Hovmod for fall

Bush - Bush

Foto: Scanpix

31.08.2007 00:00 – Av Paulo Coelho

[rio de janeiro, brasil] De sju kardinalsyndene var opprinnelig åtte.

Ved kristendommens begynnelse ble disse dødssyndene skrevet opp av den greske munken Evagrius Ponticus (345-399), for å definere menneskenes viktigste negative tilbøyeligheter (det som er underlig, er at den aller mest alvorlige synden på Evagrius’ liste var «fråtseri» …). Alle disse kunne sende oss til helvete.

På 1500-tallet gjorde pave Gregor de første endringene på listen, da han la til misunnelse og slo sammen hovmod og forfengelighet. Listen ble skrevet om igjen på 1600-tallet, da melankoli ikke lenger var en synd og latskap kom inn i stedet. I dag har vi en liste som skal danne grunnlaget for mine neste spalter, basert på de sju dødssyndene hovmot, griskhet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Jeg vil framover skrive om hver av dødssyndene ut fra de mange måtene de er definert på.

Hovmod ifølge ordboka: Substantiv, nøytrum. Kommer fra det latinske superbia, som betyr arroganse, stolthet, innbilskhet, hovenhet.

Ifølge den katolske kirke: En tiltro til seg selv som går ut over alle grenser og setter seg over kjærligheten til Gud. Dette er et brudd på det første bud («Du skal ikke ha andre guder enn meg»), og det var denne sinnsbevegelsen som førte til englenes opprør og Lucifers fall.

I en Zen-fabel: Stormesteren fra Tofuku så at det var travelt i klosteret. Novisene løp til og fra, og de som arbeidet der, sto oppstilt for å ta imot noen.

«Hva hender her?» undret han.

En soldat kom til mesteren og ga ham et kort hvor det sto: «Kitagaki, guvernøren i Kyoto, har nettopp kommet og ber om en samtale.»

«Jeg har ikke noe å samtale med dette mennesket om,» sa mesteren.

Noen minutter senere kom guvernøren bort, ba om unnskyldning, strøk ut det som sto på kortet og ga det til mesteren nok en gang.

På kortet sto det: «Kitagaki ber om en samtale.»

«Vær så god,» sa Zen-mesteren fra Tofuku.

På et hangarskip: «OPPDRAG FULLFØRT». Banneret hang på krigsskipet USS Lincoln 1. mai 2003, da president Bush kunngjorde at de største militæraksjonene i Irak var over. Denne dagen hadde 217 amerikanske soldater mistet livet. Når denne spalten skrives, har tallet passert 2700.

For rabbi Adin Steinsaltz: «Når noen forsøker å finne ut hvem du er og bruker uvesentligheter til å sammenlikne, finner de en rekke tomme skall – som avhenger av hverandre for å gi mening.»

«Det er ikke riktig å definere seg selv som venn av Tom, sønn av Dick, en toppsjef i en bedrift som gjør ditt eller datt.» Alt vi oppdager på denne måten, er sider ved oss selv – sider som vanligvis er mørke og mangelfulle, av noen som forsøker å vise seg fram på andres bekostning.

«Det eneste forholdet man kan ha, er til Herren. Fra da av vil alt bli betydningsfullt, og vi åpner våre øyne for en større mening.»

Ifølge kirkefaderen Augustin (354-430): Hovmod er ikke storhet, men hovenhet. Når noe er hovent, virker det stort, men egentlig er det en sykdom.

Råd fra boka Tao Te King, skrevet av filosofen Lao Tzi (500-tallet før vår tidsregning): Det er bedre å ikke fylle glasset helt opp enn å forsøke å bære på det når det er fullt.

Skjerpes en kniv for mye, vil ikke eggen holde seg kvass.

Et rom fullt av gull og jade kan eierne aldri holde trygt.

Når rikdom og ære fører til hovmod, følger ondskapen like etter.

Når man gjør sitt arbeid og ens navn blir viden kjent, vil den vise tre tilbake i mørket når arbeidet er omme.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Sande Larsen