Muslimenes sanne ansikt

Religionshistoriker og førsteamanuensis Kari Vogt ved Universitetet i Oslo og Høyrepolitiker Afshan Rafiq er enige om ar boka “Who speaks for Islam” burde vært mer omtalt.

Foto: Anders Knudsen

En fersk, global meningsmåling viser at verdens muslimer er mot terror og for likestilling og demokrati. Men hvorfor får vi ikke vite om det? En ny generasjon muslimske nordmenn står her fram og forteller hva de egentlig mener om USA, Al-Qaida og sharia. I mediehverdagen frontes verdens muslimer av Osama bin Laden og terrorister. Nå har Jordans dronning Rania startet et YouTube-oppgjør med mytene. Hennes syn bekreftes av en ny undersøkelse fra Norge.

11.04.2008 00:00 – Av Jørn Støylen

[moderate] Visste du at en ny, global undersøkelse dokumenterer at 90 prosent av verdens 1,3 milliarder muslimer faktisk er moderate? Ikke? Du er ikke alene. Hadde det derimot handlet om noe negativt om muslimer, ville sikkert alle visst om det, fordi det ville ha stått om det i alle aviser som en forsidesak. Hvorfor?

Denne ensidige dekningen har også dronning Rania av Jordan lagt merke til. 31. mars sendte hun ut en melding om at hun har startet en global nettdebatt om dagens stereotype bilder av den arabiske verden på nettstedet You Tube. Der ber hun folk sende inn sitt syn på muslimer, arabere og Midtøsten. Målet er å bli kvitt misforståelser, presentere den virkelige arabiske verden og få folk til å se mangfoldet og ikke bare en gjeng terrorister og kvinneundertrykkere.

Skaper nyansering

Rania kjenner lite til den norske mediedebatten. Men hennes populære YouTube-debatt er aktuell også her hjemme: De siste ukene har Muhammed-karikaturer, protester og rettssaken om terrorangrep på den jødiske synagogen igjen preget nyhetsbildet. Hvordan er hverdagen for den nye generasjonen av norske muslimer? Ayaz Hussain (25) er en av dem, han har startet sin egen dansegruppe, X-clusive:

– Jeg er med på å gjøre noe nytt og annerledes. Det har vært standard å studere jus og medisin blant pakistanere. Men vi blir ofte omtalt negativt i media, derfor ønsker jeg å vise frem en positiv side, sier han.

Dans er noe Hussain driver på hobbybasis. Det meste av hans tid går med til å spille i teater.

– Jeg spiller Omran, som er broren til Pia Tjeltas hovedperson, i teaterstykket Elektra. Og jeg har søkt på Oslo teaterskole og kommet til andre opptaksprøve. I tillegg har jeg tidligere vært elev ved teaterskolen Nordic Black, sier han.

Hussain er en av muslimene som er med på å nyansere det bildet samfunnet har av muslimer. Han hører man sjelden om i media. Men dette valgte det internasjonale meningsmålingsbyrået Gallup å gjøre noe med: Fra 2001 til 2007 har de gjennomført tidenes mest omfattende undersøkelse av holdninger blant 50.000 utspurte muslimer i 35 muslimske land. Utvalget representerer mer enn 90 prosent av verdens 1,3 milliarder muslimer.

For noen uker siden kunne Gallup Press dermed utgi boka Who Speaks for Islam? What a Billion Muslims Really Think, skrevet av professor John L. Esposito ved Georgetown University og Dalia Mogahed, senioranalytiker og leder av Gallups Center for Muslim Studies.

Boka handler om den tause majoriteten av muslimer som man ikke får høre særlig mye om i dagens mediedekning. Funnene av undersøkelsen viser at 93 prosent av verdens 1,3 milliarder muslimer er moderate. Sju prosent er politisk radikale som sier at de tolererte terrorangrepene mot USA i 2001.

De moderate muslimene fordømmer terrorangrepene i New York fordi uskyldige liv gikk tapt og sivile ble drept. 9 av 10 av verdens muslimer oppgir religiøse begrunnelser for sin motstand mot terroraksjonen. På den andre siden gir minoriteten med radikale muslimer politiske begrunnelser for å tolerere terrorangrepet på World Trade Center.

Forfatterne Esposito og Mogaheds funn viser altså det motsatte av hva som ofte blir påstått: Nemlig at det er de radikale som er religiøse, mens de moderate bare er de som er ikke-religiøse.

Den globale undersøkelsen viser i tillegg at muslimene beundrer demokratiet, likestillingen og teknologien i Europa og USA. Som kontrast: Da amerikanere flest ble spurt om hva de beundret ved islam, svarte de fleste «ingenting» eller «vet ikke».

Religionshistoriker og førsteamanuensis Kari Vogt ved Universitetet i Oslo er en av de få Ny Tid har snakket med som faktisk hadde hørt om Who Speaks for Islam? Hun har dog ikke fått lest den ennå.

– Det er påfallende at denne boka ikke omtales. Funnene bekrefter jo det andre undersøkelser har kommet fram til tidligere. Flere forskningsinstitusjoner har for lengst publisert store undersøkelser som bekrefter at flertallet av muslimer har moderate synspunkter, sier Kari Vogt.

Hun mener at dette er både en bevisst og ubevisst strategi fra medias side, fordi man ønsker å omtale et radikalt islam som jo i høyeste grad eksisterer.

– Media har spilt, og spiller fortsatt en stor rolle i å skape et fiendtlig bilde av muslimer. Media har en tendens til ensidig å fokusere på ekstreme fenomen. Slik blir media selv offer for en politisk agenda, påpeker hun.

Sharia mot korrupsjon

De fleste muslimer ønsker ifølge undersøkelsen sharia som styresett i sitt land. Espositos og Mogaheds funn setter imidlertid svarene inn i kontekst og forklarer dem: Begrunnelsen for sharia-ønsket er nemlig at de spurte muslimene vil bli kvitt korrupte regjeringer.

De som ønsker seg sharia som lovkilde, ser likevel for seg svært ulike ting, framheves det i boka. For noen kan det innebære at alkohol forbys, at statsoverhodet må være muslim, eller at det finnes juridiske instanser som benytter religiøs lov i familiesaker.

Muslimske kvinner mener at kvinner bør ha de samme juridiske rettighetene som menn. For eksempel å kunne stemme uten at familiemedlemmer har noe de skal ha sagt, å kunne ta enhver jobb de er kvalifisert til, også på det høyeste nivå i regjeringen. Selv i Saudi-Arabia, der regimet som det eneste muslimske landet ikke tillater kvinner å kjøre bil, mener 61 prosent av kvinnene at de bør få lov til det. 69 prosent av kvinnene ønsker å få stemme fritt, og 76 prosent sier at de skal kunne utføre arbeid de er kvalifisert til.

De fleste muslimske menn støtter opp om disse rettighetene og et flertall av saudiske menn mener at kvinner bør få kjøre bil på tross av at regimet har gjort det ulovlig.

Samtidig er muslimer opptatt av å bedre relasjonen til Vesten, viser målingene. Endringer må til både i egne og i vestlige land for å skape mindre konflikt, mener de fleste. Få muslimer mener Europa og USA må endre noe ved sin kultur for å skape en bedre relasjon, de legger vekt på politisk endring.

Hovedsaklig ønsker de at Vesten kan hjelpe muslimske land så de utvikler seg økonomisk, vise større respekt for islam, ikke blande seg inn i indre forhold i muslimske land, og spesielt vektlegger mange at Europa bør opptre mer rettferdig overfor palestinerne.

I Libanon har mer enn 90 prosent av de kristne og muslimene i landet stor respekt for den andre religiøse gruppen, på tross av at borgerkrig har herjet landet i flere tiår.

«Konflikt mellom Vesten og den muslimske verden er ikke uunngåelig. Det handler om

politikk, ikke om prinsipper», konstaterer Esposito og Mogahed.

Forfatterne understreker at slike meningsmålinger ikke kan fange mange av nyansene og forskjellene mellom muslimer i ulike land. Men de kan gi en grunnleggende oversikt, og skape større innsikt og forståelse mellom muslimer og

andre borgere i vestlige land.

– Boka Who Speaks for Islam? viser at bare sju prosent av verdens muslimer er radikale, hva mener du om det, Kari Vogt?

– Man kan diskutere disse prosentene, men det stemmer imidlertid at det store flertallet av muslimer er moderate. Det er ikke bare ikke-muslimske forskere som viser hvordan islambildet kan nyanseres, men også muslimske forskere som står på den moderate fløyen, men som ønsker reformer av tradisjonelt islam. De står heller ikke i fokus i mediene. Dette bidrar til å skape et skjevt bilde av islam og muslimer, understreker Vogt.

Høyrepolitikeren Afshan Rafiq, som ble Norges første innvalgte muslim på Stortinget, hadde heller ikke hørt om boka Who Speaks for Islam? Rafiq mener at mediene spesielt etter 11. september 2001 har formidlet at islam mest handler om terror og at det er imot likestilling.

– Da er det synd at slike fakta ikke kommer frem. Det er urettferdig mot muslimer flest. Det at denne boka ikke er blitt omtalt så mye i media, viser at norske medier gjør en altfor dårlig jobb, konstaterer hun.

Høyrepolitikeren mener at mediene ikke ønsker ikke å omtale den på grunn av at den bryter med de mytene den allerede har om muslimer.

– En rekke menigheter i Norge har blitt flinkere med å ha egne nettsider. De har også et ansvar å formidle slike fakta. Det er også min jobb som muslim å formidle dette videre, sier høyrepolitikeren.

Slik følger Rafiq opp det initiativet dronning Rania har satt i gang på YouTube, nemlig å formidle fakta og informasjon om nyansene og mangfoldet blant Norges og verdens muslimer.

Og slik går det også en tråd til den nye boka til Esposito og Mogahed. I sin bok Who Speaks for Islam? konkluderer de nettopp med at meningsmålinger og økt kunnskap er det som nå trengs for å gi folk flest grunnleggende innsikt. Og dermed skape større forståelse.

Del på Twitter Del på Facebook