Om jeg har tenkt på hva jeg får i pensjon? Nei, egentlig ikke, og det er jeg ikke alene om. Spør en skoleelev, en student og et ungt par om det samme, og svaret vil være at det er andre spørsmål som haster mer: Får jeg sommerjobb i sommer? Hvor mange timer kan jeg jobbe hver måned uten å miste stipend?  Leie eller kjøpe? Lista er lang over bekymringer som kommer før i køen. Derfor ble ingen overrasket da Opinion tidligere i vår la fram en undersøkelse som viste at jo yngre du er, dess mindre interesserer du deg for pensjon. Å planlegge noen måneder eller år fram i tid er for de fleste oppgave stor nok, og det blir rett og slett ikke tid til å bekymre seg for en pensjonisttilværelse som ligger 30-40 år fram i tid.

AFP-saken snudde opp ned på min bekymringsløse framtidsoptimisme. Regnestykke etter regnestykke viser at forliket mellom NHO, LO og regjeringa gir en AFP-ordning som er mye dårligere enn den gamle. Og vel så skummelt er det at den nye AFP-ordninga viser seg å kun være toppen av isfjellet. For det er ikke bare ny AFP som vil gi dagens unge en solid pensjonsbaksmell. Hele den nye pensjonsreformen betyr for oss unge mindre pensjon og lengre opptjeningstid, kort oppsummert.

I Frankrike, Nederland og Hellas demonstrerte millioner mot tilsvarende angrep på pensjonen deres. I Norge ble pensjonsreformen kjørt gjennom før valgkampen i 2005. Akkurat som med den nye AFP-ordninga, skjedde det ved hjelp av hersketeknikker og orwellsk nytale som gjorde det mulig for Jens Stoltenberg å si at alle skal få mer, samtidig som de samlede pensjonsutgiftene skulle bli mindre. Det bør gå en alarm hos folk når Jens Stoltenberg sier at alle skal få mer. Denne saken er intet unntak, for i den nye pensjonsreformen vil du nemlig tape for hver krone du ikke tjener. Med det i bakhodet kan det være lurt å notere seg et par ting. Vi har fremdeles et kjønnsdelt arbeidsmarked, hvor kvinner tjener mindre enn menn og jobber mer deltid. Det er fremdeles sånn at man blir diskriminert om man heter Ali og ikke Ola, og arbeidsmarkedet har ennå ikke nok plass til dem som ikke kan yte 110 prosent. Og nå når vi selv skal være vår egen pensjonssparebøsse, vil selv ett år med studier i utlandet betyr et år mindre pensjonsopptjening. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvem som blir taperne i det nye systemet.

I dagens politiske landskap er det så godt som ingen vilje til å ta omkamp på pensjonsreformen. Det eneste partiet som ønsker å droppe hele pensjonsreformen er Rødt, i tillegg til Frp, som synes den er for snill. SV har ingen intensjoner om å svikte pensjonsreformen og har med resten av den rødgrønne regjeringa nå sneket seg unna regjeringens løfter om en fullverdig AFP, og dermed ødelagt den siste skansen arbeidstakerne hadde mot kuttene i folketrygden. Kampen for AFP er fortsatt viktig, selv etter det nedslående resultatet fra uravstemminga i LO. En like god AFP-ordning som i dag vil kunne skjerme tusenvis av arbeidsfolk fra de verste pensjonskuttene. Roar Flåthen forsikrer oss om at i 2017 kan vi forhandle om dette igjen. Mitt tips til Roar er at han vil merke at ungdom ikke kommer til å vente i ti år på å gjøre noe.

Opinions undersøkelse viste at unge bryr seg mer om lønn enn om pensjonsordninger. Jeg tror at undersøkelsen ville sett helt annerledes ut dersom flere unge var klar over hvor mye de risikerer å miste. De største taperne med den nye pensjonsreformen er uten tvil dagens unge arbeidstakere. Pensjon er viktig for ungdom. De vet bare ikke om det enda.