Et annet skjermbilde

STUDIO MALAYSIA - Nyhetsanker Veronica Pedrosa (t.v.) snakker med kollega Teymoor Nabili i studiet til Al-Jazeera i Kuala Lumpur, Malaysia. Al-Jazeeras engelskspråklige kanal får positiv feedback fra seere over hele verden - inkludert USA.

Foto: AP/ Scanpix

22.06.2007 00:00 – Av Dag Herbjørnsrud

[global-tv] «Jeg tror en internasjonal jødisk tv-kanal er en nødvendighet!»

12. juni erklærte den rike russiske senatoren Vladimir Sloutsker med disse ord at han planlegger å lansere en lansere en ny, global jødisk tv-kanal. Slik vil han utfordre blant annet Al-Jazeera International. Den opprinnelige arabiske kanalen har nemlig med sin nye engelskspråklige kanal siden 16. november i fjor har nådd ut til over 100 millioner potensielle seere verden over. Al-Jazeera er blitt beregnet som snart jevnstor med BBC World.

Samme dag som Sloutsker annonserte sine investorplaner i Moskva, lanserte den amerikanske Al-Jazeera International-reporteren Josh Rushing sin nye bok i Washington D.C. Tittelen sier det meste: Mission Al Jazeera: Build a Bridge, Seek the Truth, Change the World.

Dagens global-tv handler nemlig om, i tillegg til å bygge bruer, å ha en misjon for å endre verden. Det er kampen om sannheten det står om.

Den tidligere marinesoldaten Rushing prøver i sin bok ikke bare å gi et annet bilde av arabere og Midtøsten til amerikanere flest. Han prøver også å overbevise amerikanere om å ta Al-Jazeera mer i bruk for å fremme USAs interesser. Ikke uten grunn:

– For ti år siden fikk selv arabere Midtøsten-nyheter fra Europa. Nå er det motsatt: Nå er det vi som leverer nyhetene til Europa, uttaler Samir Shatara.

Han er den Oslo-baserte Norden-korrespondenten for arabiskspråklige Al-Jazeera (som betyr «øy»).

Den globale tv-kampen har slik trianglet Europa, Midtøsten og USA som sin kjerne. Ikke minst fordi den franske stat har kastet seg på tv-mediet. Den 6. desember 2006, bare tre uker etter Al-Jazeera begynte engelske sendinger med angloamerikanske stjerner som David Frost, ble France 24 lansert. Også den på engelsk, i tillegg til den franske versjonen.

Fra før har Russland i 2005 startet sin Russia Today TV, mens Kina siden 2000 har hatt sin CCTV-9: Begge kanalene presenterer verdensbegivenhetene på engelsk, 24 timer i døgnet, gratis på nettet, og med en tilsynelatende objektivitet – vel å merke verden sett fra Russland/Kina.

Tv på YouTube

Den nå avgåtte president Jacques Chirac var en av initiativtagerne til France 24. Mens emiren av Qatar står som garantist for Al-Jazeera, er det den franske stat som står som garantist her. Bakgrunnen for opprettelsen av kanalen ligger blant annet i dekningen av Irak-krigen i 2003. CNN og BBC World var da enerådende i Europa og USA med sin globale live-tv -dekning døgnet rundt. Franskmennene følte at deres perspektiver ble ignorert eller underkommunisert selv på CNN/BBC, som har ry for sin såkalte objektivitet. Men som France 24s toppsjef Alain de Pouzilhac [se eget intervju] har uttalt til The Guardian:

«Alle nyheter presenteres med det kulturelle perspektivet til den som rapporterer det.»

Dette seg også i France 24, som vektlegger kultur mer enn CNN/BBC. For ikke å si fransk kultur. Den franske nyhetskanalen, som når 75 millioner i Europa, Midtøsten og Afrika, har nemlig et grunnleggende mål om å fremme «franske verdier».

11. juni lanserte France 24 sitt siste strategiske trekk: De mest populære tv-sendingene blir lagt ut gratis på internett på den verdensledende videotjenesten YouTube. Slik svares det tilbake på Al-Jazeera International, som i april gikk tungt inn på YouTube med å legge ut sine sendinger der. Slik har tv-kampen på mange måter flyttet seg over til internett. Det viktigste blir ikke bare å vinne over seere på satellitt- og kabel, altså på tradisjonelle tv-skjermer. Det viktigste er å vinne lyd- og bildekampen, uavhengig av teknologisk plattform.

Og kampen foregår på flere språk, vel å merke først og fremst på verdens lingua franca: engelsk. France 24 legger sine nye sendinger på nettet ut både på arabisk, fransk og – selve erkefienden – engelsk. Slik er det ikke først og fremst en språkkamp, men en ideologikamp – en kamp om vinne fram med sitt perspektiv, sitt verdensbilde.

Global-tv i det 21. århundre er slik i bunn og grunn blitt et politisk spørsmål, pakket inn i journalistiske idealer om «objektivitet» og «balanse».

Postman og dødsmoro

Det er de yngre generasjoner som er hovedmålgruppen for de nye globalkanalene. Det viser ikke minst nettsatsingen. Og der har France 24 gjort det overraskende bra. I løpet av sin første måned fikk kanalens nettsted over tre millioner besøkende, mer enn dobbelt så mye som forutsatt. Ikke bare er France 24 blitt Frankrikes ledende internasjonale nyhetskanal, nettsidene er også blitt nummer tre i Tyskland og Storbritannia – bare slått av BBC og CNN –mens den er nummer fire i USA. I Japan er nettsidene til France 24 mer populære enn CNNs.

Ikke uten grunn var nettopp den eksplosive veksten i nye globale tv-kanaler hovedtemaet da European Training Association (EJTA) 15. og 16. juni arrangerte sin årlige konferanse i Paris. «Global tv: Towards a world-oriented training for global channels?» lød spørsmålet i hoveddebatten, der blant Russia Today og Al-Jazeera deltok.

«Vi morer oss til døde!» påsto på sin side den amerikanske medieprofessoren Neil Postman i 1985 – i en bok med samme navn. Postman påsto at den nye tv-kulturen vil medføre mer banal underholdning og manglende politisk innsikt.

Sommeren 2007 viser de siste milliardsatsingene på globale nyhetskanaler at Postman tok feil. Problemstillingen nå er snarere om vi informeres til døde? Det er ikke mangel på politisk informasjon som er problemet på tv-kanalene, men snarere overdoseringen av dem.

Nylig ble det klart at også Afrika vil ha et ord med i laget om hvordan den globale mediebildet skal se ut. 7. juni ble den pan-afrikanske tv-satsingen til den sør-afrikanske statskanalen South African Broadcasting Corporation (SABC) offentliggjort. Innen april 2008 skal SABC News International sende 24 timer i døgnet med nyheter. En forsiktig åpning blir det 20. juli, da kanalen vil starte med live-sendinger fra kanalens seks korrespondentkontorer: I Kenya, Kongo, Washington, New York, Brüssel, Senegal og Nigeria.

SABC News kan sees som et svar på den amerikanskeide CNBC Afrika, som startet døgnbaserte sendinger på det afrikanske kontinentet i juni.

«Et av våre viktigste kjennetegn blir å fortelle den afrikanske siden, samtidig som vi bringer det globale perspektivet til historien», forklarer Peter Ndoro, sjef for Corporate Communications hos CNBC Afrika, til Biz Community.

Som SABC skal de betone den reelle positive utviklingen på det afrikanske kontinentet, i kontrast til de dystre katastrofebildene som europeiske og amerikanske medier generelt presenterer.

Alternativ til eurosentrismen

Slik er det en parallell både til France 24 og Al-Jazeera English: Alle har de entret den globale tv-kampen fordi de har en agenda, en bredere visjon, en dypere misjon. De skal vise et alternativ til den anglo-amerikanske selvforståelsen. Og – unntatt France 24 – de skal vise et alternativ til eurosentrismen. De afrikanske kanalene har vært tydelige på at de nettopp skal være «afro-sentristiske», og brukt det som en hedersbetegnelse.

Al-Jazeera har på sin side reklamert med at de skal bringe «den ene siden, og den andre siden». Det inkluderer også å vektlegge israelske og amerikanske kommentarer. Når Al-Jazeera i tillegg har vektlagt menneskerettigheter og demokrati i Midtøsten, samt bedrevet kritisk journalistikk på Irak-krigen, har kanalen kommet i den noe merkelige posisjon av å være forbudt eller sterkt kritisert av regjeringene i både Iran, Irak, Egypt og USA.

Betegnende nok er den mest populære Al-Jazeera-sendingen på Youtube, med over 50.000 treff, et kritisk innslag om behandlingen av en kvinne som konverterer fra islam til hinduisme i Malaysia.

Spørsmålet er i hvilken grad Al-Jazeera English, med sitt hovedkontor i Doha, Qatar, likevel kan anklages for ubalansert journalistikk? En vurdering å merke seg er uttalelsene den danske utenriksministeren Per Stig Møller, fra Det Konservative Folkeparti, ga til Danmarks Radio i mai.

«De er rimelig nøytrale, og så produserer de mange internasjonale nyheter som vi ellers aldri ville hørt om. De er bedre enn Danmarks Radio og TV2. De er også bedre end BBC og CNN», sa utenriksminister Møller til det danske folk.

Den konservative politikeren påpekte at han var en fast titter på Al-Jazeeras tv-nyheter hver dag klokka 18.

Her er det vel å merke snakk om den engelske versjonen av Al-Jazeera. Den arabiske regnes som tøffere og mindre mainstream, mindre opptatt av det globale perspektivet. Uansett viser Møllers uttalelser at de nye globalkanalene tas på alvor – og gir direkte innflytelse ved å påvirke selv konservative politikere i Danmark.

76 millioner seere for BBC

Ikke uten grunn har både USA og Saudi-Arabia svart på utfordringen fra Al-Jazeera ved å lansere de nye pan-arabiske tv-kanalene Al-Hurrah og Al-Aarabyia. Også russerne har nå kastet seg inn i kampen om å vinne arabiske hjerter og sinn: 4. mai startet Rusiya Al-Yaum, den første russiske TV-nyhetskanalen på arabisk, med sendinger fra Moskva. Bak satsingen står RIA Novosti, som i desember 2005 startet Russia Today TV – kanalen som gir det russiske nyhetsperspektivet, men på engelsk.

Også BBC World har det siste året skiftet fokus til mer dekning av Midtøsten. BBC har da også en troverdighet i store deler av verden som det er vanskelig å rokke ved. For afghanere er BBCs nettsider på farsi de kanskje mest populære og troverdige når de skal finne siste nytt fra hjemlandet. BBC radio har hele 60 prosent av lytterne i Afghanistan.

Målingene fra mai viser at også BBC TVs internasjonale publikum bare øker, tross den nye konkurransen fra France 24 og Al-Jazeera. BBC World TV vokste med 17 prosent til 76 millioner seere.

I sum viser dette at de globale tv-kanalene kanskje ikke først og fremst konkurrerer mot hverandre, men vel så mye mot de mer nasjonale og lokale tv-stasjonene i de ulike landene. Slik at det blir en kamp mellom det nasjonale og det internasjonale perspektivet.

Men det betyr ikke at det blir noen lett jobb for Russlands Vladimir Sloutsker å lansere sin internasjonale, jødiske tv-kanal. Det viser seg nemlig at han får konkurranse fra USA. Amerikanske Phil Blazer har, med 30 års erfaring med jødisk tv fra California, nylig lansert sin nye kanal Jewish Life. For noen uker siden var Blazer i London. Han fortalte da at han planlegger å starte sendinger i Europa i løpet av 2007.

Kampen om det globale tv-publikummets har så vidt begynt.

– Bullshit av CNN

Presidenten i France 24, Alain de Pouzilhac, kritiserer Norges utelatelse av den franske globalkanalen.

– CNN og BBC presenteres ofte som objektive observatører av globale hendelser, slik blant annet NRK-kommentator Erling Lægereid har gjort den siste uka. Hva synes du som France 24-sjef om slike påstander?

– Det er totalt bullshit. Ingen nyhetskanaler er objektive. CNN ser verden «the American way», mens BBC presenterer verden sett fra det gamle imperiet. Ingen av dem var nøytrale i Irak-krigen. De er begge såkalt ærlige kanaler, slik Al-Jazeera og France 24 er, men ikke objektive, sier France 24s president Pouzilhac til Ny Tid på telefon fra Paris.

Han er svært fornøyd med seertallene etter et halvt år på lufta verden over: France 24 har 80 prosents oppslutning i Algerie, 57 prosent i Senegal og 39 prosent i Italia. Toppsjefen forteller stolt at hans kanal nå er nummer én i Algerie, Senegal og Frankrike, samt nummer tre i Storbritannia og Italia.

– Det synes å være en likhet mellom Al-Jazeera og France 24 når det gjelder å vise verden fra et ikke-angloamerikansk ståsted?

– Ja, det stemmer, vi presenterer begge et alternativt verdensbilde på engelsk. France 24 står i opposisjon til Washington D.C. Samtidig står vi mellom CNN og Al-Jazeera, ved at vi har den demokratiske friheten som også de angloamerikanske land har.

– Hva synes du om at Riks-TV i Norge har ekskludert France 24 fra grunnpakken i det digitale bakkenettet til høsten?

– Det er en stor feil av Norge. France 24 på engelsk burde være et helt naturlig valg. Men vi skal jobbe med å få tilgang til Skandinavia utover høsten, uttaler

Pouzilhac.

Dag Herbjørnsrud skrev i 2004-2005 kommentarer for de engelskspråklige nettsidene til Al-Jazeera.