Uenige om Mein Kampf-utgivelse

21.09.2007 00:00 – Av Haakon Flemmen

[ytringsfrihet] – Det er ingen prinsipielle grunner til at boken ikke skal gis ut. Men det er ikke viktig å gjøre det. Ingen lider overlast ved at denne boken ikke er å få tak i på norsk, sier Anders Heger, forlagsdirektør i Cappelen.

Forrige uke trykte Ny Tid et utdrag fra Adolf Hitlers bok i forbindelse med Nobels Fredssenters nye utstilling om ytringsfrihet. Odd-Bjørn Fure, forskningsdirektør ved Holocaust-senteret, ser gjerne at boken igjen utgis i norsk språkdrakt.

– Ja, den har enorm historisk betydning. Det er ingen tvil om bokens grunnteser ble til dype trosforestillinger hos nazistene, sier han og påpeker at boken også oppfordret til aktiv handling.

Verket ble oversatt til norsk av Eberhard G. Kern i 1941. Men fordi Kern var sympatisk overfor Hitler, mener Fure det trengs en ny oversettelse. Og med en innledning som setter teksten inn i en historisk sammenheng, kan dette gi folk økt forståelse av hvordan nazismen kunne få fotfeste, hevder han.

– Det er alltid fruktbart å meditere over ideer og hendelser som har fått katastrofale konsekvenser, sier Fure.

Ingen ytringsplikt

I dag er korte utdrag av teksten tilgjengelig på Cappelens nettsider for elever i videregående skole. Men forlagsdirektør Anders Heger har ingen planer om å gi ut hele verket.

– Man blander lett sammen retten til å ytre og plikten til å ytre. Vi har rett til å gjøre et sentralt kildeskrift som Mein Kampf tilgjengelig. Men jeg ser det selvfølgelig ikke som min forpliktelse som forlegger å gjøre det, sier han.

– Det ville være mye arbeid for en ren prinsippmarkering, legger han til.

Heger mener det er mange andre bøker det haster mer med å få utgitt på norsk.

– Ikke minst gjelder dette samtidig litteratur fra den arabiske verden. Disse bøkene er langt viktigere enn Mein Kampf for å forstå den verden vi lever i, sier han.

Anne Sender, forstander for Det mosaiske trossamfunn, frykter at en nyutgivelse vil inspirere til rasistiske handlinger.

– Mein Kampf er et skrift som direkte oppfordrer til overgrep mot en etnisk gruppe. Jeg synes ikke dette er riktig tid og sted for en utgivelse. Vi ser jo hvordan jøder utsettes for vold i dagens Norge, sier hun.

Har tro på offentligheten

Forskningsdirektør Fure er uenig i at man skal la være å gi ut boken i frykt for at den skal oppmuntre til overgrep.

– Da har man liten tiltro til fundamentet for norsk demokrati – for de lutrende mekanismer i den offentlige debatten og det sivile samfunn, sier han.

– Man kan godt få fram denne ideologien og disse tankene på andre måter. Så man trenger ikke trykke boken i sin helhet. Da står teksten alene uten motforestillinger – og slik kan den få nettopp den virkningen den er ment å ha, svarer Anne Sender.

Forstanderen tror riktignok den offentligheten kan håndtere en ny debatt om Hitler og Mein Kampf.

– Men jeg er redd for dem som ikke er en del av den offentlige debatten. De som står utenfor det opplyste ordskiftet er mer sårbare. Derfor må disse tankene settes i sammenheng og bli forklart i forhold til konsekvensene de har, sier hun.

Boken selges fritt i USA og flere andre land. Den er til og med utgitt på hebraisk i Israel. Men det forandrer ikke saken i Senders øyne.

– Noen samfunn er mer motstandsdyktige enn andre, hevder hun.

– Ikke viktig debatt

Men debatten om hvorvidt noen vil la seg inspirere til vold av Adolf Hitlers tanker er ikke blant de viktigste, mener Anders Heger.

– Det vil alltid være en slik risiko. Men debatten rundt utgivelsen av Osama bin Ladens taler er mer interessant enn å diskutere Mein Kampf i dag, sier han.

Etterkommerne av den opprinnelige oversetteren Eberhard G. Kern ønsker ikke å utgi den norske utgaven av boken igjen. En av grunnene er at de ikke vil bidra til å spre rasistisk propaganda. Boken er forbudt i flere land. Men den er tilgjengelig på internett – på blant annet svensk, tysk, fransk og engelsk. Både i USA og Storbritannia selges årlig flere tusen eksemplarer av Mein Kampf.