Avviser Øst-Europa-kritikk

07.12.2007 00:00 – Av Dag Herbjørnsrud

[kald krig] Var SV og Ny Tid i årene 1975-89 for lite kritiske til regimene i Øst-Europa? Og for lite støttende overfor dissidentene som kjempet mot kommunistregimene?

Ja, mener Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden, som i denne ukas Ny Tid-kronikk tar et oppgjør med hva som ble sagt og skrevet i en periode hvor Ny Tid var eid av SV. Kronikken er basert på en artikkel i den nye boka Arbeiderhistorie 2007. De trekker blant annet fram sitater fra SV-høvdingen og teologiprofessoren Berge Furre.

– Det er klart både jeg og andre har sagt dumme ting opp gjennom årene. Min største feil var nok at jeg trodde at kommunistpartiene i Øst-Europa kunne la seg reformere. Min trøst er atGorbatsjov trodde det samme. Så jeg kan innrømme at vi tok feil i noe, men så fikk vi jo mye rett i annet, sier Furre etter å ha lest kronikken.

Furre irriterer seg imidlertid over at kronikken er «historieløs» og mangler viktig informasjon om Furres og SVs stadig økende kontakt med østeuropeiske opposisjonelle.

– Vårt utgangspunkt var alternativet «den tredje vei», som skulle være kritisk til både USA og Sovjet, der vi la vekt på å balansere inntrykket. Vi håpet og trodde hele tiden at de demokratiske og humanitære kreftene skulle vinne. Vi hadde økende kontakt med de opposisjonelle gruppene i Polen, Tsjekkoslovakia og DDR. Da Solidaritets Gdansk-opprør i Polen startet i 1980, var SV i front og hadde straks sin faglige sekretær på plass, påpeker Furre.

På kritikken av hans omtale av partimøtene til Romanias leder Nicolae Ceausescu, svarer Furre:

– Det ble en alminnelig begeistring for Ceausescu etter at han i 1968 styrket militæret for å forsvare seg mot en sovjetisk invasjon. SV hadde da en del kontakt, men vi fant ut at styret var galskap, så vi avviklet samarbeidet, omtrent samtidig UD.

– Er det på tide med mer debatt om hvordan venstresiden forholdt seg til opposisjonelle i Øst-Europa under den kalde krigen?

– Ja, det er et interessant tema. I Sverige og Danmark har jo dette skapt stor debatt. Men da må det analyseres, ikke være basert på politisk propaganda, svarer Furre, og viser til at Veiden er sentral i den høyrepolitiske tenketanken Civita.

Ny Tid-redaktør fra 1989 til 1991, Bernt Eggen, kjenner seg ikke igjen i gjengivelsene til Martinsen og Veiden.

– Min beskrivelse av Sakharov gjaldt hans opptreden i en spesiell debatt. I min tid var Kjell Arild Nilsen utenriksredaktør, og han var flink til nettopp å få opposisjonelle i tale.