8 millioner, i denne sammenhengen for småpenger å regne, var nok til at konsernsjef Eivind Reiten kunne kjøpe seg ut av opsjonsskandalen han og resten av Hydro-toppene hadde rotet seg bort i.

Fredingen av Reiten gir god grunn til å spørre seg om toppledere i offentlige selskaper nylig har fått status som en slags fredet dyreart.
Etter å ha snusket til seg og sine venner nærmere 230 millioner offentlige kroner er det nesten mirakuløst at Reiten fortsatt kan bli sittende som konsernsjef i et av våre største statlige selskap. Ingen andre grupper i samfunnet opplever noe i nærheten av den samme ettergivenheten fra sine arbeidsgivere dersom de skulle snike til seg noe fra kassa, ta med seg litt overflødige varer hjem eller stikke litt av pengene de får i egen lomme.

Grådighetskulturen blant norske ledere har altfor lenge blitt akseptert av det offentlige under påskudd av at vi trenger å tilby våre ledere gode lønnsbetingelser for at de ikke skal flykte til lignende stillinger i utenlandske selskap. Altfor få av våre foregående næringsministre har stilt det logiske spørsmålet om hvorvidt norske toppledere egentlig er så ettertraktet og har så mange utenlandske tilbud som de skryter på seg i lønnsforhandlingene. Og enda færre har våget å spørre seg om vi er tjent med å ha et ledersjikt i offentlige selskaper som utelukkende er motivert av grådighet, og ikke av samfunnsansvar.

Jeg håper den rødgrønne regjeringen får blod på tann av å sparke Reinås, og lar pisken svinge over hele spekteret av grådige toppledere i offentlige selskaper. Med en kommunesektor der eldre må ligge på gangen, skolene forfaller og fritidsklubber må stenge ned har vi rett og slett ikke råd til å holde oss med et toppledersjikt som er mer opptatt av å mele sin egen kake enn å ta samfunnsansvar.